Naturalistisk feilslutning
Posted on | July 13, 2009 | No Comments
Naturalistisk feilslutning (engelsk: naturalistic fallacy) er å trekke den slutning at det som er naturlig er også godt, moralsk riktig, eller ønskelig. Et eksempel på en naturalistisk feilslutning er å trekke slutningen at dersom det er naturlig for mennesker å ønske blodhevn så bør ikke samfunnet forhindre folk i å begå dette.
Det påstås ofte av opponenter at evolusjonspsykologer og andre som fremmer en evolusjonsbiologisk tilnærming til å forstå menneskers atferd og kultur trekker slike naturalistiske feilslutninger. For meg ser det imidlertid ut til at det er opponentene som trekker disse slutningene på vegne av de som har fremmet sin biologiske tilnærming. Et klassisk eksempel på dette er Hillary Rose, en av de mer profilerte motstanderne til evolusjonspsykologiens nytte, som feilaktig beskyldte vitenskapsforfatteren Matt Ridley for å være imot statlige støtteordninger for alenemødre på bakgrunn av hva hun kunne tenke seg at han kunne mene (se link)!
Nylig var Harald Eia ute i dagbladet og sa at det er menneskelig at vi i visse situasjoner ønsker hevn og at dette må tas høyde for når vi lager lover og regler. Reaksjonen lot ikke vente på seg, og på dagbladet.no i dag spør Martine Aurdal om Eia vil gjøre blodhevn lovlig. Her leser altså Aurdal mellom linjene og tilegner Eia en naturalistisk feilslutning!
Evolusjon er en moralsk nøytral prosess. Gjennom evolusjon har vi som art imidlertid utviklet evnen til ideen om moral og dernest å vurdere våre handlinger som mer eller mindre moralsk eller gode. Vi kan ikke få svar fra evolusjonsbiologien på hva som er moralsk eller umoralsk. Vi kan derimot bruke den til å forstå hvorfor vi har en tilbøyelighet til å begå handlinger på tross av at de anses som umoralske.
Profiling nå i Norge – som sett på TV
Posted on | June 22, 2009 | 8 Comments
Iløpet av en TV kveld er det ikke til å unngå å se et program eller reklame for et program hvor rollefigurene bruker etterforskningsmetoden profiling. Profiling er å identifisere personlighets- og atferdstrekk hos en ukjent gjerningsperson ut fra hva man har funnet hos andre som har begått samme type handling tidligere. Gjennom profiling skal man kunne utelukke enkelte grupper fra å mistenkes og dermed få en mindre gruppe mulige gjerningspersoner å fokusere på i etterforskningen. Profiling brukes i flere land, og en spørreundersøkelse blant politi og etterforskere i USA viste at de var fornøyd med denne typen bidrag til i deres arbeid. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad profiling faktisk bidrar til å finne frem til de aktuelle gjerningspersonene. Støtte for nytten av profiling fremkommer i all hovedsak gjennom anekdoter fra profilerne selv og glorifiseres i media. Metoden har imidlertid sjeldent vært underkastet forskning, og den forskningen som er gjort foreslår at metoden antagelig ikke burde brukes som en del av etterforskningen (for eksempel Snook et. al., 2008). På tross av dette har profiling nå kommet til Norge.
I følge dagbladet.no og aftenposten.no i dag har Politidirektoratet laget en profil på skoleelever som kan være potensielle drapsmenn. Denne profilen har de sendt ut til alle politidistrikt i Norge. De har videre bedt Kunnskapsdepartementet om å sende profilen ut til alle skolene i Norge. Profilen skal være til hjelp i forebyggingen av alvorlige skytehendelser ved at den bidrar til å finne frem til mulige gjerningspersoner. Profilen til en mulig gjerningsperson skal være som følger:
· Ensom
· Våpeninteressert
· Ha et hat mot skolen der de føler seg som tapere
· Mental ubalanse
· Interessert i voldelige dataspill og nettsteder
· Tilsynelatende helt vanlige
Vil denne listen faktisk bidra til finne frem til potensielle gjerningspersoner slik den lover? Hvor mange kan du huske fra ungdomskolen som var ensom, hatet skolen og var tilsynelatende helt vanlig, men som aldri skadet noen på skolen? Hvor mange elever i dag har det også slik og i tillegg spiller voldelige dataspill daglig uten at de skader noen på skolen? Er ikke tilgang på våpen viktigere enn en interesse for dem? For meg vekker denne listen flere spørsmål enn den besvarer.
De to departementene anbefaler at skolene gjennomfører systematiske trusselvurderinger av elevene. Det kan da bli slik at det er lærere som skal vurdere trusselen den enkelte eleven utgjør. Nå kan man kanskje bli engstelig for kvaliteten på vurderingene da lærere tross alt ikke har formell kompetanse til å bruke profiling. Da kan jeg ”betrygge” med at en undersøkelse viste at lekfolk var like gode til å lage profil på drapsmenn som profesjonelle profilers (Pinizzotto & Finkel, 1990).
Avslutningsvis vil jeg hevde at motivasjonen vår for å fange opp elever som føler seg ensomme og som tapere i skolen bør ikke være at vi skal unngå drap men at vi kan gjøre hverdagen deres bedre. Vi bør rette opp i forholdene som gjør at elever føler seg ensomme og som tapere, og ikke mistenkeliggjøre de som har disse følelsene.
Nevroetikk
Posted on | June 6, 2009 | No Comments
I anledning nok et partnerdrap i Norge i mai i år uttalte jeg i et radiointervju at det ut i fra evolusjonsbiologiske prinsipp ikke er overraskende hverken det at menn begår de fleste partnerdrap eller at slike drap skjer når mannen mister sin enerett til kvinnens seksualitet ved at hun bryter ut av forholdet. I samme radiosending ble min evolusjonsbiologiske tilnærming til å forstå partnerdrap kritisert og beskrevet som ”helt feil” av en debattant fordi han mente at min tilnærming er å årsaksforklare menns vold mot kvinner med biologiske og utviklingsmessige forhold. Det ble ikke uttrykt hvorfor dette i seg selv skulle kunne kvalifisere min tilnærming som feil. Istedet ble det fremlagt en kulturell forklaring på menns partnerdrap. Det er verdt å merke seg at kulturelle forklaringer ikke nødvendigvis står i motsetningsforhold til evolusjonære forklaringer.
Min kritiker uttalte videre at det var helt klart at ved å årsaksforklare partnerdrap med biologiske og utviklingsmessige forhold, så fratar man menns ansvar for deres handlinger. Men er dette helt klart? Debattanter i det voksende faget nevroetikk vil nok si seg uenig i hvor klart det er at man fratas fri vilje og ansvar på grunn av ens biologi. Nevroetikk problematiserer hvilke konsekvenser vår kunnskap innen nevrovitenskap kan og bør ha for blant annet straffeloven. Hvorvidt individet har fri vilje og om vi kan holde individet strafferettslig ansvarlig er en av de hetere debattene blant nevroetikerne, og man har ikke kommet frem til noen helt klare svar. Er dette et svakhetstegn ved nytten av vår kunskap innen nevrovitenskapen? Jeg vil påstå at det ikke er det. Det er tross alt heller ikke helt klart innen samfunssvitenskapen om det å vokse opp i en gitt kultur fratar menn deres frie vilje eller ansvar for eventuelle partnerdrap, men vi går alle med på at kultur er avgjørende for vår forståelse av drap.
For de som er interessert i den nevroetiske debatten, så anbefaler jeg konferansen The Atypical Perpetrator ved Universitetet i Oslo mandag 8. juni og tirsdag 9. juni 2009.
Barnedrap, Del III
Posted on | May 4, 2009 | No Comments
På dagbladet.no står det idag at “Høyre tar nå til orde for at regjeringen bør sette i gang en bred gjennomgang av alle straffesakene der barn er drept, for å se på praksis når det gjelder tiltalebeslutning og straffeutmåling.”
Som nevnt i posten Barnedrap, Del I i denne bloggen 14. april kartlegger jeg for tiden samtlige barnedrap i Norge 1980 – d.d. I tillegg til å kartlegge risikofaktorer for slike drap skal jeg kartlegge de rettslige utfallene i disse sakene (= tiltalebeslutning og straffeutmåling).
Arbeidet er godt igang, og både Justisdepartementet og Politidirektoratet er informert om mitt arbeid.
Barnedrap, Del II
Posted on | April 25, 2009 | No Comments
I går kunne TV2 nyhetene informere om at fra juli i år skal foreldre tilbys åstedsundersøkelse når små barn dør. Det har vært en lang prosess å få til en ordning med åstedsundersøkelse ved brå og uventet død hos barn i Norge. Foreldre som har ønsket slike undersøkelser for å få svar på hvorfor deres barn døde og for å sikre seg at de ikke har gjort noe galt har opplevd å måttet jobbe hardt for å få det.
Åstedsundersøkelser er en selvfølge ved brå og uventet død hos voksne da det hjelper rettsmedisinerne å avdekke eventuelle drap. Det er derfor underlig at slike undersøkelser ikke er en selvfølge ved slike dødsfall hos barn. Hvorfor skulle ikke barn ha samme rettsikkerhet som de voksne?
Når foreldre nå skal tilbys åstedsundersøkelse når deres barn dør brått og uventet sier statssekretær Rigmor Aaserud i Helse og omsorgsdepartementet at hovedformålet ikke er å avdekke barnedrap og barnemishandling. Dette er en overraskende vending for oss som har fulgt arbeidet med å innføre åstedsundersøkelse ved barnedød. Ikke minst fordi det står skrevet i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner – Vendepunkt – for 2008 – 2011 under tiltak 7 på side 7:
For å styrke rettssikkerheten til små barn i alderen 0 til
3 år som dør plutselig og uventet, skal det gis et
obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av
helsetjenesten. Hovedformålet er å fastsette dødsårsak
samt å fremskaffe kunnskap i forebyggingsøyemed.
Dersom dødsfallet kan skyldes en straffbar handling
skal det gis melding til politiet. For å kunne sette i verk
tiltaket er det nødvendig å endre forskrift om melding
av unaturlig dødsfall. Forskriftsarbeidet vil starte i 2008.
Ansvarlig: HOD
Oppstart: 2008
Gjennomføring: 2008 – 2010
Hjernens utvikling i disse russetider…
Posted on | April 24, 2009 | No Comments
Vår hjerne består av grå og hvit masse. Den grå massen består av hjerneceller (nevroner) som bearbeider våre sanseinntrykk og minner – altså tenker vi med denne massen. Den hvite massen består hovedsakelig av en form for fett som binder den grå massen sammen, og sørger for effektiv informasjonsflyt mellom hjernecellene.
Disse to massene utvikler seg både utfra genetisk programmering og erfaring (miljø). Før trodde man at hjernen var ferdig utviklet da barnet var rundt 12 år. Med stadig mer sofistikerte metoder for å måle hjernens struktur og funksjon har vi imidlertid lært at hjernen utvikler seg til vi er i begynnelsen av 20 årene (se tidligere poster 18. mars og 23. februar 2009).
Mens hjernen utvikler seg, er den spesielt sårbar for giftstoffer som alkohol og marijuana. Selv om det er snakk om sjeldne hendelser i ungdommens liv, kan det å tidvis drikke store mengder alkohol være skadelig for utviklingen av den hvite massen i hjernen. En uheldig utvikling av denne massen vil kunne føre til problemer med å prestere optimalt f.eks. ved lesning, eller bearbeiding av kompleks informasjon og bearbeiding av følelser senere i livet.
Så i disse russetider er det kanskje lurt å mane ungdommen til forsiktighet…
Se også artikkel på forskning.no
Tags: alkohol > grå masse > hjernens utvikling > hvit masse > marijuana > ungdom
Barnedrap, Del I
Posted on | April 14, 2009 | No Comments
Som en del av mitt doktorgradsarbeid på drap i nære relasjoner i Norge 1980 – d.d. skal jeg gjennomgå samtlige saker hvor genetiske foreldre eller partnere til disse har drept et barn som er under 18 år. Jeg vil ta for meg legemsbeskadigelse med døden til følge (§ 229), overlagt drap og drap med forsett (§ 233), og drap på nyfødte (§ 234).
Så langt har jeg kartlagt årene 1995 – 2005. De siste to årene har flere saker som ble henlagt i denne perioden blitt gjenopptatt etter beordring fra Riksadvokaten. Samtlige av disse sakene har ført til dom. Ikke alle dommene er rettskraftige da noen av de domfelte har anket dommen sin.
At tilfeller av brå og uventet død hos barn etterforskes (med åstedsundersøkelse som er obligatorisk ved slike dødsfall hos voksne men ikke hos barn) og føres for retten er essensielt for barns rettsikkerhet. God etterforskning er også essensielt for foreldrene og andre som kan oppleve mistenkeliggjøring i saker som aldri blir oppklart.
Partnervalg hos kvinner
Posted on | April 1, 2009 | No Comments
Ved NTNU i Trondheim pågår det for tiden en internett undersøkelse om partnervalg hos kvinner som har søstre. Hvilke egenskaper ønsker du at din partner skal ha? Og hvilke egenskaper ønsker du at din søsters partner skal ha?
Lenke til undersøkelsen:
http://www.svt.ntnu.no/surveys/v3//TakeSurvey.asp?SurveyID=92H97450494KG
Kan barnebidrag brukes til å få ned folketallet?
Posted on | March 25, 2009 | No Comments
På aftenposten.no i dag står det at informasjonsrådgiver Steinar Lem i Framtiden i våre hender har uttalt at det å redusere barnetrygden kan være et virkemiddel i anledning å redusere folketallet i Norge. Ønsket om å redusere folketallet kommer av et ønske om å spare miljøet den belastning vi mennesker utgjør, selv i Norge. Videre sier Lem at “Det viktigste er å gi folk anstendige levekår der de bor” i anledning sin påstand om at vi ikke kan løse fattigdomsproblematikken i verden med innvandring til Norge.
Ikke vet jeg hvor mange som vurderer størrelsen på barnebidraget før de blir gravide, men i dag kunne vi også lese i vg.no og aftenposten.no at kvinner tar abort på grunn av dårlig økonomi. Jeg vet at nybakte foreldre kan oppleve det som en belastning å bekymre seg over økonomi, og videre at stressede foreldre kan føre til stressede barn. Jeg vet også at fattigdom gang på gang er funnet å ha sammenheng med barnedødlighet i internasjonale studier – også i rike land (Collison et. al., 2007)! Og jeg tenker at den norske barnebidraget bidrar antagelig til at barn får anstendige levekår i Norge uavhengig av økonomien til foreldrene. At folketallet i verden må ned for å være bærekraftig skal jeg ikke si meg uenig med, men jeg er alvorlig bekymret over tanken på å gjøre dette gjennom barnebidraget.
Se også: TV2.no
Kan vi kreve like mye av barn som av voksne, Del II
Posted on | March 18, 2009 | No Comments
Den kriminelle lavalderen i Norge idag er i straffeloven satt til 15 år . På vg.no idag kan vi lese at Høyres Torbjørn Røe Isaksen mener at man skal kunne møtes med en straffereaksjon også når man er 14 år. I en post i denne bloggen 23. februar 2009 skrev jeg om hvordan hjernen i vår art ikke er ferdig utviklet før vi er i begynnelsen av 20 årene, og at aller sist så utvikles de delene av hjernen som hjelper oss til å vurdere konsekvenser av våre handlinger og som gjør at vi ikke handler på impuls (prefrontale cortex). Før vi setter standarder for hva vi kan kreve av tenåringer, er det viktig å være bevisst på hva de biologisk sett er og dermed evner. Videre er det viktig å være bevisst på hva en 14 åring en dag kan bli om vi utsetter dem for straffereaksjoner som er ment for voksne.
Iløpet av tenårene formes strukturen og dermed funskjonen til hjernen gjennom erfaringer. Samfunnet har derfor et ansvar for å bruke ressurser på arenaer hvor tenåringer gjennom erfaringer kan få en positiv sosial utvikling. Slike arenaer blir sjelden tilgjengelig for individet gjennom bruk av straffeloven.
Følg saken videre: db.no
« go back — keep looking »
