Kan bli flere barnedrap

Posted on | July 22, 2022 | No Comments

Det er et tabu som må inn i samtalen om konsekvensene av å hindre kvinner i å ta abort: Faren for drap på nyfødte.

Det skjedde: Høyesterett i USA fjernet kvinners føderale rett til abort. Det ligger nå hos den enkelte stat å avgjøre om de skal tillate eller nekte sine innbyggere tilgang til abort fremover. Noen stater har allerede gjort abort og det å bistå noen til abort ulovlig. Flere ventes å følge.

Både før og etter høyesterettsavgjørelsen, har det kommet faglig kvalifiserte advarsler om at den nødvendigvis vil føre til utallige kvinners død. Det er nemlig ikke slik at å fjerne abort fjerner kvinners behov for å avslutte uønskede svangerskap. Vi vet fra tider og samfunn uten lovlig og trygg tilgang til abort, at kvinner da velger ulovlige og utrygge metoder. De fører til psykologiske traumer, fysiske skader og sterilitet, infeksjoner og kvinners død. Det britiske, internasjonalt anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet lot det derfor ikke være noen tvil i sin leder i mai i år, da de stadfestet at USAs høyesterett vil ha blod på sine hender med denne avgjørelsen.

Men det er ikke bare kvinnenes blod de får på sine hender. Det paradoksale i avgjørelsen, som grunnes i å skulle beskytte fosterets liv, er den situasjonen som skapes når kvinner ikke kan velge bort å føde barn de opplever å ikke kunne ivareta og fostre. Det er nemlig slik at kvinner i denne situasjonen er sårbare for å da skjule sin graviditet, ikke oppsøke helsehjelp i løpet av verken svangerskap eller fødsel, for så å drepe sitt nyfødte barn.

Dette velkjente faktum, stadig bekreftet gjennom over fem-ti år med forskning på barnedrap i ulike samfunn, må inn i den offentlige samtalen om konsekvensene av å hindre kvinner lovlig tilgang på trygg abort.

Siden midten av forrige århundre, har raten for barnedrap (antall drap per 100 000 innbygger) gått ned i vestlige land. Historisk har drap på nyfødte vært den største underkategorien for barnedrap i alle samfunn, men dette har endret seg drastisk i flere vestlige land. De nordiske land utpeker seg globalt ved at drap på nyfødte er i dag nær ikke-eksisterende. Mens USA utpeker seg blant vestlige land ved at denne underkategorien stadig er en av de større. Etter høyesterettsavgjørelsen kan denne raten nå øke i USA.

Gjennom det naturlige eksperimentet som skapes av at samfunn har ulike sosiale og politiske strukturer, har vi som forsker på barnedrap lært hva som skal til for å forebygge drap på nyfødte. Fasiten er: Utstrakt seksualundervisning og tilgang på prevensjon i befolkningen og lovlig tilgang på trygg abort i tilfeller hvor prevensjon ikke virket eller ikke ble brukt, slik at kvinner kan planlegge sitt eventuelle familieliv. Sosial aksept for utenomekteskapelige fødsler, slik at alenemødre ikke utstøtes fra familien og samfunnet. Statlig økonomisk bistand til aleneforeldre, som kompenserer for en fraværende partner. Bistand i barnepass til aleneforeldre, som forrang i køer til barnehager, slik at de ikke må avbryte utdanningsløp og kan jobbe for å forsørge seg selv og sine.

På alle disse punktene glimrer de nordiske land progressivt, mens USA kunne knapt stått i større kontrast. Det er ingen tegn til at USA vil lære fra den internasjonale barnedrapsforskningen, som deres egne forskere i aller største grad har bidratt til, og gjøre livsnødvendige endringer i sine sosiale og politiske strukturer for å bøte på den høyst reelle faren for liv høyesterettsavgjørelsen skaper. Snarere tvert imot. For eksempel står seksualundervisning og tilgang på prevensjon nå laglig til hugg, nettopp i de stater som vil forby abort.

I kjølvannet av høyesterettsavgjørelsen i USA, har noen stemmer uttrykt et ønske om å vurdere tilsvarende lovmessige endringer i retten kvinner har til selvbestemt abort i Norge. Her vil en slik endring gjelde hele landet – vi har ikke stater som vil kunne tilrettelegge unntak.

Derfor haster det å få inn i den offentlige samtalen det tabuet jeg nå tar opp, også for Norges del.

Også i Norge var drap på nyfødte en større underkategori for barnedrap, før vi fikk, blant annet, retten til selvbestemt abort i 1978. Abort er ett av hjelpemidlene kvinner har til å sikre at de kan være gode mødre – kjærlige, tålmodige forsørgere – for de barna de har og for de barna de eventuelt ønsker å få. Å fjerne dette hjelpemiddelet vil ikke gi de resultat man ønsker, dersom man vil beskytte barns liv.

Den gamle lovhjemmelen Norge hadde for å se kvinner som drepte sine nyfødte barn i dølgsmål i miskunn på grunn av deres fortvilte omstendigheter (tidligere §234) ble til slutt fjernet, etter å ha vært sovende i lang tid. Som drapsforsker, medmenneske og kvinne, vil jeg ikke se et behov for å gjeninnføre den i Norge.

Denne teksten ble først publisert i VG, 1. juli 2022. En engelsk versjon kommer snart her på bloggen.

Comments