Status Vendepunkt

Posted on | March 8, 2011 | 2 Comments

De siste tre årene har jeg arbeidet med å få til en studie av drap i nære relasjoner i Norge. Det er to delstudier som inngår i prosjektet, og det er en barnedrapsstudie og en partnerdrapsstudie. Hovedfokuset skal være å kartlegge risikofaktorer og rettslige utfall ved slike drap. Det har vært en del uttalelser om min studie iløpet av disse årene, både i media og andre steder, som ikke stemmer. Senest gjelder dette en rapport fra januar i år som tar for seg status for regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt. I rapporten gis det misvisende opplysninger om hvorfor min planlagte partnerdrapsstudie ikke er kommet igang. På side 16 står det at både personvernombudet hvor jeg er ansatt og de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) har avslått min søknad om tilgang til data uten samtykke fra gjerningsperson. Jeg gjentar, dette stemmer ikke. Her er en kort oppsummering av hvorfor jeg tok initiativet til partnerdrapsstudien og hvorfor studien ikke har kommet igang enda.

I januar 2008 ble jeg ansatt som medarbeider på en studie som skulle kartlegge blan annet risikofaktorer og rettslige utfall for barnedrap. Det siste tiåret hadde jeg lest og holdt meg oppdatert på den internasjonale drapsforskningen. Jeg visste derfor at noen av drapene som ville inkluderes i studien ville være familiedrap (hvor både partner og barn blir drept), og at noen av disse drapene ville ligne mer på partnerdrap enn «rene» barnedrap. Jeg mente derfor at for å få skilt de ulike drapskategoriene fra hverandre og få en nøyaktig fremstilling av risikofaktorer, så måtte prosjektet ta for seg både barne- og partnerdrap. Slik begynte min nå tre-årige kamp for å få til den første partnerdrapsstudien i Norge.

De første til å godkjenne studien var stedet jeg er ansatt, som lot meg utarbeide prosjektbeskrivelsen og søke meg inn på et doktorgradsprogram ved Universitetet i Oslo. De neste til å godkjenne studien var Psykologisk Institutt og Samfunnsvitenskapelig fakultet, UiO, som tok meg opp som student på deres doktorgradsprogram. Riksadvokaten, som er den som har råderett over studiens planlagte kilder, godkjente bruken av avidentifiserte dommer og rettspsykiatriske vurderinger uten forbehold. Norges Kvinne- og Familieforbund sa seg så mer enn villig til å stille som søkerorganisajon, slik at jeg kunne få finansiert prosjektet mitt gjennom et stipend fra Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering. Stiftelsen har nylig innvilget støtte til det tredje året av mitt arbeid.

Som i de fleste andre land som er opptatt av likestilling, er også den norske regjeringen opptatt av å forhindre vold i nære relasjoner. Og drap er den mest alvorlige formen for vold. Etter VG gjennomførte en journalistisk kartlegging av partnerdrap i Norge for årene 2000 – 2007, ble det tydeliggjort at Norge ikke har vitenskapelig forskning på partnerdrap. Den sittende regjeringen inkluderte da et punkt (tiltak 34) i sin nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt, som kom ut i januar 2008. Det punktet stadfestet at partnerdrap skulle kartlegges i Norge. Jeg leste dette punktet i handlingsplanen våren 2008. Da jeg så at tiltaket ikke var tildelt noen forskningsinstitusjon enda, tok jeg kontakt med Justisdepartementet og spurte om de ville benytte seg av min planlagte studie på et vis, for å realisere punktet i handlingsplanen. Nesten ett år senere bestilte Politidirektoratet en rapport som skulle omhandle studiens resultater, når de var klare.

Partnerdrapsstudien min hadde imidlertid ikke kommet igang iløpet av det året som da hadde gått. Grunnen til det var at dialogen med REK trakk ut. I min søknad om å få studien godkjent av REK, møtte den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen til forskning og dens vurdering av samfunnsnytte den medisinske tilnærmingen til forskning og dens vurdering av samfunnsnytte. Rettsvesenets praksis og straffeprossessloven møtte helsevesenets praksis og helseforskningsloven. Hvor retten er åpen etter offentlighetsprinsippet, lukkes døren alltid bak pasienten i helsevesenet. Rettsopplysninger og helseopplysninger kan da ikke sidestilles, men hos REK opplevde jeg at de ble det. Jeg vet ikke hvilken part var mer opprørt over den andres etiske skjønn, men min daværende hovedveileder og jeg ble ihvertfall aldri enige med REK. Vi klaget REKs avgjørelse om å sette samtykke som forbehold for bruk av rettspsykiatriske vurderinger i studien inn til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). De ga oss ikke medhold i klagen vår, og opprettholdt REKs vedtak.

Hverken NEM eller REK hadde imidlertid innvendinger mot studiens bruk av avidentifiserte dommer og opplysninger fra Kripos sitt register for drap-selvdrap uten samtykke (se side 4. i deres brev her). Hovedveileder og jeg laget derfor den ny prosjekbeskrivelse for en tilsvarende partnerdrapsstudie, hvor bare dommer og Kripos sitt register ville benyttes som kilder. Slik partnerdrapsstudien nå fremstår, vedtok REK i desember 2009 at studien faller utenfor deres mandat å skulle vurdere. De regner ikke studien lenger for å være medisinsk eller helsefagligforskninng.

Etter over to års hardt arbeid, var det bare personvernombudet hvor jeg er ansatt som gjenstod som et siste hinder for å komme igang med kartleggingen. I april 2010 vedtok de at den ulempen det måtte være for domfelte at avidentifiserte og offentlig tilgjengelige dommer blir benyttet ikke oppveies av samfunnsnytten en kartlegging av risikofaktorer for partnerdrap og rettslige utfall har. Videre mener de at domfelte ikke vil være avidentifisert overfor meg som forsker som leser dommene, da jeg kan kjenne igjen drapene fra medias dekning av slike drap (les mer om det her). De satte da som forbehold for at studien skulle gjennomføres at gjenlevende domfelte samtykker til studien (les om hvorfor jeg ikke ville be domfelte om samtykke her). Studien har siden stått på stedet hvil fordi vedtaket til personvernombudet har blitt stående upåklaget.

Idag er det den internasjonale kvinnedagen. Det er en dag hvor vi skal ha en tydeliggjøring av kvinners posisjon og rolle i samfunnet. Partnerdrap utgjør en av de største kategoriene drap i Norge. Hva sier det om hvilken posisjon kvinner og deres barn har i Norge idag, når vi ikke kartlegger risikofaktorer for drap i nære relasjoner ved bruk av offentlig tilgjengelige og avidentifiserte opplysninger uten samtykke fra gjerningspersoner?

Jeg håper på et vendepunkt som vil tillate meg å starte på Norges første – og ikke minst samfunnsnyttige – partnerdrapstudie.

Comments