Mobbing er menneskelig

Posted on | September 29, 2019 | No Comments

Kampanjer mot mobbing har ofte som utgangspunkt at det er noe galt med de sosiale evnene til mobberne. Men hva om dette synet er feil?

Da er det ikke rart vi ikke blir kvitt problemet. Evolusjonspsykologiske  (EP) perspektiv på mobbing anerkjenner at slik atferd kan gi individet sosiale fordeler, og gir et nytt syn på hvordan mobbing likevel kan forebygges.

Mobbing er dessverre svært utbredt. Små barn, ungdom og voksne mobber. Vi finner mobbing i enhver kultur , i alt fra jeger-sanker– samfunn, pre- og postindustrielle samfunn, til Norge i 2017. De fleste må innrømme at vi i løpet av livet, i barnehagen, skolen, arbeidsplassen, eller i sosiale medier, har mobbet. Om vi ikke sto i ledtog, har vi likevel ledsaget ved å ikke aktivt forhindre det.

Når en psykologisk mekanisme eller atferd både finnes krysskulturelt og er svært utbredt i befolkninger, vurderer vi evolusjonspsykologer om det kan være et produkt av evolusjon, og da del av vår fellesmenneskelige natur. Det som er avgjørende er om fenomenet har gitt individet fordeler ved overlevelse eller reproduksjon i vår evolusjonære fortid. Som jeg vil liste under, har nok mobbing gjort nettopp det. Og finner vi fenomenet hos andre dyrearter, slik vi gjør med mobbing, så betyr det at det har en lang evolusjonær historie.

Mange foretrekker nok å tro at gjennom evolusjon har vi mennesker blitt mer moralsk gode enn andre dyrearter. At noe fælt, som mobbing,  kan  ha en funksjon og være del av en evolvert natur hos andre dyr, men ikke hos oss mennesker. Men evolusjon er en moralsk nøytral prosess. De trekk, både fysiske og psykiske, som tjente individet, ble uunngåelig en del av vår arts natur. Akkurat som hos andre dyr. Også de trekk vi ikke er stolte av, de vi ikke vil vedkjenne oss. 

Evolusjonspsykologiske prediksjoner

Dersom de psykologiske mekanismene som ligger til grunn for mobbing virkelig er et produkt av evolusjon, skal det med et EP-perspektiv være mulig å predikere en rekke trekk ved mobbing, og teste prediksjonene gjennom forskning. Dette er blitt gjort, og EP- prediksjonene har fått støtte. Under listes et lite knippe av disse.

Først, dersom mobbing er en del av vår fellesmenneskelige natur, skal det ikke være noe påfallende galt med den sosiale utviklingen og sosiale evnene generelt til mobbere. Og forskning som skiller  de som kun mobber fra dem som både mobber og blir utsatt for mobbing, finner at de som kun mobber har gode sosiale evner og utvikling, god psykisk helse, og at det er ingen assosiasjon mellom det å kun mobbe og de vanlige risikofaktorene for problematisk sosial utvikling.

For eksempel er ungdom som kun mobber gode på å lese andres reaksjoner og følelser, og har ikke mangelfulle evner til empati. Videre blir de oftere oppfattet som populære av både medelever og lærere. Ofte innehar de en lederrolle i gruppen sin. De er også oftere i forhold eller dater. De begynner å date tidligere enn jevnaldrende, og oppleves som attraktive partnere. Dette gjelder begge kjønn.

Når det kommer til mobbing av medlemmer av samme kjønn, predikerer EP-perspektiv at mobbingen vil være skreddersydd til å undergrave den utsattes mulighet for reproduksjon. Evolusjonært sett, er det da ikke rart at mobbing fra jevnaldrende kan oppleves som verre for ungdom enn å ha et dårlig forhold til egne foreldre.

Fordi kvinner og menn har hatt så ulike fysiologiske roller i reproduksjonen, vil det være kjønnsforskjeller i mobbing. For eksempel er kvinner mer  evolvert til å unngå fysiske farer. Graviditet og amming krevde at våre formødre holdt seg i live. Kvinners og jenters mobbing vil derfor være verbal og gå på sosial ekskludering, heller enn å være fysisk. Mobbingen oppleves likevel som helt kritisk for de utsatte. I vår evolusjonære historie var begge kjønn avhengige av samarbeid med andre. Men kvinner, gjennom sin fysiologiske rolle som primær omsorgsperson for de minste barna, var også helt avhengig av andre for fostring av sine barn, gjennom barnepass og bidrag til diett. Sosial ekskludering har derfor vært et ekstra effektivt virkemiddel i å true deres reproduksjon, og er derfor typisk for mobbing blant jenter og kvinner.

Trekk vi mennesker finner vakre hos jenter og kvinner, er trekk som er assosiert med ungdommelighet, som signaliserer fruktbarhet. Det er derfor ikke overraskende at jenters utseende ofte er gjenstand for mobbing fra andre jenter. Jenter som rapporter å være fysisk attraktive rapporterer også oftere å ha blitt utsatt for mobbing av andre jenter.

Menn har på sin side vært under et sterkere seleksjonspress til å evne å skaffe og beholde ressurser, men ikke nødvendigvis holde seg i live. I vår evolusjonære fortid har dette krevd fysisk styrke. Både i fortid og nåtid kan sosial dominans hjelpe på. Med få andre måter å hevde seg og vise slike evner, er det ikke overraskende at mobbing blant gutter ofte viser seg i fysiske og verbale konfrontasjoner. Mobberen kan både vise egen styrke og dominans og krenke motparten.

Med forståelsen av at mobbing gir  tilgang på evolusjonært sett helt avgjørende sosiale fordeler, som å true konkurrenters reproduktive muligheter eller å framstå som en attraktiv partner, innser man hvorfor det å bare be noen om å avstå fra mobbing ikke vil virke.

Forebygging

Skal vi forebygge mobbing, må eventuelle utøvere ha handlingsalternativ som gir de samme sosiale fordelene som mobbing. Det er også en del av vår fellesmenneskelige natur å verdsette, bli imponert av og tiltrekkes av prososiale handlinger. Hos de vi skal omgås, ledes av, samarbeide med og ha som partnere. For eksempel, innen akademia er det ikke ukjent å fryse ut, overilt kritisere med unødig skarp tone, gå til personangrep istedenfor å holde seg til faglig diskurs. Til og med stjele ideer og prosjekter fra kollegaer med henvisning til ens lederrolle. De unge, midlertidige ansatte er ekstra sårbare for slik behandling. Dette kan sikre posisjon og at man vinner de knappe ressursene. Man kan også få honnør innen akademia for å inkludere unge talenter i prosjekter, og støtte dem i deres karrierer. Prososiale handlinger kan imidlertid være mer krevende enn mobbing – som er skremmende lett å utøve i alle aldre. I tillegg til å veilede i bruk av prososiale handlinger til å oppnå sosiale goder, må man derfor også øke de sosial kostnadene av å mobbe, gjennom tilstedeværelse av dem som kan gjenkjenne og sanksjonere atferden.

EP-perspektiv på mobbing kan kanskje først virke dystert. Men det er ikke deterministisk. Som all atferd utløst av evolverte psykologiske mekanismer vil forekomsten av mobbing avhenge av omstendigheter. Da de som kun mobber har gode sosiale ferdigheter, skal de klare å vise en fleksibilitet i hvordan de oppnår sine sosiale fordeler. Vi kan finne håp og effektive tiltak i dette.

Denne teksten ble først publisert i Dagbladet, Analyse, 17. desember, 2017.

Comments