Grunnen til at kvinner ikke kan tåle såpass
Posted on | July 15, 2017 | No Comments
Evolusjonspsykologien gir svar på hvorfor uønskede, seksualiserte meldinger oppleves støtende av kvinner og hvorfor menn ikke skjønner det.
Igjen går debatten om hva kvinner må tåle av uønskede, seksualiserte tilnærminger. Noen anerkjenner at slikt kan være svært opprørende, og mener derfor at sterke motreaksjoner er på sin plass. Andre mener at fordi de selv ikke ville tatt sånn på vei av slik oppmerksomhet, burde ikke de det gjelder gjøre det heller.
Denne debatten kan ha godt av kunnskap om hvorfor uønsket seksualisert oppmerksomhet er svært støtende for mange kvinner, og hvorfor ikke alle menn intuitivt forstår hvorfor kvinner ikke bare kan tåle såpass.
Å ha seg selv som standard for hva andre mennesker skal tåle i sosiale sammenhenger uten å bli opprørt, gir ikke mening. Psykologifaget viser at det finnes individuelle forskjeller i hvor sensitive vi kan være. Men å velge ett kjønn, enten det er kvinner eller menn, som standard for hva begge kjønn nødvendigvis skal tåle, gir heller ingen mening fra et evolusjonspsykologisk perspektiv.
Kjønnsforskjeller i reproduktive kostnader
Gjennom evolusjon var våre formødre og -fedre del av to ulike utviklingsspor for psykologiske trekk. Dette skjedde fordi de fysiologiske rollene deres i reproduksjon var helt ulike, og med det var også utfordringene i reproduksjon ulike. Siden utfordringene i reproduksjon var ulike for de to kjønn, var det ikke til å unngå at evolusjon ville forme kjønnsspesifikke måter å oppfatte og reagere på informasjon, som i kommunikasjon med det motsatte kjønn. Hva som opprører og provoserer kvinner og menn i møte med det andre kjønn vil derfor også til tider være ulikt. Og hva ulikhetene vil være, er forutsigbart ut fra hvilke utfordringer våre formødre og -fedre hadde i reproduksjon respektivt.
Den fysiske kostnaden av en befruktning har alltid vært betydelig større for kvinner enn for menn. Først og fremst er kvinner gravide i 9 måneder. I en evolusjonær fortid, hvor vi ikke hadde tilgang til moderne medisinsk hjelp, kunne enhver graviditet medføre sykdom og død for kvinnen. Fødsel likeså. Og i en fortid, hvor det ikke fantes morsmelkerstatning, Nestlé barnegrøt og moste grønnsaker på glass, måtte kvinner amme sine barn i flere år, dersom hun valgte å beholde det etter fødselen. I noen jeger-sanker samfunn, som har det levesettet vi mennesker er, evolusjonært sett, tilpasset til, ammer kvinnene sine barn i inntil fire år.
Våre formødre er de som gjorde en riktig vurdering av om en mulig befruktning kunne være verdt det. Og det berodde mye på om han var verdt det.
Ett hovedkriteria for våre formødre i deres vurdering av om en mann var verdt det, var hans vilje og evne til å investere i henne og deres eventuelle felles barn. Fraværet av en far er funnet å være assosiert med en barnedødelighet på inntil 70% i jeger-sanker samfunn. Dersom mannen ikke investerer i barnet i slike samfunn, vil kvinnens egen investering, med livet som innsats, med størst sannsynlighet være bortkastet.
Når mannen tydelig signaliserer lav investering
Foranledningen for årets debatt om hva kvinner må tåle, var at en mann, forholdsvis kjent i offentligheten, har brukt sosiale media til å sende seksualiserte meldinger til kvinner han ikke kjenner. En seksualisert, digital melding fra en ukjent mann, sånn helt ut av det blå, signaliserer til kvinner et særdeles lavt investeringsnivå. Det lover ikke godt for langsiktige investeringer i forholdet. Ser man dette i et evolusjonspsykologisk perspektiv, kan man skjønne hvorfor noe så lite er så opprørende for mange kvinner. Å reagere kraftig på uønsket seksuelle tilnærminger, som et lite investerende fremstøt, beskyttet våre formødre mot å ta evolusjonært sett dårlig valg. Heller, da, én overreaksjon for mye, enn én for lite. Sett i et slikt perspektiv, er det ikke rart at kvinner rapporterer å oppleve direkte fysisk ubehag, i tillegg til å bli krenket eller til og med skremt av slike tilnærminger.
Hvor skremt kvinner rapporterer å bli av uønsket seksualisert oppmerksomhet er assosiert med, blant annet, hvor stor makt mannen har. Sannsynligvis fordi denne makten kan oversettes til tvang. Å reagere kraftig, kan hindre eskalering til tvang, i det kvinnen signaliserer klart og tydelig at hun ikke ønsker sex med mannen. Dessverre kan det å reagere kraftig også føre nettopp til en eskalering. Noen av kvinnene det gjaldt i foranledning av årets debatt om hva kvinner må tåle, opplevde også at avsender ble mer aggressiv i tonen da hans tilnærminger ble avslått.
De kvinner som klarte å navigere dette sjangsespillet av hvilke menn de kunne trygt ha kontakt med, hvem de burde avvise, og hvordan de best kunne avvise dem, er våre formødre. Dette sjangsespillet må kvinner i Norge i dag fortsatt navigere. Det er dette de bes om å gjøre med diskresjon av de som mener de må tåle såpass.
Fordi den evolusjonære kostnaden av et dårlig eller påtvunget valg av partner kunne være betydelig større for kvinnen i forhold til mannen, vil behovet for å velge den beste mulige partner, velge dette helt fritt, og å få sterke reaksjoner på uønsket oppmerksomhet og trusler mot denne friheten, ha vært selektert i større grad hos kvinner (merk: dette underspiller ikke opplevelsene til menn som opplever tilsvarende). Derfor gir det ikke intuitiv mening for alle menn at noe så lite skal oppleves som noe så fælt. Men alt fra anekdoter til teori og forskning kan gi innsikt.
Evolusjonspsykologiske prediksjoner
Med utgangspunkt i at det er kjønnsforskjeller i den evolusjonære kostnaden av reproduksjon, predikerer evolusjonspsykologiske perspektiv at kvinner og menn ville oppleve uønskede seksuelle tilnærminger forskjellig. Og gang på gang gir studier empirisk støtte for prediksjonene til slike perspektiv. Som det at menn undervurderer hvor opprørt kvinner blir av uønskede og seksuelt aggressive tilnærmelser. Og at kvinner overvurderer hvor opprørende tilsvarende er for menn. Det vil nok være overaskende for flere kvinner enn menn å lese at i en studie av Struckman-Johnson og Struckman-Johnson (1994), ble ikke unge menn så veldig opprørt av tanken på at en kvinne med kniv truet til seg sex med dem, så lenge hun var fysisk attraktiv. Slik ville det vitterlig ikke være for de fleste kvinner.
Digital kommunikasjon, som gjennom sosiale medier, gjør det lettere å komme med lavt investerende tilnærminger. Det har åpnet for menn å nå så uendelig flere kvinner enn før, i håp om at bare én vil takke ja til en slik tilnærming. Evolusjonært sett, vil gevinsten for ham potensielt være enorm i forhold til innsatsen. For kvinner åpner det for uendelig flere situasjoner å måtte navigere seg trygt ut av.
Men det vi så i forkant av årets debatt om hva kvinner må tåle eller ikke, er at slik kommunikasjon også gjør det tilsvarende lett å påføre de menn som gjør slike fremstøt en sosial kostnad. Noen av kvinnene som hadde opplevd de uønsket seksualiserte tilnærminger i sosiale medier, brukte samme plattform til å vise frem meldingene og fordømme den som hadde sendt dem. Riktig eller galt, dette kan virke forebyggende. Når den sosiale kostnaden blir høyere, er terskelen for å velge en slik tilnærming også høyere. Å forlange at kvinner viser diskresjon overfor menn som tar slik kontakt, gjør det motsatte.
Teksten ble først publisert i Dagbladet, 15. juli 2017 i Analyse, side 61.
Tags: evolusjonspsykologi > kjønnsforskjeller > samfunnsdebatt > seksuell trakassering > sosiale media
Comments
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.