Partnerdrap – rapporten som kunne ha vært her i 2011

Posted on | December 1, 2015 | No Comments

Endelig skal forskningsrapporten som omhandler hva som kjennetegner partnerdrap i Norge komme. Det skjer denne uken. Men rapporten kunne vært her i 2011. Én av de to som aktivt hindret dette er forfatter av rapporten. Dette vet Justis- og beredskapsdepartementet, som også vet at de har betalt for en stjålen studie. Det hele er uverdig et så alvorlig samfunnsproblem som det partnerdrap er.

Høsten 2007 begynte jeg å utarbeide prosjektbeskrivelsen til en studie hvor jeg skulle gjennomgå samtlige partnerdrap i Norge over et par tiår, og kartlegge kjennetegn ved gjerningspersoner, ofre og omstendigheter ved partnerdrap i Norge. Fra 2008 ble jeg ansatt ved samme arbeidssted som Bø Vatnar, som er forfatter av den kommende rapporten. Jeg begynte da arbeidet med å søke godkjenninger for studien.

Jeg tok også kontakt med Justisdepartementet og inviterte til samarbeid, siden de hadde listet at de ønsket en slik kartlegging i sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt. De inngikk i 2009 en avtale med meg om at jeg skulle skrive en rapport som omhandlet mine resultat fra studien (Se NOU 2010: 3, Drap i Norge, side 17-18).

Senere ble Bø Vatnar konstituert som forskningsleder hvor vi begge var ansatt. I denne stillingen nektet hun meg i april/mai 2010 å søke Datatilsynet om en ny vurdering, etter Personvernombudet hvor vi var ansatt avslo søknad om godkjenning av bruk av avidentifisert og offentlige tilgjengelige dommer uten samtykke fra gjenlevende domfelte. Vår avdelingsleder fulgte opp hennes avgjørelse. Alt dette på tross av at samtlige andre instanser på dette tidspunktet hadde enten godkjent studien, eller ikke hatt innvendinger til den (Riksadvokaten, REK, NEM).

Politidirektoratet, Justisdepartementet, og daværende statssekretær for Justisministeren ble alle informert av meg i mai/juni 2010, i et møte og i et brev, at Bø Vatnar nektet meg å kontakte Datatilsynet, og var med det personlig ansvarlig for at jeg måtte avslutte arbeidet med studien jeg hadde utformet. Likevel inngikk de en ny avtale med henne, og ga henne i oppdrag gjennomføre en kartlegging som tilsvarte min planlagte studie.

Det er ikke verdig et Justisdepartement å inngå en slik avtale med en forsker de vet har misbrukt sin makt og regelrett stjålet studien de bestiller.

Jeg måtte finne et nytt arbeidssted for å fortsette arbeidet med partnerdrapsstudien. Dette har jeg gjort. Jeg har siden mai 2012 vært gjesteforsker ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, Universitetet i Oslo. Her har jeg endelig vært trygg og har kunnet starte arbeidet mitt med partnerdrapsstudien helt forfra. Jeg har skrevet en ny prosjektskisse og søkt og fått den godkjent av samtlige aktuelle instanser, også Datatilsynet.

Jeg har imidlertid enda ikke fått hjelp av Kripos og politidistriktene i Norge til datainnsamlingen. Politidirektoratet nekter disse å hjelpe meg før min tidligere kollega er ferdig med studien de har bestilt fra henne. Med det trenerer de fri forskning. Igjen, dette er ikke verdig, og viser at prestisje nok engang settes foran behovet for kunnskap om partnerdrap i Norge. Og det hele er et farlig spill om prestisje foran menneskeliv. 

Alt kan dokumenteres, og journalister kan gjerne ta kontakt for denne dokumentasjonen og intervju.

Les en gjennomgang av saken som er basert på en gjennomgang av dokumentasjon i saken Dagbladet 5. desember 2015. Som Sterri konkluderer med: “Medier, andre forskere og ulike myndigheter, bør tenke seg grundig om før de bruker rapporten vi nå er blitt forelagt, inntil vi venter på at myndighetene rydder opp i det som må karakteriseres for å være en høyst etisk problematisk prosess, fra ende til annen.”

Comments