Oppdatering studien ”Partnerdrap i Norge 1990 – 2009”

Posted on | May 1, 2015 | No Comments

Til tider har jeg skrevet innlegg på denne bloggen og i samfunnsdebatten om prosessen – for ikke å si KAMPEN – rundt å få gjennomført en studie av partnerdrap i Norge som skal kartlegge kjennetegn ved gjerningspersoner, ofre og omstendigheter ved slike drap. Flere av dere kjenner derfor godt til problemene jeg har møtt. Men noen av dere tror personvern har vært den største utfordringen. Det har faktisk vært det minste problemet!

Slik jeg har opplevd det, er det prestisje og konkurranse som har ført til at studien jeg skrev prosjektbeskrivelsen til i 2008 fortsatt ikke er ferdigstilt. Men med et brev sendt til Justisdepartementet denne uken, håper jeg slikt ikke kommer i veien for livsviktig forskning mer.

Først hadde jeg en forskningsleder som i 2010 nektet meg å be Datatilsynet om en ny vurdering da personvernombudet ved Oslo universitetssykehus, som eneste instans i Norge, hadde innvendinger til bruken av avidentifiserte dommer i studien. Ingen faglig begrunnelse ble gitt av forskningsleder, men hun fikk likevel støtte av administrativ ledelse. Jeg måtte bytte arbeidsplass for å gjennomføre partnerdrapsstudien.

Samme forskningsleder skal nå gjøre en studie som tilsvarer den hun nektet meg å arbeide med å få godkjent, etter bestilling fra Justisdepartementet. I den anledning nekter Politidirektoratet å tillate Kripos, Politiets data- og materialtjeneste og de aktuelle politidistriktene å bistå med datainnsamlingen i partnerdrapsstudien jeg jobber med. De ønsker at studien de har bestilt ferdigstilles først.

Dette avslaget har de gitt etter to henvendelser fra teamet jeg er del av ved CEES, UiO, hvor jeg i dag er gjesteforsker. Det siste avslaget var over ett år siden, men den bestilte studien er fortsatt ikke ferdigstilt.

Denne uken sendte vi derfor nok et brev, denne gangen til Justisdepartementet, hvor vi ber om at de omgjør Politidirektoratets avgjørelse om å ikke tillate aktuelle instanser bistå vår studie.

Selv om begge studier skal kartlegge kjennetegn ved partnerdrap, kan det tenkes at hvilke variabler og sammenhenger man ser på er forskjellige. Videre kan også tolkningen av resultatene kunne være forskjellig i de to studiene, og ikke minst hva som vektlegges i formidlingen av resultatene.

Kunnskapsgrunnlaget beslutningstakere, hjelpeapparatet og allmenheten generelt har til å forebygge partnerdrap vil bare kunne bli bedre jo flere studier vi har.

Partnerdrap utgjør omtrent en fjerdedel av drap i Norge. Dette samfunnsproblemet er for alvorlig til at fri forskning på fenomenet treneres på ubestemt tid. Vi kan ikke få for mye kunnskap om partnerdrap, men vi kan få for lite.

Comments