Steinaldersinn i samfunnsdebatten

Posted on | April 30, 2015 | No Comments

Kvinner er fra Venus, menn er fra Mars. Da er det ikke rart det går galt når de møtes i samfunnsdebatten.

 
Når kvinner uttaler seg i den offentlige samfunnsdebatten kan de oppleve at reaksjoner fra enkelte menn kommer i en seksualisert form. Denne uken ble Kari Jaquesson, som offentlig har vært kritisk til visse tendenser innen pornoindustrien og en filmsnutt som ble laget og vist på Trygdekontoret, NRK, som skal forstås som liksom-porno, selv figurert i en oppfølgende og tilsvarende filmsnutt i samme program.

Flere kvinner har reagert på innslaget på Trygdekontoret og uttrykt at de ser dette innslaget i konteksten av at reaksjoner fra noen menn mot kvinner i offentligheten er til tider seksualisert. De rapporter følelser som bekymring og en redsel for hvordan de og andre kvinner kan forvente å bli møtt i den offentlige debatten, når en slik standard for å møte kvinnelige meningsmotstandere settes av en statskanal. Disse reaksjonene har blitt møtt med støtte og sympati, men også blitt avfeid med at ”såpass må man tåle når man er i offentligheten”.

Evolusjonspsykologer har bidratt med både teori og forskning for å svare på hvorfor det oppstår konflikter mellom kvinner og menn. Kanskje evolusjonspsykologiske forståelser kan også belyse hvorfor kvinner reagerer så sterkt på de seksualiserte reaksjoner noen menn utsetter dem for.

Et steinaldersinn i et moderne samfunn

Den moderne samfunnsdebatten, som skjer i media og sosiale medier, er en historisk ny arena. Men en slik arena kan trigge vår psykologi som har et evolusjonært opphav. Vi tar vårt steinaldersinn med oss inn i debatten.

I debatten utsettes både kvinner og menn for kritikk og trusler. Men kvinner utsettes for seksualiserte reaksjoner mer enn menn, og de utsettes i all hovedsak for dette fra menn og ikke andre kvinner. Kvinner ser også ut til å oppleve denne formen for reaksjon som mer opprørende enn det menn gjør, og menn ser ut til å ikke helt skjønne hvorfor kvinner reagerer så sterkt som de gjør. Kan noen av disse elementene være evolvert?

Når evolusjonspsykologer ser klare – gjerne krysskulturelle – kjønnsforskjeller, vurderer vi om de kan ha et evolusjonært opphav og funksjon i vår fortid, og da spesielt i jeger-sanker samfunn. Nå vet vi ikke detaljene rundt dagliglivet i vår evolusjonære fortid, heller ikke hvordan samfunnsdebatten utartet seg i steinalderen. Men vi vet at de fysiologiske kjønnsforskjellene mellom kvinner og menn, som de fysiske forskjellene i høyde og muskelmasse og hvilket kjønn som kan bli gravid og ammer, var de samme som i dag.

Med utgangspunkt i de fysiologiske forskjellene mellom menn og kvinner og hvilke reproduktive utfordringer det ville gitt de to kjønnene respektivt, utleder evolusjonspsykologer testbare hypoteser om mulig evolverte kjønnsforskjeller i vår arts psykologi. Mye av det teoretiske og empiriske fokuset til evolusjonspsykologer på konflikter mellom kjønnene har tatt for seg seksuell trakassering i arbeidslivet, strategier for å få og holde på partnere, partnerdrap, og voldtekt.

Jeg kjenner ikke til publisert evolusjonspsykologiske arbeid på kjønnsforskjeller i samfunnsdebatten. Det følger imidlertid fra det teoretiske og empiriske grunnlaget fra evolusjonspsykologiske perspektiv om konflikter mellom de to kjønnene på andre sosiale arenaer at man kan forutsi kjønnsforskjeller i uttrykksform og reaksjoner i samfunnsdebatten også.

Den evolusjonære betydningen av seksualiserte trusler for kvinner

Kostnaden av en befruktning har vært betydelig større for kvinner enn for menn i vår evolusjonære fortid. I vår art går kvinnen gravid i 9 måneder. Graviditet kan medføre sykdom og død for kvinnen i jeger-sanker samfunn hvor man ikke har tilgang til moderne medisinsk hjelp. Fødsel likeså. I jeger-sanker samfunn kan kvinner også måtte amme inntil barna er 4 år.

Videre, dersom kvinnen ikke hadde en partner som også investerte i barnet ville all hennes investering, med livet som innsats, kunne være bortkastet. For eksempel er fraværet av far er funnet å være assosiert med en barnedødelighet på inntil 70% i jeger-sanker samfunn.

Fordi reproduktive utfordringer til kvinner og menn har vært så forskjellige i vår evolusjonære fortid, argumenterer evolusjonspsykologer for at kjønnsspesifikke måter å oppfatte og reagere på informasjon i sosiale situasjoner, ikke minst når det gjelder det motsatte kjønn, vil nødvendigvis ha utviklet seg gjennom evolusjon.

Fordi den evolusjonære kostnaden av et dårlig eller påtvunget valg av partner ville kunne være betydelig større for kvinnen i forhold til for mannen, vil behovet for å velge sin partner helt fritt, og å få sterke reaksjoner på trusler mot denne friheten, ha vært selektert i større grad hos kvinner (dette underspiller ikke situasjonen til menn som opplever tilsvarende).

La det være sagt; de menn som kommer med seksualiserte reaksjoner på kvinner i samfunnsdebatten truer ikke nødvendigvis deres frihet til å velge partner. Men å skulle ”se skogen for bare trær” når menn viser seksuelt aggressive holdninger har hatt en uforholdsmessig høy pris for kvinner. Seksualiserte reaksjoner i offentligheten vil derfor kunne røre ved noe i mange kvinner og være svært virkningsfullt i å skremme dem bort fra samfunnsdebatten.

Venus: Ser dere ikke hvor galt dette er?

Mars: Dere må tåle såpass!

Med utgangspunkt i at det er kjønnsforskjeller i den evolusjonære kostnaden av å ikke velge en partner helt fritt, predikerte evolusjonspsykologen David M. Buss (1989) at kvinner og menn ville oppleve uønskede seksuelle tilnærminger forskjellig, og han fant empirisk støtte for dette i sin forskning. Videre fant han at menn undervurderer hvor opprørt kvinner blir av uønskede og seksuelt aggressive tilnærmelser. Han fant også at kvinner overvurderer hvor opprørende tilsvarende er for menn.

Det er da kanskje ikke rart at noen menn ikke forstår hvorfor kvinner reagerer så sterkt på de seksualiserte reaksjonene de kan få i samfunnsdebatten, og at kvinner ikke forstår hvorfor menn ikke ser hvor ille det er å måtte oppleve slikt.

Sånn er kvinner og menn forutsigbart forskjellige. Hvordan og hvorvidt vi som enkeltindivid og redaksjoner bør ta høyde for denne forskjellen i samfunnsdebatten er et annet spørsmål.

Innlegget ble først publisert på Darwinist.no, 10.04.2015

Det ble fulgt opp av Anders Solli Sal på Minerva.no, “Fornuftige følelser”, 13.04.2015, og referert til av Thomas Seltzer i VG, “Med lisens til dissens”, 15.04.2015.

Comments