Kunnskap om barnedrap gir bedre etterforskning

Posted on | January 30, 2015 | No Comments

Politiet og påtalemyndigheten vil høre resultatene fra barnedrapsstudien min og lære. Dette gir meg tro på at vi kan se en endring i kvaliteten på etterforskning av mulige barnedrapssaker i Norge over tid.

Den håpefulle konklusjon fra Christoffer-saken var at den skulle være en varig oppvekker. Fra nå av skulle vi alle ta et ansvar i å beskytte barn. Og da ikke bare beskytte dem mot vold og drap, men også deres rettssikkerhet. Den mangelfulle etterforskningen i Christoffers sak kostet nesten den lille guttens rettssikkerhet.

Ikke overraskende

Det vi nå lærer om etterforskningen av Monikas dødsfall, viser at Christoffer-saken ikke var nok til å sikre at andre mulige barnedrapssaker får den etterforskningen de burde. Dette smerter, men det overrasker meg ikke. For å få til en styrking av etterforskning og å hindre henleggelse av barnedrapssaker må det mer til. En del av løsningen er å øke kompetansen om barnedrap hos politiet og påtalemyndighetene.

Dødsfallene til både Monika og Christoffer er blitt forsøkt forklart med selvmord. Men selvmord blant så unge barn er ekstremt sjeldent. Videre er ikke de kraftige skadene og metodene de døde av forenelig med at de skulle kunne ha påført dem selv. Når det kommer til dødsfallet til Christoffers, er det imidlertid helt forenelig med det drapsforskning viser om hvilke barn er i en sårbar situasjon for å bli drept, og da av sin stefar. Og da saken ble gjenåpnet for etterforskning, endte det også med en domfellelse av stefaren.

Avgjørende kunnskapsmangler
Kunnskap om hva som kjennetegner barnedrap er helt avgjørende for etterforskningen av slike drap. For det første, må politietterforskere kunne tenke seg at et barnedrap kan ha skjedd. Man ser det nemlig ikke før man tror det. Videre må de kunne vurdere om det er sannsynlig at det gitte dødsfallet er et barnedrap.

Uten å låse seg til en hypotese, må de kunne vurdere hvem som i så tilfelle kan ha begått det eventuelle drapet. I barnedrapssaker kan det ha vært to omsorgspersoner tilstede, og saker henlegges når politiet ikke kan vurdere hvilken er gjerningspersonen. Videre må de finne frem til hva som kan være motivet, og om det var overlagt, forsettlig eller et uhell.

Slike vurderinger vil nødvendigvis påvirke etterforskingsskritt som avhør med mer. Resultatene fra etterforskningen vil også nødvendigvis påvirke hva påtalemyndigheten eventuelt kan prosederer for retten. Da må vurderingene bunnes i kunnskap om barnedrap.

Men kunnskap om hva som kjennetegner barnedrap har manglet hos politiet og påtalemyndigheten i Norge. Det har én forklaring i at sist barnedrap ble forsket på i Norge, var det årene 1950–1979 som ble kartlagt. Mye har endret seg siden da, også på områder som kan påvirke kjennetegnene til barnedrap i landet vårt.

Politiet vil lære
Jeg har imidlertid kommet så langt i studien av barnedrap i Norge for årene 1990-2009 at jeg er klar til å dele foreløpige resultat med viktige faglige aktører. Og det gleder meg å kunne melde at det ikke mangler interesse hos verken politiet eller påtalemyndighetene. De vil høre resultatene og lære om barnedrap. Dette gir meg tro på at vi kan se en endring i kvaliteten på etterforskning av mulige barnedrapssaker i Norge over tid.

Vi har et ansvar å beskytte barn mot vold og drap. Men vi klarer ikke å beskytte all barn fra dette, og barnedrap vil skje igjen. I etterkant av et barnedrap er det bare rettssikkerheten igjen å beskytte. Men det er ikke bare-bare.

Innlegget ble først publisert hos VG med tittel Politiet mangler kunnskap om barnedrap 25.10.2014

Comments