biososial

Hvordan drap i nærområdet kan påvirke barn

Posted on | September 20, 2010 | No Comments

Jeg har i en tidligere post skrevet om barn som blir etterlatt ved partnerdrap, og hva vi vet – eller hvor lite vi vet – om hvordan det går med disse barna i etterkant av slike drap. Vi er også bare i den spede begynnelsen av å forstå hvordan alle barn i nærområdet kan bli påvirket av et drap, og ikke bare de barna som er i nær relasjon til offeret og gjerningspersonen.

Forskning har avdekket at barn kan oppleve angst, søvn- og oppmerksomhetsvansker og andre symptom på post traumatisk stresslidelse  i etterkant av alvorlige tilfeller av vold. Det er ikke bare når barna er offer eller vitne til volden at slike reaksjoner kan komme, men også når barna opplever volden indirekte ved at de får vite at volden har skjedd i deres nærområde. Med bakgrunn i denne kunnskapen, gjennomførte sosiologen Patrick Sharkey nylig en studie i Chicago, USA, for å se i hvilken grad drap i nærområdet påvirker barns språk- og leseferdigheter (Sharkey, 2010).

I USA påvirkes drapsraten i et gitt område betydelig av sammensetningen av sosiale grupper i området. De områdene i Chicago som har en høy frekvens av afro-amerikanere, har også de høyeste drapsfrekvensene. Videre har de områder med en høy frekvens av hispanics en lavere drapsrate, og områder med en høy frekvens hvite har den aller laveste drapsraten. På grunn av den lave drapsraten i de områdene hvor det hovedsakelig bor hvite, ble disse områdene utelukket fra studien til Sharkey.

For å måle om drap i nærmiljøet påvirker barns språk- og leseferdigheter, hentet Sharkey skårer fra Wechsler Intelligence Scale for Children-Revised (WISC-R) og Wide Range Achievement (WRAT3) test for barn i alderen 5 – 17 år fra  studie Project on Human Development in Chicago Neighborhoods. Skårene fra disse to testene for barn i områder av Chicago hvor drap hadde skjedd ble så sett i forhold til når drapene hadde skjedd og hvor nært barna bodde stedet drapet skjedde.

Studien fant at skårene på WISC-R blant afro-amerikanske barn ble signifikant lavere i etterkant av drap i deres nærområde. Det var imidlertid ikke noen signifikant endring i skårene blant hispanics barn i etterkant av drap i deres nærområde. Graden et drap påvirket WISC-R resultatene til barna avtok etter ni dager. Studien ble gjentatt med data for barn i Chicago fra studien the Three City Study of Welfare, Children and Families, med tilsvarende utfall.

Sharkey har ikke et svar på hvorfor hispanics barna ikke fikk dårligere WISC-R skårer i etterkant av drap i deres nærområde slik de afro-amerikanske barna fikk. Han spekulerer i sin artikkel at forskjellen mellom de to sosiale gruppene kan komme av at drapene i de afro-amerikanske områdene virket mer truende på barna, da de oftere tilhørte samme gruppe som drapsofrene. Dette er en mulig tolkning da hele 87 % av drapsofrene i de afro-amerikanske områdene var afro-amerikanere. Til sammenligning var 54 % av drapsofrene i de områdene hvor hispanics barn bodde også hispanics.

Resultatene fra denne studien kan selvfølgelig ikke overføres direkte til Norge. Vi har ikke den samme raten for vold og drap i Norge som de har i deler av USA, og vi har ikke de samme klare sosial gruppene i Norge som er mer utsatt for drap i sine nærområder. Men studien gir oss en pekepinn på hvordan barn kan påvirkes av de drap som skjer i deres nærområde og at det kan tenkes å være noen barn som rammes ekstra hardt ved vold og drap i deres nærområde, også i Norge.

Se også: VG Nett

Comments

Leave a Reply

You must be logged in to post a comment.

  • Hvorfor biososial.org

    Jeg er kriminolog og opptatt av hvordan samspillet mellom arv og miljø skaper mennesket. Jeg har derfor en biososial tilnærming til faglige interesser. Dette er en populærvitenskapelig blogg hvor jeg kommenterer nyheter og vitenskapelige funn og litteratur. Vibeke Ottesen
  • Admin