Barnedrap, Del IV

Posted on | December 16, 2009 | No Comments

På tv2.no kan vi i dag lese at to foreldre er tiltalt for å ha mishandlet, eller medvirket til mishandlingen av sine to barn (= ikke beskyttet barnet mot den annens vold). Det ene barnet skal være varig hjerneskadet og sterkt fysisk handikappet etter mishandlingen. Påtalemyndighetene kan ikke bevise hvilken av foreldrene det var som mishandlet barnet, men de mener det er liten tvil om at dersom den ene forelderen ikke selv mishandlet, hadde denne en plikt å beskytte barnet mot den annens mishandling.

TV2 påstår at dette er første gang i Norge at begge foreldre kan bli dømt for mishandling, selv om bare en av dem har utført volden. Dette stemmer i midlertid ikke. I anledning mitt doktorgradsarbeid om drap i nære relasjoner, kom jeg over en sak hvor begge foreldrene ble funnet skylding i Gulating lagmanssrett i 2002 for overtredelse av straffeloven § 219, første ledd 2. straffealternativ og straffeloven § 229 første ledd. I en periode på minst to uker skal enten den ene, eller begge foreldre ha mishandlet sin tre måneder gamle datter. Begge skal ha unlatt å søke legehjelp. Datteren døde av skadene hun fikk. Begge foreldrene ble dømt til 4 års fengsel. Også i dette tilfellet kunne ikke påtalemyndighetene bevise hvilken av foreldrene hadde mishandlet barnet, men begge foreldre ble tiltalt og dømt da begge hadde et selvstendig omsorgsansvar for barnet, og en særlig plikt til å gripe inn og forhindre den annens vold.

I mitt arbeid har jeg kommet over flere tilfeller barnedrap som er blitt henlagt. Jeg tror henleggelser vil lettere kunne forekomme når det ikke er entydig hvilken av de foresatte som ga barnet den siste, dødelige skaden. Påtalemyndighetene er nødt å være sikre i sin sak før de kan ta ut tiltale, og sikker kan man sjelden være i slike saker uten en tilståelse. Det er ikke ukjent i barnedrapssaker at begge foreldrene nekter både skyld og kjennskap til hvordan skader på barnet har oppstått. Da kan det lett bli til at saken blir henlagt, eller at en eventuell tiltale ender med frikjennelse da man ikke kan sannsynligjøre at det nødvendigvis var den tiltalte som skadet barnet.

Bistandsadvokaten i saken som går i Oslo tingrett i disse dager, Birgit Vinnes, sier til TV2 at hun synes medvirkning til mishanling er en veldig viktig tiltale fordi den kan åpne for at vi får flere saker innenfor domstolene. «Det er en tiltale som gir barnet bedre rettsvern» sier hun videre. Jeg er langt på vei enig i dette, da jeg mener den enkelte forelder har et selvstendig omsorgsansvar for sitt barn, og en særlig plikt til å gripe inn og forhindre en annens vold overfor barnet. Men spørsmålet er om barns rettsvern er bedret nok når foreldre blir tiltalt for å ha medvirket heller enn for å faktisk ha mishandlet eller begått et drap. En medvirkningstiltale må ikke bli en sovepute for påtalemyndighetene. Påtalemyndighetene må sikres evner som kan hjelpe dem i å identifisere den av foreldrene som utførte volden. Her kan obligatoriske åstedsundersøkelser ved brå og uventet død hos barn være helt avgjørende.

Følg saken videre på tv2.no tv2.no tv2.no og på vg.no

Saken er oppe i Oslo lagmannsrett i august 2010: vg.no

Uttalelse fra riksadvokatens kontor: vg.no

Comments