{"id":999,"date":"2021-03-22T17:22:48","date_gmt":"2021-03-22T16:22:48","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=999"},"modified":"2021-03-22T17:22:48","modified_gmt":"2021-03-22T16:22:48","slug":"luft-og-kjaerlighet","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=999","title":{"rendered":"Luft og kj\u00e6rlighet"},"content":{"rendered":"\n

Noen ganger er et gjesp bare et gjesp.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg sitter p\u00e5 et m\u00f8te med flere forskere jeg har enorm respekt for. Vi jobber for \u00e5 f\u00e5 til et samarbeid, med tverrfaglig og tverrinstitusjonell oppslutning, for \u00e5 sikre forskning som kan bidra til \u00e5 forebygge vold i n\u00e6re relasjoner. Jeg er stolt og spent p\u00e5 m\u00f8tet. Tenk at jeg blir anerkjent som en bidragsyter her, og tenk hva vi kan f\u00e5 til sammen! Dette betyr s\u00e5 mye for meg.<\/p>\n\n\n\n

Men s\u00e5 skjer det som ikke burde skje: Jeg h\u00f8rer meg selv gjespe! Et slikt h\u00f8ylytt gjesp, hvor kjeven n\u00e6r kommer ut av ledd. Skammen skyller over meg. Jeg hadde ikke enset at gjespen var i emning – da ville jeg jo pr\u00f8vd \u00e5 stoppe eller skjule den. Alt jeg kan gj\u00f8re n\u00e5, er \u00e5 unnskyld meg og si at jeg sov s\u00e5 d\u00e5rlig i forkant av m\u00f8tet. “Jeg kjeder meg ikke, alts\u00e5! Virkelig ikke!” Jeg kikker skyldtunget p\u00e5 de andre deltakerne. “Det g\u00e5r greit, Vibeke. Vi har h\u00f8rt deg gjennom hele m\u00f8tet.” Den t\u00f8rre responsen fra m\u00f8teleder er en kalddusj for meg. Har jeg gjespet gjennom hele<\/em> m\u00f8tet? <\/p>\n\n\n\n

Jeg liker \u00e5 tro at m\u00f8teleder og de andre forskerne har glemt den gangen jeg h\u00f8ylytt gjespet meg gjennom et helt m\u00f8te. Og jeg er ikke eneste som frykter tolkningen andre har av mine gjesp i viktige sosiale eller profesjonelle situasjoner. Et gjesp er ikke bare et gjesp i v\u00e5r kultur. Det er et sosialt signal. Og det verste signalet et gjesp kan gi, slik jeg har forst\u00e5tt det, er at vi kjeder oss. Men dette er ikke alltid den mest riktige tolkningen. <\/p>\n\n\n\n

I sosialpsykologien har man identifisert noe som kalles den fundamentale attribusjonsfeilen. Dette er den mest grunnleggende feiltolkningen vi gj\u00f8r, n\u00e5r vi tillegger en \u00e5rsak til andres u\u00f8nskede atferd. Ufordelaktig atferd hos oss selv “vet” vi at har utenforst\u00e5ende \u00e5rsaker. Slik atferd er derfor ikke v\u00e5r egen feil, v\u00e5r egen skyld, skal vite. Men samme ufordelaktige atferd hos andre tillegger vi \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 grunn av feil og mangler hos disse andre. Slik atferd er derfor deres feil, og skyld, tenker vi. Andre m\u00e5 derfor ta ansvar vi selv ikke tar. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 dersom du gjesper i et viktig m\u00f8te, er det fordi naboen spilte h\u00f8y musikk gjennom natten og holdt deg v\u00e5ken. Dersom en kollega gjesper p\u00e5 et m\u00f8te, er det fordi hen ikke hadde respekt nok til \u00e5 legge seg tidlig kvelden f\u00f8r et viktig m\u00f8te. Helt klart da at gjespet til en kollega signaliserer en karakterbrist. <\/p>\n\n\n\n

Fordi vi alle vet at vi kan bli tildelt ansvar, skyld og motiv for et gjesp som vi ikke \u00f8nsker, som ikke er sannferdige, er vi kjappe med \u00e5 unnskylde oss, dersom vi ikke klarer \u00e5 kvele et gryende gjesp. Dette p\u00e5 tross av at vi alle gjesper oss gjennom livet. Vi gjesper faktisk f\u00f8r vi blir f\u00f8dt. Allerede ved 15 uker, s\u00e5 gjesper fostre. Og det er ikke bare mennesker som gjesper. En rekke ulike andre arter gjesper ogs\u00e5. Alle dyr med ryggrad, som pattedyr, fugler, fisker og krokodiller. Hvorfor har s\u00e5 evolusjonen gitt oss gjespet?<\/p>\n\n\n\n

Rent fysiologisk gir gjestpet kroppen, og da ikke minst hjernen, et skippertak i ndedrett. N\u00e5r vi gjesper, drar vi pusten dypt inn, f\u00f8r vi puster godt ut igjen – klare til \u00e5 g\u00e5 tilbake til \u00e5 puste jevnt og trutt. Og fordi det \u00e5 puste er s\u00e5 livsviktig, gir det mening at at en slik fysiologisk mekanismse ikke er avhengig av v\u00e5r bevisste kontroll, men bare skjer spontant ved behov. Vi gjesper derfor ikke bare n\u00e5r vi er tr\u00f8tte, men ogs\u00e5 n\u00e5r vi er dypt konsentrert, nerv\u00f8se, eller slappper av. En vennine av meg sier hun gjesper aller mest n\u00e5r hun trener. <\/p>\n\n\n\n

Helt vilt er det da heller ikke \u00e5 tolke det slik at noen som gjesper kjeder seg. Og det er ikke rart at av alle spontane fysiologiske mekanismer kroppen har, som \u00e5 hoste, nyse, hikke eller blunke, er det gjespet som er blitt s\u00e5 sterkt knyttet til det \u00e5 kjede seg. <\/p>\n\n\n\n

Men s\u00e5 kan man sp\u00f8rre: Dersom funksjonen til \u00e5 gjespe er \u00e5 f\u00e5 individet til \u00e5 ta et skippertak i pustingen, er det da strengt tatt n\u00f8dvendig for gjespet \u00e5 v\u00e6re formet slik at det er s\u00e5 dramatisk, med et vidt \u00e5pent gap, n\u00e6r ralling i utpustningen, og s\u00e5 den grimasen, da? Kanskje det er noe i det at gjespet ogs\u00e5 har en funksjon som et sosialt signal? Jeg tror bare ikke det at \u00e5 signalisere kjedsomhet<\/em> ville ha hatt en s\u00e5 stor verdi i v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie. Hva annet kan et gjesp signalisere?<\/p>\n\n\n\n

En annen ting som skiller gjesp fra andre spontane fysiologiske mekanisme, er at gjesping er smittsomt. Dersom du h\u00f8rer eller ser noen andre gjespe, kan du spontant gjespe, du ogs\u00e5. Til og med om du leser om gjesping, kan du begynne \u00e5 gjespe! S\u00e5 dersom du gjesper mens du leser denne teksten, er det ikke n\u00f8dvendigvis slik at du kjeder deg. H\u00e5per jeg. <\/p>\n\n\n\n

Vi mennesker har en slik spontan smitte-reaksjon p\u00e5 gjesp fra fire-\u00e5rs alderen. Og ikke bare smitter gjesp mellom individ i samme art; jeg opplever stadig at min hund og jeg smitter hverandre med gjesp. Det m\u00e5 da v\u00e6re en grunn til at gjesp smitter s\u00e5 lett, og det m\u00e5 v\u00e6re den sosiale betydningen og signal et gjesp kan ha. Og, igjen, det m\u00e5 da v\u00e6re noe av st\u00f8rre evolusjon\u00e6r betydning enn \u00e5 si “jeg KJEDER meg”!<\/p>\n\n\n\n

Blant andre primater er gjesping funnet \u00e5 v\u00e6re et sosialt signal som demper konfliktniv\u00e5et i gruppen. Da er det at gjesp smitter heldig, og har en klar evolusjon\u00e6r funksjon for individene. Hos oss mennesker, er det funnet at tilb\u00f8yeligheten for \u00e5 spontant gjespe selv n\u00e5r andre gjesper er n\u00e6rt assossiert med evnen til empati. En kryss-kulturell studie med deltakere fra land i Afrika, Asia, Europa og Nord Amerika fant at hvor sannsynlig det er for at vi smittes til \u00e5 gjespe, avhenger av hvor n\u00e6rt f\u00f8lelsesmessig knyttet vi er til den vi ser gjespe. Vi har, for eksempel, en st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 gjespe ved synet av familiemedlemmer som gjesper, enn av fremmede som gjesper. <\/p>\n\n\n\n

Men grunnen til at jeg skriver denne tekste, er ikke for \u00e5 forsvare mitt gjesp p\u00e5 et m\u00f8te for flere \u00e5r siden, som nok er glemt av alle som var tilstede uansett. Jeg skriver denne teksten for \u00e5 ta opp det at \u00e5 mistolke et gjesp kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser, dersom vi beg\u00e5r den fundamentale attribusjonsfeilen. <\/p>\n\n\n\n

De fleste av oss har v\u00e6rt i situasjoner hvor en mistolkning av v\u00e5rt gjesp ville kunne f\u00e5 uheldige f\u00f8lger for os, som i et jobbintervju, p\u00e5 date, p\u00e5 en scene, som publikummer p\u00e5 f\u00f8rste rad eller i en begravelse. Men dette er trivielt i forhold til hva som kan skje i retten og i medias fremstilling av tiltalte.<\/p>\n\n\n\n

For noen \u00e5r siden, i en nettavis sin dekning av en rettssak hvor en ung mann var tiltalt for et drapsfors\u00f8k, kom det frem at rettspsykiaterne henviste til at tiltalte hadde gjespet, da de fremla sin vurdering av ham. Tiltalte hadde gjespet mens det ble beskrevet for retten hvordan han hadde stukket offeret, gjentatte ganger, med kniv. Resttspsykiaterne henviste til at tiltalte gjespet under beskrivelsen av den livstruende volden som et klart eksempel p\u00e5 at tiltalte hadde manglende empatiske evner, og var da ogs\u00e5 et klart ekesmpel p\u00e5 en viss personlighetsforstyrrelse de diagnostiserte tiltalte \u00e5 ha. <\/p>\n\n\n\n

Jeg skal ikke undergrave resttspykiaternes vurdering av tiltalte, og diagnosen de ga ham. Men jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det \u00e5 gjespe, som en tiltalt i en alvorlig kriminalsak, er noe man har faglig belegg for \u00e5 si at er et klart eksempel p\u00e5 manglende empati. Ved mangel p\u00e5 empati, og de personlighetsforstyrrelsene den mangelen kan v\u00e6re del av bildet p\u00e5, st\u00e5r tiltale overfor en h\u00f8ynet sannsynlighet for \u00e5 bli d\u00f8mt til forvaring heller enn tidbegrenset fengselsstraff. Da skal man ha sterkt faglig belegg – langt utover en folkelig tolkning av hva et gjesp er. <\/p>\n\n\n\n

De fleste vil sove d\u00e5rlig natten f\u00f8r deres drapsfors\u00f8k skal beskrives for retten, med pressen til stede. De fleste ville ikke puste jevnt og trutt i det beskrivelsen blir lagt frem. Er det ikke heller slik at tiltalte som sover godt under slike forhold og som klarer \u00e5 puste godt med magen er de som er noe annerledes fra resten av oss?<\/p>\n\n\n\n

Av og til<\/em> er et gjesp bare et gjesp. Og dersom, for eksempel, daten din skulle komme til \u00e5 gjespe i l\u00f8pet av den store kvelden deres, er ikke det n\u00f8dvendigvis et d\u00e5rlig tegn. Det kan heller v\u00e6re et d\u00e5rlig tegn om du ikke gjesper tilbake.<\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen, sider 26-27, fredag 13. mars, 2020.<\/em><\/p>\n\n\n