{"id":997,"date":"2021-02-13T08:56:24","date_gmt":"2021-02-13T07:56:24","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=997"},"modified":"2021-02-13T08:56:24","modified_gmt":"2021-02-13T07:56:24","slug":"kjaerlighetens-kjolvann","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=997","title":{"rendered":"Kj\u00e6rlighetens kj\u00f8lvann"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Denne helgen vil kj\u00e6rligheten feires, forsvares og fortviles over.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u201cOg de sa 2021 skulle bli bedre enn 2020. Det er jo ikke det. Ikke bare har vi f\u00e5tt flere smittsomme virusmutanter, men vet du hva som <em>ogs\u00e5\/<\/em>skjer i \u00e5r? Valentines og morsdag p\u00e5 \u00e9n og samme dag!\u201d Min oppr\u00f8rte venninne er i midten av tredve\u00e5rene. Hun har god jobb, egen leilighet og orden p\u00e5 \u00f8konomien. Alt p\u00e5 stell, som de sier. Men hun har ikke det hun \u00f8nsker seg aller mest her i livet: ektemann og barn. Hun f\u00e5r stadig h\u00f8re at tiden renner ut for henne. At skal hun f\u00e5 det hun \u00f8nsker seg, m\u00e5 hun skyndte seg. Og hun pr\u00f8ver det. I motsetning til flere m\u00f8dre hun kjenner, har hun imidlertid skyndet seg langsomt for \u00e5 finne \u201dden rette\u201d. Men hun opplever at det er umulig \u00e5 finne en mann som ogs\u00e5 \u00f8nsker seg et seri\u00f8st forhold, og videre \u00e5 finne \u201dden rette\u201d blant dem igjen. Og s\u00e5 kom pandemien, og jakten ble enda mer langsom. Pandemien har n\u00e5 stj\u00e5let ett uvurderlig \u00e5r fra muligheten til \u00e5 finne kj\u00e6rligheten og \u00e5 bli mor. Og n\u00e5 dette: Valentines og morsdag p\u00e5 samme dag.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u201cS\u00e5 n\u00e5 skal jeg sitte der hele helgen, <em>alene<\/em>. Scrolle p\u00e5 sosiale medier og se alle de lykkelige parene og m\u00f8drene posere og \u201dfeire kj\u00e6rligheten\u201d, se dem feire det livet jeg ikke har klart \u00e5 f\u00e5.\u201d Hun gr\u00e5ter. Den ektef\u00f8lte og eksistensielle smerten hun har, kommer til \u00e5 toppe seg om noen dager bare. Denne helgen vil hun se en flom av bilder p\u00e5 sosiale medier, hvor par smiler og kysser, hender som holdes, og erkl\u00e6ringer av dype, unike og overveldende f\u00f8lelser som par har for hverandre. Det er nok f\u00e5 romantiske gester som kommer til \u00e5 g\u00e5 helt udokumentert. Og hver og \u00e9n av dem vil v\u00e6re som et stikk i hjertet til min venninne. Jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gi henne en liten buffer mot stikkene. \u201cVet du, det finnes forskning som sier at par som poster i overkant mye om forholdet sitt i sosiale medier, kanskje ikke er de du skal v\u00e6re mest misunnelige p\u00e5.\u201d Og er ikke det en lettelse jeg ser bre seg over ansiktet hennes n\u00e5? \u201dEr det sant!?\u201d<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vi mennesker er evolvert til \u00e5 v\u00e6re ultrasosiale dyr. Vi er formet slik at vi er blitt helt avhengige av hverandre for \u00e5 overleve og reprodusere oss. Men samtidig er vi ogs\u00e5 i konkurranse med hverandre om nettopp det \u00e5 overleve og \u00e5 reprodusere oss. Det gj\u00f8r ting veldig komplisert til tider. Ikke minst i moderne tider. Det var klart at da medier dukket opp i v\u00e5r menneskelige tilv\u00e6relse, s\u00e5 ville de sosiale medier v\u00e6re blant de vi ble mest opptatt av. Vi er jo n\u00e6r oppslukt av dem, mange av oss. Og det er fordi der inne spilles det p\u00e5 v\u00e5re evolverte strenger \u2013 vi f\u00e5r informasjon som har v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende for reproduksjon.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Enten det er for korttids- eller langtidsforhold, s\u00e5 vil vi mennesker ofte \u00f8nske \u00e5 finne en partner. Og har vi en partner, eller en potensiell partner, s\u00e5 vil vi mennesker gjerne vurdere om den er \u201dgod nok\u201d for oss. Vi vil gjerne finne den beste partneren vi kan f\u00e5. For \u00e5 gj\u00f8re det, m\u00e5 vi se hva som er \u201dder ute\u201d. Vi m\u00e5ler oss selv, v\u00e5re partnere og v\u00e5re forhold opp mot hva vi ser \u201dder ute\u201d. Og i disse moderne tider er \u201dder ute\u201d i aller h\u00f8yeste grad de sosiale medier. Og det enda mer n\u00e5, under pandemien, hvor vi oppmuntres til \u00e5 holde fysisk avstand fra hverandre.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fordi kvinner og menn har s\u00e5 ulike fysiologiske roller i reproduksjon, s\u00e5 ser vi ogs\u00e5 etter ulike ting i en partner, enten det er for et langtids- eller korttidsforhold. Her er to eksempler p\u00e5 hva menn og kvinner ser etter: I langtidsforhold er menn mer opptatt av utseendet til potensielle partnere, enn det kvinner er. Dette er fordi utseendet signaliserer hvor fruktbar kvinnen kunne v\u00e6re. I langtidsforhold er kvinner mer opptatt av fors\u00f8rgerevner til en potensiell partner, enn det menn er. Dette er fordi selv om kvinnen fors\u00f8rget seg og sine gjennom sanking i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid, s\u00e5 var hun og barna hennes ofte tjent med det en mann kunne tilby av storvilt og beskyttelse fra fysiske farer. Evolusjonspsykologen David Buss har b\u00e5de skissert hypoteser om og forsket p\u00e5 slike partnervalg, krysskulturelt, i snart fire ti\u00e5r. Han skisserte hypoteser om og forsket ogs\u00e5 p\u00e5 hva vi mennesker gj\u00f8r n\u00e5r vi er i et langtidsforhold, men er redd for \u00e5 miste partneren til en konkurrent. \u00c5 velge partner er en ting, men \u00e5 f\u00e5 denne partneren er en enda st\u00f8rre utfordring. Men s\u00e5 skal vi beholde denne. Hvordan f\u00e5r vi det til? Har du en god partner, er det jo andre som ogs\u00e5 vil kunne tenke seg denne.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Buss foreslo at for \u00e5 beholde en attraktiv partner i et langtidsforhold, vil menn og kvinner spille p\u00e5 akkurat det som det partnerens kj\u00f8nn verdsetter ved oss som langtidspartner. Og videre vil vi gj\u00f8re ting for \u00e5 markere at en partner er v\u00e5r overfor konkurrenter. Forskningen han og kollegaer har gjort, viser nettopp dette. Eksempler p\u00e5 det siste er \u00e5 henvise til en partner som en ektefelle overfor mulige konkurrenter, eller ikke \u00e5 g\u00e5 fra partnerens side ved sosiale tilstelninger hvor det er mulige konkurrenter.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Forskningen til Buss og kolleger ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 1980- og 1990-tallet. Alts\u00e5 i en tid f\u00f8r sosiale medier. Men det er jo ikke slik at vi har f\u00e5tt helt nye psykologiske mekanismer i en app p\u00e5 smarttelefonen. Det er stadig steinaldersinnets psykologiske mekanismer som avgj\u00f8r hvilken sosial informasjon vi tar inn, hvordan vi bearbeider den informasjonen og hvilke f\u00f8lelser og tanker vi opplever p\u00e5 grunnlag av den informasjonen. Og n\u00e5 skal vi bruke det sinnet til \u00e5 navigere v\u00e5re sosiale liv i arenaene de sosiale medier gir oss. Hvordan manifesterer steinaldersinnet seg der?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det har siden arbeidet til Buss og kolleger kommet en rekke studier p\u00e5 hva som motiverer folk til \u00e5 poste parforholdene sine i sosiale medier, og de viser stadig at det er en sammenheng mellom \u00e5 v\u00e6re usikker i forholdet og \u00e5 ville markere forholdet overfor andre. Gwendolyn Seidman og Amanda Havens, for eksempel, gjorde en studie blant Facebook-brukere som var i parforhold. Forskerne fant at de som var lykkelige i sine forhold, brukte plattformen til \u00e5 poste bilder og andre statusoppdateringer om forholdet, var innom siden til partneren, og \u201dliket\u201d poster og kommentarer som partneren la ut, oftere enn de som ikke var like lykkelige i sine forhold. Det h\u00f8res jo fint nok ut. Men forskerne identifiserte ogs\u00e5 en undergruppe som knyttet sin egen selvf\u00f8lelse til hvordan det gikk med parforholdet de var i, og disse la oftere ut sv\u00e6rt f\u00f8lelsesladde poster. Ikke bare postet de oftere innhold hvor de skr\u00f8t av forholdet sitt, de oppga ogs\u00e5 oftere at de brukte plattformen til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 sin partner.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I <a href=\"https:\/\/journals.sagepub.com\/doi\/pdf\/10.1177\/0146167219893998\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">en studie publisert for ett \u00e5r siden<\/a>, fant sosialpsykologene Kori Krueger og Amanda Forest at Facebook-brukere i parforhold i stor grad benyttet seg av plattformen til \u00e5 beskytte forholdet sitt mot mulige konkurrenter. Og det kan hende at dette er en fruktbar taktikk, fordi forskerne fant videre at n\u00e5r folk ser profiler til personer som virker \u00e5 v\u00e6re lykkelige i sine parforhold, s\u00e5 tenker de at det er ingen grunn til \u00e5 \u201dpr\u00f8ve seg\u201d p\u00e5 partene i forholdet. Men slike poster kan ogs\u00e5 utgj\u00f8re en trussel mot forholdet. Evolusjonspsykologisk forskning har nemlig vist at kvinner kan oppfatte menn som enda mer attraktive som potensielle partnere, n\u00e5r de er avbildet med andre kvinner. Man kan si det s\u00e5nn at n\u00e5r en mann vurderes som en god partner av en annen kvinne, s\u00e5 er det noe kvinner tar til etterretning i sin vurdering av ham.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Uansett arena vil vi mennesker stadig vurdere hva vi har opp mot det vi ser \u201dder ute\u201d. Dersom vi mennesker oppleves som \u00e5 v\u00e6re i overkant interessert i potensielle partnere, s\u00e5 er det fordi noe annet ville forsvinne gjennom evolusjonens fingre. Vi har alle h\u00f8rt at man ikke skal tro p\u00e5 det bildet vi ser av andres liv p\u00e5 sosiale medier, at det bare er et regissert og redigert glansbilde. Vi mennesker er likevel noks\u00e5 lettlurte av sosiale medier, fordi evolusjon har ikke gjort oss tilpasset til \u00e5 kunne skille sannhet fra lureri, juks og villedning i slike arenaer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00e5 ja, min kj\u00e6re venninne og andre ufrivillig single og barnl\u00f8se, det er sant, men med noen forbehold, at par som poster mye om sitt forhold i sosiale medier kanskje ikke er de dere skal v\u00e6re mest misunnelige p\u00e5. Og vi m\u00e5 alle bare navigere v\u00e5re evolverte f\u00f8lelser, tanker og \u00f8nsker, med et steinaldersinn som best vi kan. Ikke minst denne helgen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i &#8220;<a href=\"https:\/\/klassekampen.no\/utgave\/2021-02-12\/kjaerlighetens-kjolvann?fbclid=IwAR1evbzgnIwgzGb9T6MQ3wQhNPpxfj_U2MvNn5lWdLzrWW4bW6kMyqMwdqA\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">De n\u00e6re ting&#8221;, Klassekampen, fredag 12. februar 2021<\/a>.<\/em><\/p>\n\n<!-- Facebook Like Button v1.9.6 BEGIN [http:\/\/blog.bottomlessinc.com] -->\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=http%3A%2F%2Fbiososial.org%2F%3Fp%3D997&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowTransparency=\"true\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height: 70px; align: left; margin: 2px 0px 2px 0px\"><\/iframe>\n<!-- Facebook Like Button END -->\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Denne helgen vil kj\u00e6rligheten feires, forsvares og fortviles over.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[279,219,59,68,218,269,278,262,20,280,281,282,266],"class_list":["post-997","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-regularpost","tag-david-buss","tag-de-naere-ting","tag-evolusjonspsykologi","tag-facebook","tag-klassekampen","tag-konkurranse","tag-mate-retention","tag-pandemi","tag-partnervalg","tag-some","tag-sosiale-medier","tag-sosiale-restriksjoner","tag-sosialpsykologi"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/997","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=997"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/997\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=997"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=997"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=997"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}