{"id":995,"date":"2021-01-31T10:34:38","date_gmt":"2021-01-31T09:34:38","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=995"},"modified":"2021-01-31T10:34:38","modified_gmt":"2021-01-31T09:34:38","slug":"estetikkens-funksjon","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=995","title":{"rendered":"Estetikkens funksjon"},"content":{"rendered":"\n

Kan estetiske opplevelser ha en funksjon, utover \u00e5 gi velv\u00e6re?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skj\u00f8nnhet er i \u00f8yet som ser det, sies det. Frasen kommer fort n\u00e5r noen skal f\u00e5 frem poenget at folk er forskjellig i hva de synes er vakkert. Joda, vil evolusjonspsykologer si n\u00e5r de h\u00f8rer dette, men \u00f8yet er evolvert.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8yet, som v\u00e5re andre sanseorgan, gir oss informasjon om v\u00e5re omgivelser. \u00c5 f\u00e5 slik informasjon er helt avgj\u00f8rende for individets overlevelse og reproduksjon. Da vil det ikke v\u00e6re helt tilfeldig hvilken informasjon vi tar inn, hvordan vi bearbeider den, og hvordan vi s\u00e5 reagerer p\u00e5 den. Alt dette vil v\u00e6re evolvert.<\/p>\n\n\n\n

Verden er s\u00e5 full av alle mulige sanseinntrykk. Vi tar ikke inn alt som finnes av informasjon rundt oss, fordi det strengt tatt ikke har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Isteden har vi, gjennom evolusjon, utviklet fysiologiske og psykologiske mekanismer som begrenser informasjonsinntaket til \u00f8yet, \u00f8ret, og de andre sanseorganene v\u00e5re. Det vi tar inn er begrenset til det som har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u2013 for overlevelse, ja, men til syvende og sist for reproduksjon, for videref\u00f8ring av gener til neste generasjon.<\/p>\n\n\n\n

Den informasjonen sanseorganene v\u00e5re fanger opp, mottas ikke p\u00e5 en helt blank tavle. Den organiseres, igjen er det evolverte fysiologiske og psykologiske mekanismer som gj\u00f8r dette, mekanismer som er deler av v\u00e5r kognisjon, v\u00e5rt apparat for informasjonsbearbeiding. Ulike informasjonsinnhold er vi tjent med \u00e5 reagere p\u00e5, p\u00e5 ulike vis.<\/p>\n\n\n\n

Informasjon om mulige farer i omgivelsene, hvor trygghet kan s\u00f8kes, mulig n\u00e6ringsinnhold i mat, hvor n\u00e6ringsrik mat kan oppdrives og kvaliteten p\u00e5 en partner, er av evolusjon\u00e6r interesse for individet. Sanseinntrykk av linjer, farger, lys, lyder, lukter og teksturer tas inn og bearbeides i slike vurderinger. At v\u00e5re sanseorgan og hjerne er evolvert til \u00e5 gj\u00f8re dette, vet vi jo alle. Men har du noen gang tenkt over at det er disse samme sanseorgan og fysiologiske og psykologiske mekanismer som aktivisere ogs\u00e5 n\u00e5r du retter blikket mot informasjon du vurderer som mer eller mindre estetisk?<\/strong> Kan det v\u00e6re at ogs\u00e5 vurderinger av estetikk har gitt individet fordeler for overlevelse og reproduksjon, at v\u00e5re vurderinger av estetikk er informasjon som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for individet i s\u00e5 m\u00e5te?<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 gj\u00f8re vurderinger av estetikk, \u00e5 vurdere i hvilken grad det som omgir oss \u2013 enten det er andre mennesker, landskap, dyr, objekter, lys, farger lukter eller lyder \u2013 har en skj\u00f8nnhet, er vakre, er noe som opptar en p\u00e5fallende stor del av v\u00e5r oppmerksomhet. Videre inneb\u00e6rer det \u00e5 gj\u00f8re slike vurderinger ikke bare \u00e5 gj\u00f8re en n\u00f8ktern, kognitiv anerkjennelse av en eventuell estetikk. Det kan vekke sterke f\u00f8lelser, b\u00e5de hos den som skaper og den som observerer estetikken \u2013 b\u00e5de n\u00e5r den tilfredsstiller og n\u00e5r den vitterlig ikke<\/em> tilfredsstiller. Alt dette kan fremst\u00e5 som underlig for en tankegang som er utrent i evolusjonspsykologiske perspektiv: \u00c5 oppleve estetikk er jo strengt tatt ikke livsn\u00f8dvendig, slik det \u00e5 puste er. Man kan da overleve uten. Men n\u00e5 er vi mange, forfatteren av denne teksten inkludert, som i aller h\u00f8yeste grad mener vi ville forg\u00e5 dersom vi ikke fikk uttrykke eller oppleve estetikk! Og dette er nok et ekstremutslag av at vi mennesker har evolvert til \u00e5 reagere f\u00f8lelsesmessig p\u00e5 estetikk, fordi det sikrer at vi er sensitive til, responderer p\u00e5  og opps\u00f8ker det estetiske.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8lelsene som oppst\u00e5r n\u00e5r vi skaper og opplever estetikk er av velv\u00e6re og er sv\u00e6rt tilfredsstillende. Evolusjon skaper ikke slike f\u00f8lelsesmessige opplevelser for ingenting. Det m\u00e5 derfor ha hatt en evolusjon\u00e6r funksjon knyttet til det \u00e5 bli s\u00e5 beveget, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Slik som v\u00e5re andre, sterke sanselige lyster: Som \u00e5 spise mat med h\u00f8yt innhold av fett eller sukker, eller den rusen noen er s\u00e5 heldige \u00e5 oppleve n\u00e5r de trener, eller kj\u00e6rligheten man f\u00f8ler n\u00e5r man kikker p\u00e5 partneren eller barnet sitt. Slike gode f\u00f8lelser har vi mennesker fordi de gir oss informasjon og motivasjon \u2013 de sier til oss at det vi gj\u00f8r og opplever, ikke bare er riktig, det er viktig. F\u00f8lelsene sier til oss: Fortsett! Mer av dette! De d\u00e5rlige f\u00f8lelsene sier det motsatte: Stopp! Mindre av dette!<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvordan kan det ha seg slik, at \u00e5 skape skj\u00f8nnhet, det vakre, ligger i v\u00e5r menneskelige natur? At \u00e5 opps\u00f8ke og bli beveget av estetikk ogs\u00e5 ligger i v\u00e5r menneskelige natur? Fordi det gj\u00f8r det jo vitterlig. I enhver kultur finner vi uttrykk for og verdsettelse av estetikk: gjennom musikk, sang, dans, lyrikk, malerier, bekledning, besmykking, arkitektur med mye, mye mer. Estetikk kan ikke ha v\u00e6rt helt uviktig for individets overlevelse og reproduksjon. Da ville det ikke hatt en s\u00e5 stor plass i v\u00e5r felles natur. Alt dette har f\u00e5tt evolusjonspsykologer til \u00e5 vurdere om v\u00e5r menneskelige evne og driv til \u00e5 skape og opps\u00f8ke estetiske opplevelser har hatt en funksjon for individet i v\u00e5r arts evolusjon\u00e6re historie.<\/p>\n\n\n\n

Og det er ikke bare hos Homo sapiens<\/em> estetikk har f\u00e5tt en s\u00e5 stor plass, kognitivt og emosjonelt, og med det ogs\u00e5 i livsf\u00f8rsel og kultur. I Spania er det funnet abstrakte hulemalerier som kan v\u00e6re mer enn 60.000 \u00e5r gamle. Den eldste tegningen som er funnet, er p\u00e5 en sten i Blombos-hulen i S\u00f8r-Afrika, og kan v\u00e6re 74.000 \u00e5r gammel. I samme omr\u00e5de har man ogs\u00e5 funnet det eldste smykket \u2013 et kjede laget av sneglehus. Disse estetiske uttrykkene er s\u00e5 gamle at det vil ikke v\u00e6re Homo sapiens <\/em>som har laget dem, men menneskearter som kom lenge f\u00f8r oss. Men \u00e5 skape og verdsette estetikk har en enda lengre evolusjon\u00e6r historie enn den til menneskeartene. Det kan man finne st\u00f8tte for i alle de andre artene som ogs\u00e5 skaper og verdsetter estetikk.<\/p>\n\n\n\n

Mye av evolusjonspsykologisk forskning p\u00e5 estetikk har v\u00e6rt p\u00e5 ansiktstrekkene vi finner attraktive hos potensielle partnere. Her viser det seg at symmetri er avgj\u00f8rende for hvorvidt individet anses som vakker. Og evolusjonspsykologer hevder at det ikke er tilfeldig, all den tid symmetri signaliserer god helse, idet infeksjoner ikke har for\u00e5rsaket en tydelig ubalanse i individets utviklingen.<\/p>\n\n\n\n

I et ekstremutslag av \u00e5 finne symmetri tiltrekkende, finner vi mennesker ogs\u00e5 den store, fargerike p\u00e5fuglehalen sv\u00e6rt vakker. Den skal jo egentlig bare tiltrekke p\u00e5fugl-hunnene, som ikke er bevisst at halen er et tegn p\u00e5 hannens sterke gener. Men det vi mennesker f\u00f8rst finner estisk, gjennom v\u00e5re evolverte psykologiske mekanismer, kan spilles p\u00e5 som evolverte strenger og utl\u00f8se f\u00f8lelsesmessige reaksjoner, de reaksjoner som sier til oss: Fortsett! Mer av dette! Derfor er det ikke tilfeldig hva vi finner estetisk, hva vi drives til \u00e5 skape og oppleve. Som, for eksempel, det at vi velger nettopp p\u00e5fugl-hanner, med deres haler i sterke farger og med symmetri, som pynt i v\u00e5re parker og hager. Ei heller er det tilfeldig at vi mennesker skaper parker og hager, med frodige gr\u00f8nne vekster, fargerike blomster, gjerne med et variert dyreliv og fisker i en dam.<\/p>\n\n\n\n

En annen gren innen evolusjonspsykologiske perspektiv p\u00e5 estetikk, er nettopp \u00e5 se p\u00e5 hvilke former for landskap vi finner estetisk tilfredsstillende. I det som egentlig var et slags stunt av to amerikanske kunstnere, Vitaly Komar og Alexander Melamid, kartla de hva publikum i USA \u00f8nsket \u00e5 se i malerier, for s\u00e5 \u00e5 male \u00abbildet som massene ville ha\u00bb. De fant at publikumet \u00f8nsket \u00e5 se realistiske presentasjoner av naturlige, frodige landskap, i gr\u00f8nne og bl\u00e5 toner, med dyr, barn, unge kvinner og heroiske figurer. Da de to kunstnerne gjentok stuntet i Ukraina, Tyrkia, Kina og Kenya, viste det seg at temaene for hva folk liker \u00e5 se portrettert, hvilke farger de \u00f8nsker seg, og at de vil at portretteringen er realistisk, var krysskulturelt.<\/p>\n\n\n\n

At skj\u00f8nnhet er i \u00f8yet som ser det, er en sannhet med modifikasjoner. Skj\u00f8nnhet er en fortolkning av sanseinntrykk, som gir en f\u00f8lelsesmessig opplevelse hos den som \u00f8yner et ansikt, et landskap, en farge, en linje, et ord. De som skaper estetikken rundt oss, spiller p\u00e5 evolverte strenger hos oss mennesker, n\u00e5r de benytter stimuli vi har v\u00e6rt tjent med \u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5, og er derfor sensitive til \u00e5 reagere f\u00f8lelsesmessig p\u00e5. Et slikt evolusjonspsykologisk perspektiv undergraver kanskje mye av mystikken rundt estetikk. Det demokratiserer ogs\u00e5 estetikk, som jeg tror frasen om \u00f8yet ogs\u00e5 mener \u00e5 gj\u00f8re, ved \u00e5 si at opplevelsen av og behovet for estetikk tilh\u00f8rer oss alle.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen, “De n\u00e6re ting”, januar 2020.<\/em><\/p>\n\n\n