{"id":993,"date":"2020-12-06T09:41:49","date_gmt":"2020-12-06T08:41:49","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=993"},"modified":"2020-12-06T09:41:49","modified_gmt":"2020-12-06T08:41:49","slug":"den-morkeste-trassen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=993","title":{"rendered":"Den m\u00f8rkeste trassen"},"content":{"rendered":"\n

Hvor langt er vi villige til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 skade hverandre?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abHvorfor gj\u00f8r hun dette mot meg? Hun tjener ikke noe p\u00e5 det. Faktisk s\u00e5 skader hun seg selv n\u00e5r andre f\u00e5r vite om dette!\u00bb Min venn er fortvilet over avdelingslederen sin. Konflikten mellom dem har n\u00e5dd h\u00f8yder, eller bunniv\u00e5er, han ikke kunne ha forestilt seg. Du har sannsynligvis stilt liknende sp\u00f8rsm\u00e5l en eller flere ganger i livet, i fortvilelse og oppriktig undring over en kollega, en nabo, en eks eller noen andre du har en konflikt med. Fenomenet ser ut til \u00e5 v\u00e6re utbredt: Det at noen kan bli s\u00e5 oppsatt p\u00e5 \u00e5 skade en annen, at de er villige til \u00e5 skade seg selv i fors\u00f8ket.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 v\u00e6re trassig forbinder man gjerne med sm\u00e5 barn, som sies \u00e5 v\u00e6re i trass-alderen n\u00e5r de er rundt to\u2013tre \u00e5r gamle. De sm\u00e5 barna opponerer mot gode r\u00e5d og forslag fra omgivelsene. De vil gj\u00f8re som de selv vil, p\u00e5 tross av at det er en d\u00e5rlig ide. De vil ikke ha p\u00e5 seg den varme luen, selv om det er en kald morgen i november. De vil ikke spise middag, selv om de er sultne. Og de vil ikke legge seg for \u00e5 sove, selv om de knapt kan holde \u00f8ynene \u00e5pne. De sm\u00e5 vet ikke bedre.<\/p>\n\n\n\n

Men ogs\u00e5 vi voksne kan v\u00e6re p\u00e5fallende trassige. Det finnes egentlig ikke noen aldersgrense for \u00e5 handle i trass. La meg gi noen hverdagslige eksempler fra min omgangskrets: En venninne av meg elsker god mat og vin. Likevel takker hun nei til invitasjoner fra venninner som vil ha henne med i middagsklubber, fordi hun synes det blir for pretensi\u00f8s med fem-retters menyer og spesialbestilte viner. Hun vet hun er teit som takker nei til riktig god mat og drikke. Men hun orker ikke snobberi og f\u00e5r lyst til \u00e5 starte en gryterettklubb, bare p\u00e5 trass. Vi voksne kan ogs\u00e5 bli trassige p\u00e5 m\u00e5ter som skader oss selv betydelig mer enn dette. En venn av meg vet at konen har rett, n\u00e5r hun stadig sier han m\u00e5 passe p\u00e5 kolesterolet og hva han spiser. Likevel, i full trass, trykket han demonstrativt i seg en p\u00f8lse inne p\u00e5 bensinstasjonen for et par uker siden, mens konen ventet i bilen utenfor og s\u00e5 ham gjennom vinduene.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi voksne handler i trass, s\u00e5 opponerer vi ikke uten bedre viten, slik sm\u00e5 barn gj\u00f8r. N\u00e5r vi voksne er trassige, er det med<\/em> bedre viten at vi g\u00e5r mot bedre viten. Og videre kan v\u00e5r trass bli noe mye m\u00f8rkere og selvdestruktivt enn eksemplene fra mine to venner.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 v\u00e6re trassig forst\u00e5r jeg som det \u00e5 opponere mot en annen, og da p\u00e5 en sm\u00e5lig, irriterende og helt un\u00f8dvendig m\u00e5te, kanskje for \u00e5 straffe en annen p\u00e5 et vis. Som tospr\u00e5klig, med engelsk som morsm\u00e5l, savner jeg at ordet \u00abtrass\u00bb ikke dekker de m\u00f8rkeste og mest selvdestruktive handlinger som trass kan gi bevegelsesgrunnlag til. P\u00e5 engelsk har vi ordet \u00abspite\u00bb. \u00c5 handle ut fra spite er \u00e5 v\u00e6re trassig i en s\u00e5 stor grad at vi skader en annen, og da p\u00e5 en m\u00e5te som ogs\u00e5 skader oss selv. Det er ikke det sammen som \u00e5 v\u00e6re hevngjerrig, som p\u00e5 engelsk heter \u00e5 v\u00e6re \u00abvindictive\u00bb. \u00abSpite\u00bb skiller seg fra det \u00e5 v\u00e6re hevngjerrig nettopp ved at f\u00f8rstnevnte gj\u00f8r oss villige til \u00e5 skade oss selv.<\/p>\n\n\n\n

Stopp litt opp n\u00e5, og tenk p\u00e5 det: Noen ganger blir vi mennesker s\u00e5 trassig oppsatt p\u00e5 \u00e5 skade en annen at \u00e5 skade oss selv samtidig ikke setter noen stopper for oss. Fokuset er kun p\u00e5 at den andre skal skades \u2013 koste hva det koste vil!<\/p>\n\n\n\n

Det er gjort lite systematisk forskning p\u00e5 slik selvdestruktiv trass. Men ett eksempel er den banebrytende studien til psykologen David K. Marcus og kolleger fra, som ble publisert i 2014<\/a>. De utviklet det de kalte The<\/em> Spitefulness Scale<\/em> (oversatt: Trass-skalaen), for \u00e5 kartlegge sammenhengen mellom visse personlighetstrekk og selvdestruktiv trass. Over 1200 deltakere tok en personlighetstest og svarte p\u00e5 hvor enige eller uenige de var i 17 ulike p\u00e5stander om trassige handlinger. Hva ville du selv ha svart p\u00e5 disse tre eksemplene fra skalaen som ble brukt i studien? \u201cDersom naboen min klaget p\u00e5 hvordan hagen min s\u00e5 ut, ville jeg v\u00e6re fristet til \u00e5 gj\u00f8re hagen enda verre, bare for \u00e5 irritere han eller henne.” \u201cDersom jeg var imot den som vant et valg, ville jeg gladelig se denne personen feile i sitt embete, selv om det skadet mitt eget n\u00e6rmilj\u00f8.” “Jeg ville v\u00e6re villig til \u00e5 bli sl\u00e5tt fysisk en gang, dersom det innebar at noen jeg ikke liker ble sl\u00e5tt to ganger.”<\/p>\n\n\n\n

Studien skulle se om det finnes individuelle forskjeller blant de som er mer eller mindre villige til \u00e5 utf\u00f8re selvdestruktive, trassige handlinger. Og det fant de. De deltakerne som var mest villig til \u00e5 skade en annen, p\u00e5 tross av \u00e5 selv bli skadet samtidig, hadde nemlig oftere lav selvf\u00f8lelse, og hadde mindre tendenser til \u00e5 f\u00f8le skam, anger og empati, blant en rekke andre personlighetstrekk som er knyttet til psykopati, enn de som ikke var like trassige.<\/p>\n\n\n\n

Videre var menn mer villige enn kvinner til \u00e5 ut\u00f8ve selvdestruktive trass. N\u00e5 er det slik at menn oftere sk\u00e5rer h\u00f8yere p\u00e5 de personlighetstrekkene som viste seg \u00e5 v\u00e6re knyttet til selvdestruktiv trass. Men forskerne bak studien er \u00e5pne for at kj\u00f8nnsforskjellen de fant, kunne komme av at scenarioene de ba respondentene ta stilling til, kanskje er situasjoner som oftere trigger trass hos menn enn hos kvinner, heller enn at menn n\u00f8dvendigvis alltid er mer trassige enn kvinner. <\/p>\n\n\n\n

Som evolusjonspsykolog kan man lett identifisere n\u00e5r en eventuell kj\u00f8nnsforskjell i trass vil synliggj\u00f8res, ved \u00e5 vurdere de ulike utfordringer kvinner og menn har hatt i overlevelse og reproduksjon i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid. Dette har vi for eksempel gjort i studier av de barnedrapene som omtales som \u00abMedeadrap\u00bb. Medea er en figur fra gresk mytologi. Hun var gift med Jason og ofret mye for \u00e5 v\u00e6re med ham og for \u00e5 hjelpe ham, fordi hun elsket ham s\u00e5 inderlig. Hun reiste til og med fra sin familie og hjemland for \u00e5 starte et nytt liv med ham. Men i det nye landet forlot Jason Medea for en yngre prinsesse. Som reaksjon p\u00e5 dette sviket, dreper Medea de to s\u00f8nnene hun har med Jason, bare for \u00e5 skade ham.<\/p>\n\n\n\n

Man trenger ikke v\u00e6re evolusjonspsykolog for \u00e5 skj\u00f8nne at hun skader seg selv med disse drapene. Men det er evolusjonspsykologer som har identifisert at slike \u00abMedeadrap\u00bb vil beg\u00e5s oftere av menn enn av kvinner. Igjen, ikke fordi menn n\u00f8dvendigvis alltid er mer trassige enn kvinner, men p\u00e5 grunn av hvor stor forskjell det vil v\u00e6re i den evolusjon\u00e6re kostnaden av \u00e5 miste, og erstatte, et barn. Selv om b\u00e5de en far og en mor utsletter sine egne gener fra neste generasjon ved barnedrap, vil det alltid koste en mor s\u00e5 mye mer \u00e5 erstatte barna, i det hun vil m\u00e5tte g\u00e5 gravid og amme i flere \u00e5r. Derfor er rene \u00abMedeadrap\u00bb sjeldne, og n\u00e6r aldri beg\u00e5tt av m\u00f8dre<\/a> (klikk p\u00e5 lenke for \u00e5 lese mer om “Medeadrap<\/a>“).<\/p>\n\n\n\n

Barnedrap er en ekstrem og en ekstremt sjelden handling, nettopp fordi kostnaden har v\u00e6rt for stor for b\u00e5de m\u00f8dre og fedre i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid. Men det er mange andre selvdestruktive og trassige handlinger vi mennesker beg\u00e5r, bare for \u00e5 skade andre rundt oss. Det at \u00abMedeadrap\u00bb finnes, er en grusom l\u00e6rdom for hvor langt vi mennesker kan v\u00e6re villige til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 skade hverandre. Videre l\u00e6rdom fra et evolusjonspsykologisk perspektiv er at felles genetikk beskytter mot selvdestruktiv trass. Det gj\u00f8r ektefeller mer s\u00e5rbare enn barn. Og arbeidssteder mer s\u00e5rbare enn familier.<\/p>\n\n\n\n

Selvdestruktiv trass er ikke bare et fenomen fra vestlig kultur, hvor individene har overflod nok til \u00e5 t\u00e5le selvskade. Frank Marlow, en biologisk antropolog, har studert selvdestruktiv trass i ikke-vestlige samfunn, og har kartlagt at individer som har n\u00e6r ingenting, vil likevel v\u00e6re villig til \u00e5 f\u00e5 mindre, s\u00e5 fremt andre f\u00e5r enda mindre. Han mener at det antagelig er en strategi for \u00e5 f\u00e5 ord p\u00e5 seg som en man ikke skal g\u00e5 imot. Evolusjonspsykologen David Buss har ogs\u00e5 argumentert for samme mulige bevegelsesgrunn n\u00e5r det kommer til \u00e5 beg\u00e5 drap som ogs\u00e5 skader en selv p\u00e5 et vis. Andre har argumentert for at kanskje det er f\u00f8lelsen av \u00e5 ha kontroll og gjenoppreisning som gj\u00f8r oss trassig selvdestruktive. Men uansett er det nok bare en evolusjon\u00e6r videref\u00f8ring i menneskelig form av ur-strategien til de bakterier som utl\u00f8ser gift som skader og dreper andre bakterieformer rundt dem. De skader seg selv i prosessen, bare akkurat ikke like mye.<\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen, “De n\u00e6re ting”, fredag 20. november, 2020.<\/em><\/p>\n\n\n