{"id":991,"date":"2020-11-22T11:07:03","date_gmt":"2020-11-22T10:07:03","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=991"},"modified":"2020-11-22T11:07:03","modified_gmt":"2020-11-22T10:07:03","slug":"kvinne-er-kvinne-verst","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=991","title":{"rendered":"Kvinne er kvinne verst"},"content":{"rendered":"\n

Vi er ikke hyener. Men en kvinne som fryses ut av sine meds\u00f8stre kan begynne \u00e5 lure.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Du vet det uttrykket som sier at kvinne er kvinne verst? Det er en fin oppsummering av et fenomen biologer har forsket p\u00e5 i andre dyrearter, som p\u00e5 engelsk heter \u00abfemale-female competition\u00bb. Det blir hunn-hunn-konkurranse p\u00e5 direkte oversatt og d\u00e5rlig norsk. Fenomenet det er snakk om, er at hunner i samme art konkurrerer med hverandre. Det de konkurrerer om, er hvilken posisjon de har i flokken. Posisjonen den enkelte hunnen har er nemlig avgj\u00f8rende for hvilken tilgang hun har p\u00e5 begrensede ressurser, som igjen er avgj\u00f8rende for hvor mange egne avkom hun klarer \u00e5 fostre. Men det er vel ikke \/det\/ vi kvinner holder p\u00e5 med, tenker du kanskje, n\u00e5r vi kvinner er v\u00e5re meds\u00f8stres verste fiender? Mon ikke det, sier jeg.<\/p>\n\n\n\n

Hunn-hunn konkurranse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I sosiale arter, alts\u00e5 arter som lever sammen i grupper, finnes det et slags hierarki med en indre justis blant hunnene \u00ac- en rangstige med regler og sanksjoner som gir muligheter for noen og setter grenser for andre. I slike arter kan hunner h\u00f8yt i rangstigen undertrykke andre hunner p\u00e5 en slik m\u00e5te at de ikke f\u00e5r anledning til \u00e5 f\u00e5 like mange avkom. En m\u00e5te en hunn kan s\u00f8rge for dette, er \u00e5 sikre at de som er lavere i rangstigen er omsorgsgivere for hennes avkom. En annen m\u00e5te er \u00e5 aktivt hindre andre hunner i \u00e5 pare seg. Nylig leste jeg nok en studie som viser at blant hyener er det utbredt at hunner dreper avkom til hunner i samme flokk som er lavere enn dem p\u00e5 rangstigen. Men vi mennesker er jo ikke hyener, er det passende \u00e5 kontre med her.<\/p>\n\n\n\n

Det er noen tommelfinger-regler for hunn-hunn konkurranse, som er avdekket p\u00e5 tvers av arter: Jo mer en hunn m\u00e5 investere i sine avkom og jo mer kvaliteten p\u00e5 hannen hun parer seg med p\u00e5virker evnen hennes til \u00e5 fostre avkom, jo mer intensiveres konkurransen mellom hunnene. Alle disse forholdene gjelder i aller h\u00f8yeste grad oss mennesker. S\u00e5 i teorien er det ingen grunn til \u00e5 tro at v\u00e5r art ikke skulle v\u00e6re preget av konkurranse mellom kvinner, selv om vi ikke er hyener.<\/p>\n\n\n\n

Evolusjonsteori identifiserer hunner som handlende subjekt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hovedforfatteren av moderne evolusjonsteori, Charles Darwin, lanserte sin teori om hvordan ulike arter stadig tilpasser seg sitt milj\u00f8, generasjon etter generasjon, i det viktorianske England. En del av det teoretiske rammeverket han utarbeidet for studie av alt liv p\u00e5 jord, var hypotesen om \u00abfemale choice\u00bb. Darwin registrerte at hunner aktivt valgte sine partnere, og med dette var en avgj\u00f8rende drivkraft i evolusjonen av artene. Dette var en hypotese som ble oppfattet som sv\u00e6rt kontroversiell i hans samtid – en samtid ikke bare oppkalt etter, men globalt preget av Dronning Victoria. <\/p>\n\n\n\n

Dronning Victoria var en av de mektigste menneskene i verden p\u00e5 denne tiden, og en aktiv p\u00e5driver for krig, erobring av land og utnyttelse av mennesker. P\u00e5 tross av dette ble kvinner i hennes samtid forventet \u00e5 v\u00e6re underdanige, milde og passive. Motsatte trekk var ikke attraktive hos kvinner. Menn, derimot, skulle v\u00e6re aktive, sterke og konkurrerende. Jeg kan ofte bli sittende med et inntrykk av at et slikt kj\u00f8nnssyn fortsatt r\u00e5der, selv i det moderne likestillingslandet Norge.<\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 p\u00e5fallende at i det meste av forskning p\u00e5 konkurranseatferd, s\u00e5 konkluderes det med at p\u00e5 gruppeniv\u00e5 er menn mer konkurranseinnstilt enn kvinner. Men hva har de definert som \u00abkonkurranseatferd\u00bb i disse studiene? La det v\u00e6re sagt: Et \u00e5penbart st\u00f8rre antall menn enn kvinner konkurrer i alt fra sport til samfunnsdebatt til det \u00e5 sikre seg toppleder-stillinger. Men selv om f\u00e6rre kvinner konkurrerer p\u00e5 akkurat disse arenaene, har vi ikke belegg for \u00e5 si at kvinner konkurrerer mindre enn menn og med en lavere intensitet. Og evolusjonspsykologer konkluderer noe annerledes n\u00e5r de forsker p\u00e5 konkurranse og kj\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n

Konkurranse i kvinnelig form<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fra evolusjonspsykologisk perspektiv argumenteres det for at kvinner og menn vil ha like psykologiske mekanismer, alts\u00e5 tanker og f\u00f8lelser, i situasjoner som ga like utfordringer for begge kj\u00f8nn i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid. Kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale reaksjoner forventes kun i slike situasjoner. Men kvinner og menn hadde unektelig helt unike utfordringer knyttet til reproduksjon. Og den unike og sv\u00e6rt pressede fysiologiske rollen kvinner har i reproduksjon, gir oss n\u00f8kkelen til \u00e5 utforske og identifisere hvilke kj\u00f8nnsspesifikke utfordringer kvinner har hatt. Med denne n\u00f8kkelen kan vi identifisere b\u00e5de hva kvinner konkurrer om og hvordan de konkurrerer. Og fra et evolusjonspsykologisk perspektiv forventes det at konkurransen mellom kvinner vil v\u00e6re skreddersydd til \u00e5 undergrave hverandres evner til \u00e5 bli mor og mormor.<\/p>\n\n\n\n

Kryss-kulturelle studier som ber menn liste hva som er viktigst for dem, n\u00e5r de skal velge en partner for et langtidsforhold, viser gang p\u00e5 gang at kvinnens utseende er avgj\u00f8rende for menn. Trekk som f\u00f8rst og fremst oppfattes som \u00e5 signalisere ungdommelighet, og som da dypest sett signaliserer fertilitet, er det menn finner mest attraktivt ved kvinners utseende. Og forskning fra evolusjonspsykologer har da ogs\u00e5 bekreftet at kvinner i utstrakt grad konkurrer med hverandre ved \u00e5 fremheve nettopp utseende sitt for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 fremst\u00e5 som mest mulig ungdommelig, og ved \u00e5 rakke ned p\u00e5 andre kvinners utseende. Men jeg skulle gjerne sett mer forskning p\u00e5 den konkurransen vi kvinner har i \u00e5 bygge opp og bryte ned allianser, og konsekvensene dette kan ha i arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n

Kvinner har v\u00e6rt under et enormt seleksjonspress til \u00e5 unng\u00e5 fysisk fare. Bare de kvinner som unngikk fysisk fare, sikret barnets og egen overlevelse i l\u00f8pet av graviditet og \u00e5r med amming. Sosialantropologiske studier i jeger- og sankersamfunn viser da ogs\u00e5 at i de \u00e5rene hvor kvinner ammer, deltar de mindre i sanking. Det gj\u00f8r dem sv\u00e6rt avhengig av at andre hjelper med barnepass slik at de kan f\u00e5 sanket og bidra til fellesskapet, eller av at de andre kvinnene i stammen bidrar til dietten deres. Primatologen Sarah Blaffer Hrdy introduserte det engelske begrepet \u00aballo-parenting\u00bb for de omsorgspersoner som stiller opp og hjelper til med \u00e5 fostre andre kvinners barn.<\/p>\n\n\n\n

Det tar en landsby \u00e5 oppdra et barn, sies det. Men i hvilken grad landsbyen stiller opp, har v\u00e6rt opp til mors evne til \u00e5 pleie allianser. Kvinner har derfor ogs\u00e5 g\u00e5tt gjennom et enormt seleksjonspress som har gjort oss fokusert p\u00e5 \u00e5 pleie allianser med andre kvinner. Nettopp derfor vil ulike former for \u00e5 bryte ned en kvinnes allianser v\u00e6re en sv\u00e6rt effektfull strategi i hunn-hunn konkurranser i v\u00e5r art. Og derfor vil det \u00e5 oppleve \u00e5 bli fryst ut f\u00f8les s\u00e5 overveldende vondt for en kvinne, s\u00e5 vondt at mange av dem vil unng\u00e5 det for n\u00e6r enhver pris.<\/p>\n\n\n\n

Utfrysningen kan ta mange former: Alt fra \u00e5 merke at de andre kvinnene ikke unner deg godt ved at de holder tilbake st\u00f8tte, ros og gratulasjoner, til baksnakking og at fortrolighet brytes. Men mange kvinner har historier fra arbeidslivet om kvinnelige kollegaer som gikk mer aktivt g\u00e5 inn for skade deres sosiale posisjon gjennom \u00e5 skade deres karriere.<\/p>\n\n\n\n

Evolusjonspsykologisk forskning viser at kvinner \u00f8ker sin konkurranseatferd f\u00f8rst n\u00e5r de opplever kvinner rundt dem som spesielt truende for deres posisjon og muligheter. N\u00e5r menn er til stede, kan de dempe konkurranseatferden. Hva skjer da i kvinnedominerte yrker?<\/p>\n\n\n\n

Fra stammen til arbeidsplassen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det at kvinner ikke s\u00f8ker topplederstillinger eller andre godt betalte stillinger som gir status i storsamfunnet, h\u00f8rer jeg ofte blir tatt til inntekt for at kvinner ikke konkurrerer like mye som menn. Men jeg har snakket med nok kvinner i kvinnedominerte yrker til \u00e5 vite at deres arbeidsplasser har en n\u00e6r uutholdelig konkurranse. En ung kvinne jeg kjenner har en s\u00e5r historie om en klikk av kvinner p\u00e5 jobben som stadig fant feil hos de nye, de som var annerledes. Blikk og stillhet var nesten verre enn spydighetene. Ofte og for lenge tenkte hun at dette her m\u00e5tte hun bare t\u00e5le, st\u00e5 i, delta. Hun ville jo s\u00e5 gjerne ha jobben. Men det l\u00e5 ikke for henne \u00e5 t\u00e5le, st\u00e5 i og delta. Og da hun ikke deltok i angrep p\u00e5 de nye, de som var annerledes, falt hun selv utenfor og ble rammet av atferden hun ville distansere seg fra. Ingen fysisk konkurranse, nei, men fysiske virkninger av den. Kroppen skalv av \u00e5 tenke p\u00e5 at hun skulle dra tilbake p\u00e5 jobb neste dag. Hun kjenner stadig p\u00e5 fortvilelsen og smerten av \u00e5 bli forvist fra et yrke hun brant for \u00e5 ut\u00f8ve, og hadde tatt en lengre utdannelse for \u00e5 kvalifisere seg til, som hun var god til!<\/p>\n\n\n\n

De som h\u00f8rer hennes og lignende historier, oppsummerer det som at kvinne er kvinne verst. Med et evolusjon\u00e6rt perspektiv p\u00e5 kvinner, falmer det viktorianske bildet av kvinner som milde og passive. En fast leser av denne spalten spurte meg hvor det ble av s\u00f8sterskapet det ble snakket s\u00e5 varmt om da hun var ung. Svaret er at evolusjon har formet det s\u00f8sterskapet til et tveegget sverd. Vi var helt avhengige av gode forhold til hverandre, og det gj\u00f8r oss til meds\u00f8stre i dag. Men samtidig har evolusjon ogs\u00e5 drevet frem et konkurranseinstinkt verdig et rovdyr hos kvinner. Likevel kan vi alltid velge \u00e5 ikke v\u00e6re andre kvinner verst. Vi kan velge \u00e5 ikke v\u00e6re en hyene.<\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i De n\u00e6re ting, Klassekampen, 11. september, 2020.<\/a><\/p>\n\n\n