{"id":989,"date":"2020-11-04T15:34:22","date_gmt":"2020-11-04T14:34:22","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=989"},"modified":"2020-11-04T15:39:14","modified_gmt":"2020-11-04T14:39:14","slug":"det-ultrasosiale-flokkdyret","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=989","title":{"rendered":"Det ultrasosiale flokkdyret"},"content":{"rendered":"\n

Vennskap har v\u00e6rt livsviktig for mennesker. \u00c5 avskj\u00e6res fra venner setter oss derfor i en krisetilstand.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Venner. De er familien vi velger selv, sies det. Jeg har kikket litt p\u00e5 mer faglige definisjoner i anledning \u00e5 skulle skrive denne teksten. Ord som \u00abgjensidig\u00bb og \u00ablikeverdig\u00bb g\u00e5r ofte igjen. \u00abFrivillige\u00bb og \u00abf\u00f8lelsesladde\u00bb b\u00e5nd, listes ogs\u00e5 ofte. Definisjonene jeg har sett s\u00e5 langt, ser ut til \u00e5 reflektere idealer for hva vennskap er, da de tar ikke med de d\u00e5rlige aspekt som ogs\u00e5 kan inng\u00e5 i vennskap. Vennskap har jo sine utfordringer, sin pris, for partene, som alle andre forhold. Den greske filosofen Aristoteles var klar over at vennskap ikke alltid er perfekte. Men i sin mest perfekte form, mente han, s\u00e5 har vennskapet ikke noen direkte funksjon for partene. Man bare \u00f8nsker og gj\u00f8r hverandre godt, uten \u00e5 f\u00e5 noe som helst ut av det for egen vinning.<\/p>\n\n\n\n

Gledene og utfordringene som vennskap gir, har vi mennesker navigert siden f\u00f8r de greske filosofene. Men s\u00e5 kom tidenes kanskje st\u00f8rste utfordring for v\u00e5re vennskap: En d\u00f8delig pandemi. Og med pandemien kom det helsefaglige r\u00e5det om \u00e5 holde fysisk avstand til de som ikke bodde i samme husstand som en selv, og med det \u00e5 holde avstand fra v\u00e5re venner.<\/p>\n\n\n\n

Jeg fulgte dette r\u00e5det en god stund. De fleste venner jeg har, har jeg stort sett kontakt med over sosiale medier, uansett. Men det var \u00e5penbart helt unaturlig for meg, og usunt for den psykiske helsen, \u00e5 ikke skulle m\u00f8te noen venner fysisk, og det i uoverskuelig fremtid<\/em>. Jeg trengte ikke v\u00e6re evolusjonspsykolog for \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5 det. S\u00e5 jeg begynte \u00e5 treffe min bestevenninne.<\/p>\n\n\n\n

Vi to ble kjent p\u00e5 masterstudiet i psykologi. Hun kom inn i klassen f\u00f8rst en uke etter studieoppstart. Jeg tenkte det m\u00e5tte v\u00e6re vanskelig \u00e5 komme inn slik, p\u00e5 etterskudd, i det s\u00e5 mange i klassen allerede hadde formet klikker og b\u00e5nd og var allerede godt forn\u00f8yd og forsynt med sine nye vennskap. Da jeg s\u00e5 henne g\u00e5 av samme trikk som meg, p\u00e5 hennes andre dag, gikk jeg derfor bort til henne og spurte \u00aber ikke du hun nye\u00bb. Det er klart at det at jeg var inkluderende gjorde at hun likte meg. Men det er ogs\u00e5 klart at hun likte meg enda mer fordi jeg fikk henne til \u00e5 le, flere ganger, innen vi n\u00e5dde instituttbygningen. Selv er jeg veldig svak for alle som ler av mine (selverkl\u00e6rte) morsomheter.<\/p>\n\n\n\n

Vi har holdt sammen siden den dagen, men vi var ikke bestevenninner fra dag \u00e9n. Det er noe vi har blitt over \u00e5rene. Vi hadde allerede hver v\u00e5r bestevenninne da vi f\u00f8rst m\u00f8ttes. Hun vokste ifra sin. Jeg ble sviktet av min for noen \u00e5r siden, ved den mest alvorlige krisen jeg har hatt i mitt liv. Min dav\u00e6rende bestevenninne forsvant i det jeg br\u00f8t sammen og ba om hjelp. Det er ikke noe unikt ved det. Det er mange som opplever \u00e5 miste venner n\u00e5r de g\u00e5r gjennom en krise som krever mye av de rundt dem.<\/p>\n\n\n\n

Men \u00e9n venninne ble st\u00e5ende, sittende, lyttende. \u00c9n venninne kom stadig p\u00e5 bes\u00f8k, lot meg ikke v\u00e6re alene for lenge, tok med seg middag til meg, satt ved meg til jeg hadde spist noe, om enn bare litt. Og med verdens st\u00f8rste mot og styrke orket hun \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r meg, mens jeg ikke orket annet enn \u00e5 gr\u00e5te. Jeg var langt, langt nede i mitt overveldende m\u00f8rke. Men der nede fant hun meg, og ga ikke slipp.<\/p>\n\n\n\n

Etter hvert som den d\u00f8delige pandemien ikke ga oss to noen egne erfaringer med sykdommen, bare dystre avisoverskrifter, ble vi enige om \u00e5 bryte en meters-regelen, og v\u00e6re i hverandres klemme-kohort. Vi trosset med andre ord solide og klare helsefaglige r\u00e5d, for hverandre. Minnet mitt om den f\u00f8rste klemmen vi kostet p\u00e5 oss, er klarere for meg enn minnet om mitt f\u00f8rste kyss. Den klemmen betydde s\u00e5 mye, s\u00e5 mye. En fysisk klem er ikke det samme som en digital klem, eller en dult med albuen.<\/p>\n\n\n\n

Det var ikke bare jeg som hadde et behov for \u00e5 m\u00f8te min bestevenninne, og f\u00e5 lov til \u00e5 gi henne en klem og f\u00e5 en tilbake. Jeg som bor alene med min hund. Hun hadde ogs\u00e5 behov for \u00e5 m\u00f8te meg. Det \u00e5 trenge hverandre er gjensidig for oss to. Jeg kan hilse Aristoteles og si at det forringer vitterlig ikke verdien av vennskapet v\u00e5rt. Snarere tvert imot. Selv om min bestevenninne har b\u00e5de mann og barn, s\u00e5 er det jo noe med vennskap som ikke dekkes av familien. \u00c5 ha familie gj\u00f8r deg derfor ikke immun mot \u00e5 f\u00f8le ensomhet og lengsel etter venner.<\/p>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har det kommet forskning som viser at forholdet vi har til v\u00e5re venner kan ha mer \u00e5 si for v\u00e5r fysiske og psykiske helse og v\u00e5r vurdering av livskvalitet enn forholdet vi har til v\u00e5r familie, og videre at vi trives bedre sammen med venner enn med familien. Dette har vi visst lenge at gjelder ungdom, men n\u00e5 viser forskningen at dette ogs\u00e5 gjelder voksne som har etablert sin egen kjernefamilie. Det kan h\u00f8res rart ut n\u00e5r man vet at evolusjon dreier seg om videref\u00f8ring av gener. B\u00f8r ikke familien da lett v\u00e6re viktigere for oss? Joda. Men grunnen til at folk likevel lister venner som s\u00e5 viktige for dem kan v\u00e6re, fra et evolusjonspsykologisk perspektiv, at uten gode venner, s\u00e5 var det n\u00e6r umulig for individet \u00e5 f\u00e5 og opprettholde sin egen kjernefamilie.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5r forhistorie best\u00e5r av \u00e5 ha levd tett sammen med andre mennesker, og da ikke bare med kjernefamilien og storfamilien av slektninger. Vi har bodd i st\u00f8rre stammer, hvor medlemmene ikke alltid var i genetisk slektskap med hverandre. Kravene til og mulighetene for oss ved \u00e5 leve s\u00e5 tett med andre, har gjort oss til det forskere kaller \u00abultrasosiale flokkdyr\u00bb. V\u00e5rt levesett har v\u00e6rt s\u00e5 mye mer sosialt komplekst enn det vi ser hos andre arter, og antagelig er det grunnen til at vi har en s\u00e5 p\u00e5fallende lang ungdomstid i v\u00e5r art. Som jeg har skrevet i denne spalten tidligere, er ungdomstiden s\u00e5 lang og s\u00e5 intenst sosialt fordi individet skal kunne finne sin plass i det sosiale hierarkiet i sin gruppe og l\u00e6re seg de sosiale kodeksene f\u00f8r de selv skal finne sin partner og starte sin egen kjernefamilie.<\/p>\n\n\n\n

Men behovet for vennskap slutter ikke med kjernefamilien. For at v\u00e5re form\u00f8dre skulle kunne v\u00e6re gode nok m\u00f8dre til ogs\u00e5 \u00e5 bli bestem\u00f8dre, var de helt avhengige av sterke b\u00e5nd til andre kvinner. Sterke nok b\u00e5nd til \u00e5 stole p\u00e5 at andre kvinner ville passe godt p\u00e5 deres barn, mens de selv var ute og sanket og bidro til den jevne str\u00f8mmen av kalorier b\u00e5de hun, hennes barn, og hele stammen var avhengig av. Da kvinner i sankersamfunn bidrar mindre i det arbeidet n\u00e5r de er gravide og ammer, var v\u00e5re form\u00f8dre ogs\u00e5 avhengige av sterke nok b\u00e5nd til de andre kvinnene til at disse ville dele fangsten fra sankingen med henne og hennes barn. <\/p>\n\n\n\n

For at v\u00e5re forfedre skulle kunne v\u00e6re gode nok fedre til ogs\u00e5 \u00e5 bli bestefedre, var de helt avhengige av sterke b\u00e5nd til andre menn. Sterke nok b\u00e5nd til \u00e5 vite de andre mennene ville v\u00e6re lojale ogs\u00e5 i livsfarlige situasjoner ved storvilt jakt eller krig. Og til \u00e5 vite at de andre menn ville dele fangst og bytte med ham og hans familie, selv om han selv ikke alltid prestert s\u00e5 godt som de andre.<\/p>\n\n\n\n

I m\u00f8te med evolusjon\u00e6re perspektiv p\u00e5 oss mennesker kan de fleste idealer miste litt av glansen, mystikken og romantikken. Det kan ogs\u00e5 Aristoteles og andres idealisert bilde av hva vennskap er. Evolusjonspsykologiske perspektiv gir alltid en funksjonell analyse av v\u00e5re f\u00f8lelser, tanker og atferd. S\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 vennskap. Evnen til \u00e5 inng\u00e5 og opprettholde vennskap har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for individets overlevelse og reproduksjon i v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie. Sosiale dyr klarer seg rett og slett ikke uten flokken sin. <\/p>\n\n\n\n

Sosial distanse fra venner er<\/em> livsviktig akkurat n\u00e5. Men det er et n\u00e6r usympatisk og sv\u00e6rt urealistisk r\u00e5d, for en ultrasosial art som mennesket, som er drevet av evolverte behov for \u00e5 pleie og s\u00f8ke bekreftelse p\u00e5 livsviktig vennskap. Fra et evolusjonspsykologisk perspektiv, var det fullstendig forutsigbart at vi kom til \u00e5 lide under dette r\u00e5det, og \u00e5 bryte det. Det \u00e5 plutselig v\u00e6re avsk\u00e5ret fra venner vil n\u00f8dvendigvis ha v\u00e6rt et kraftig og urovekkende signal for individets muligheter til \u00e5 overleve og reprodusere seg opp gjennom v\u00e5r arts historie. Det er \u00e5 forvente at et individ som opplever dette vil g\u00e5 i et psykisk og fysisk alarmberedskap.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen, De n\u00e6re ting, fredag 16. oktober, 2020.<\/em><\/p>\n\n\n