{"id":987,"date":"2020-08-23T12:00:14","date_gmt":"2020-08-23T11:00:14","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=987"},"modified":"2020-08-23T12:00:14","modified_gmt":"2020-08-23T11:00:14","slug":"tarenes-tvetydighet","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=987","title":{"rendered":"T\u00e5renes tvetydighet"},"content":{"rendered":"\n

Har evolusjon gitt oss t\u00e5rer som en lakmustest p\u00e5 troverdighet? Eller m\u00e5 vi fortsatt tolke t\u00e5rer?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg skulle \u00f8nske vi mennesker hadde haler, sa en venninne til meg. Da kunne vi vite, for sikkert, om de som sa de likte oss, faktisk gjorde det. Om de snakket sant eller ikke, tenkte hun. En logrende hale er et \u00e6rlig signal p\u00e5 en ekte interesse. Ord, som vi alle vet, er ikke alltid et \u00e6rlig signal p\u00e5 hva den andre egentlig f\u00f8ler og tenker. Men mon det, tenkte jeg. Ville det alltid v\u00e6re et \u00e6rlig signal, dersom et menneske<\/em> logret med halen, eller ikke?<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 er det slik at vi mennesker har haleben, og det er fordi vi faktisk hadde haler en gang. Men det var lenge f\u00f8r vi ble til Homo sapiens<\/em>. Det var for omtrent 20-25 millioner \u00e5r siden, dypt, dypt nede i slektstreet v\u00e5rt, n\u00e6r begynnelsen til menneskeapene, og f\u00f8r splitten mellom gibbonene og de store menneskeapene. Selv om det er flere primater som fortsatt har haler i dag, er lemurene p\u00e5 Madagaskar de eneste som bruker den til kommunikasjon. Det \u00e5 kommunisere med en hale er ikke mer utbredt blant primater enn det, alts\u00e5. Det er et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l hvorfor det er slik. Svaret er antakelig at vi fikk andre m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5, b\u00e5de p\u00e5 \u00e6rlige og u\u00e6rlige vis, som hadde en betydelig st\u00f8rre evolusjon\u00e6r nytte for individet, og som derfor erstattet det \u00e5 kommunisere med halen.<\/p>\n\n\n\n

Min venninnes frustrasjon over den til tider falske og tvetydige kommunikasjonen blant oss mennesker, fikk meg til \u00e5 tenke over om vi har noen kroppslige signaler vi benytter i kommunikasjon som er helt \u00e6rlige og ikke tvetydig. Et signal som tilsvarer den logrende halen hos andre arter. Og jeg tenkte; hva med t\u00e5rer?<\/p>\n\n\n\n

Vi mennesker er ikke den eneste arten som kan gi uttrykk for f\u00f8lelser og behov gjennom det som kan betegnes som gr\u00e5t. Men vi er den eneste arten som gr\u00e5ter t\u00e5rer. V\u00e5r unike evne til t\u00e5reproduksjon i sammenheng med sterke f\u00f8lelser og behov har derfor vekket interessen til evolusjonspsykologer: Kan det at vi er den eneste arten som gr\u00e5ter t\u00e5rer, bety at denne evnen har hatt en evolusjon\u00e6r funksjon, n\u00e6rt knyttet til det \u00e5 v\u00e6re et menneske?<\/p>\n\n\n\n

Som andre arter har vi en saltvannsproduksjon som holder \u00f8yene v\u00e5re fuktige, og renser dem. Men \u00e5 gr\u00e5te t\u00e5rer kan ogs\u00e5 ha en funksjon for v\u00e5r sinnsstemning. Studier har vist at i sammenheng med gr\u00e5t kan individet f\u00f8le seg og puste roligere. Men om dette skjer eller ikke, avhenger av hvordan individet selv opplever det \u00e5 gr\u00e5te, og, ikke minst, hvordan hen tas imot av de som er til stede under gr\u00e5ten. Det siste gj\u00f8r at vi ogs\u00e5 m\u00e5 se p\u00e5 funksjonen til gr\u00e5t som noe sosialt, som en del av en samhandling mellom individ.<\/p>\n\n\n\n

Det er lett \u00e5 se at gr\u00e5ten til spedbarn har en evolusjon\u00e6rt nyttig funksjon i kommunikasjon med omsorgspersoner. Beskytt meg fra kulde, varme, sult og fare, b\u00f8nnfaller barnet sine omgivelser, f\u00f8r det kan forme ord. Gr\u00e5ten tolkes av omsorgspersoner som et \u00e6rlig signal om f\u00f8lelser og behov som m\u00e5 im\u00f8tekommes, og synet av t\u00e5rene forsterker denne opplevelsen. Og det er i omsorgspersonens egen evolusjon\u00e6re interesse \u00e5 reagere med \u00e5 im\u00f8tekomme barnet.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hva signaliserer t\u00e5rer hos voksne, vi som har ord? De kommer jo i sammenheng med s\u00e5 mange ulike f\u00f8lelser og behov, som kan sies \u00e5 v\u00e6re mer komplekse enn de til spedbarn. Alt fra sorg, fortvilelse, r\u00e5dvillhet og ensomhet, til glede, lettelse, engasjement og kj\u00e6rlighet. Jeg vil foresl\u00e5 at t\u00e5rer fortsatt fungerer som et forsterkende signal i v\u00e5r kommunikasjon med omverdenene, i det t\u00e5rene oppfattes som et \u00e6rlig signal om at avsender faktisk har de f\u00f8lelsene og behovene hen p\u00e5st\u00e5r med ord \u00e5 ha.<\/p>\n\n\n\n

Bare tenk, om noen sier de elsker deg, er stolte over deg, glad for \u00e5 se deg, angrer p\u00e5 \u00e5 ha s\u00e5ret deg, eller at de sliter og har det vondt, s\u00e5 gj\u00f8r jo det inntrykk i seg selv. Men om de sier noe av dette med t\u00e5rer i \u00f8ynene \u2026 Gj\u00f8r ikke det noe med opplevelsen din av deres troverdighet, av hvor \u00e6rlige de er? T\u00e5rer kan da ha en egen funksjon i kommunikasjon, i det de hjelper avsender \u00e5 vise en troverdighet, og mottaker \u00e5 vurdere troverdighet. Kanskje t\u00e5rer har hatt en funksjon for v\u00e5r kommunikasjon f\u00f8r vi fikk v\u00e5rt artstypisk store og nyanserte ordforr\u00e5d?<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hva da, n\u00e5r ikke alle gr\u00e5ter like mange t\u00e5rer? Fordi vi legger s\u00e5 mye i t\u00e5rer, at vi kanskje har det som en m\u00e5lestokk for oppriktigheten og dybden av f\u00f8lelsene og behovene hos de vi samhandler med, kan det p\u00e5virke hvordan vi tar imot b\u00e5de de som gr\u00e5ter \u00abfor mye\u00bb og \u00abfor lite\u00bb?<\/p>\n\n\n\n

I samtlige kulturer hvor det er m\u00e5lt, finner vi at kvinner gr\u00e5ter mer enn menn. I gjennomsnitt, gr\u00e5ter kvinner mellom to og en halv til fem ganger i m\u00e5neden, mens menn gr\u00e5ter mellom en halv og en og en halv gang i m\u00e5neden. Hvorfor en slik kj\u00f8nnsforskjell finnes, er usikkert. Men siden forskjellen er s\u00e5pass p\u00e5fallende og er kryss-kulturell, vurderer evolusjonspsykologer om den kan knyttes til de ulike utfordringer kvinner og menn har hatt for overlevelse og reproduksjon i v\u00e5r arts fortid.<\/p>\n\n\n\n

At kj\u00f8nnsforskjellen kun skulle v\u00e6re kulturskapt, er lite sannsynlig. En ting er at det ikke er dokumentert en eneste kultur hvor forskjellen er reversert. En annen ting er at menn kan gr\u00e5te mer med \u00f8kende alder, i sammenheng med at testosteronniv\u00e5et deres g\u00e5r ned. Den aldersbestemte nedgangen i testosteronproduksjonen hos menn \u00e5pner opp for evnen deres til empati, og \u00e5 lettere bli f\u00f8lelsesmessig beveget. Det kan v\u00e6re grunnen til at faren din blir r\u00f8rt til t\u00e5rer av dine barn, mens du kan ikke akkurat huske at han reagerte slik p\u00e5 deg<\/em> da du var barn.<\/p>\n\n\n\n

Som forventet fra en evolusjonspsykologisk forst\u00e5else av gr\u00e5t som en del av en sosial samhandling, kan milj\u00f8et p\u00e5virke hvor stor kj\u00f8nnsforskjellen er for gr\u00e5t. For eksempel, er forskjellen st\u00f8rre i mer kj\u00f8nnslikestilte land, som Sveits og Nederland, i forhold til mindre kj\u00f8nnslikestilte land som Nepal. Studier viser ogs\u00e5 at menn rapporterer \u00e5 gr\u00e5te mindre dersom de m\u00e5 avgi svaret foran andre, sammenlignet med \u00e5 svare uten at andre er tilstede, og dersom de m\u00e5 gi svaret til en mann sammenlignet med \u00e5 gi svaret til en kvinne. Og studier viser videre at b\u00e5de menn og kvinner finner menn som gr\u00e5ter mer sympatiske enn kvinner. Kanskje fordi vi tror at for at en mann skal gr\u00e5te, m\u00e5 f\u00f8lelsene og behovene v\u00e6re sterkere enn for en kvinne? Det er ikke sikkert at det alltid vil v\u00e6re sant. Det er jo bare v\u00e5r tolkning.<\/p>\n\n\n\n

Selv om t\u00e5rer kan hjelpe oss b\u00e5de \u00e5 kommunisere og tolke f\u00f8lelser og behov, er det en balansegang i hvor mye t\u00e5rer det l\u00f8nner seg, evolusjon\u00e6rt sett, \u00e5 felle. Studier viser at spedbarn som gr\u00e5ter mye, er s\u00e5rbare for at omsorgspersoner mister t\u00e5lmodigheten med dem, og kan f\u00e5 tanker om \u00e5 v\u00e6re voldelige mot barnet, og i verste fall f\u00e5 drapstanker. Dette skjer fordi \u00abfor mye\u00bb gr\u00e5t fra et spedbarn kan signalisere at barnet trenger mer investering fra omsorgspersonen enn denne evner \u00e5 gi, og at det kanskje er noe \u00abgalt\u00bb med barnet. \u00abFor mye gr\u00e5t\u00bb kan ogs\u00e5 bli mottatt d\u00e5rlig blant voksne. Noen synes det er direkte ubehagelig n\u00e5r andre gr\u00e5ter foran dem. Er det fordi de ikke vil i se og h\u00f8re at andre trenger dem? Er det grunnen til at de kan finne p\u00e5 \u00e5 be den som gr\u00e5ter om \u00e5 slutte?<\/p>\n\n\n\n

Og er det at gr\u00e5t viser s\u00e5rbarhet og at du trenger noe grunnen til at du ikke vil gr\u00e5te foran andre? I alle fall ikke foran absolutt alle andre, og kanskje spesielt ikke foran hen tankene dine gikk til akkurat n\u00e5?<\/p>\n\n\n\n

Vi mennesker har ikke haler, men vi har t\u00e5rer. De er et signal p\u00e5 sterke f\u00f8lelser og behov. Men t\u00e5rer, enten de felles eller ikke, er ikke et utvetydig signal. De sier ingenting om n\u00f8yaktig hvilke f\u00f8lelser og behov de er knyttet til. Det at de er frav\u00e6rende sier heller ikke noe om hva som egentlig r\u00f8rer seg inne i individet.<\/p>\n\n\n\n

Som f\u00f8rstegangsforeldre m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 tolke sitt barns gr\u00e5t, for \u00e5 ivareta barnets og med det ogs\u00e5 egne behov, m\u00e5 vi alle l\u00e6re oss \u00e5 tolke t\u00e5rer, og frav\u00e6ret av t\u00e5rer, hos de vi samhandler med. Og kanskje m\u00e5 vi ogs\u00e5 l\u00e6re \u00e5 tolke egne t\u00e5rer, b\u00e5de de vi feller og ikke feller. Vi mennesker hadde nok ikke kommet s\u00e5 mye lenger med en hale, tenker jeg.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/em>, De n\u00e6re ting, fredag 7. juni, 2019. <\/a><\/p>\n\n\n