<\/p>\n\n\n\n
Du skal ikke sove bort sommernatten. Men hvorfor vil noen av oss jobbe den bort?<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abStaycation\u00bb, det engelske ordet for det \u00e5 feriere hjemme, var et nytt begrep for mange nordmenn i \u00e5r. Ordet tvang seg inn i vokabularet til et mistroisk og misforn\u00f8yd folk som plutselig m\u00e5tte forholde seg til en verdensomspennende pandemi. Vi var et uforberedt folk, vant med \u00e5 reise ut i den store verden s\u00e5 ofte som vi vil. S\u00e5 uvant er det for mange nordmenn \u00e5 ikke skulle reise til andre land i sommerferien, at mange bruker begrepet \u00abstaycation\u00bb ikke bare p\u00e5 det \u00e5 feriere hjemme i egen by eller bygd i sommer – begrepet har n\u00e5 blitt s\u00e5 utvannet at det ogs\u00e5 brukes om \u00e5 (m\u00e5tte) feriere i eget land, selv om det er i en annen bygd eller by enn den man bor i. Og der noen fornedrer staycation, og sutrer over begrensningene de frykter kan ligge i det, forherliger andre staycation med en varm villighet til \u00e5 se mulighetene som ligger i det \u00e5 feriere i et vakkert land.<\/p>\n\n\n\n Jeg forholder meg n\u00f8ytral til \u00e5rets \u00abstaycation\u00bb. Det finnes nemlig et annet engelsk ord for det jeg gj\u00f8r med ferier, enten jeg tar dem her eller der: \u00abWorkation\u00bb. Og det er begrepet for det \u00e5 jobbe under ferien. Jeg har gjort det siden jeg begynte \u00e5 studere, og oppdaget en brennende interesse for temaer som l\u00e5 utenfor pensumlistene mine. Interessen brant hardere enn sommersolen, og jeg leste meg opp p\u00e5 de faglige interessene mine mellom semestrene og i helger. Jeg ble en ekte fagnerd som badet i havet av forskningslitteratur, heller enn i det faktiske havet. Stadig er jeg slik. Jeg reiser ikke p\u00e5 ferie uten laptop, og utskrifter av minst et par artikler jeg skal lese, og en tekst jeg holder p\u00e5 med som jeg skal redigere med hard penn til den er helt perfekt.<\/p>\n\n\n\n De siste \u00e5rene av sitt liv, sa min mor ofte at hun og min far snakket mye om hvor annerledes jeg var dem og mine s\u00f8sken \u2013 de visste ikke hvor jeg hadde mine s\u00e6rtrekk fra, for eksempel den driven jeg hadde for \u00e5 f\u00e5 til ellers frav\u00e6rende drapsforskning i Norge og til \u00e5 ta all den utdanningen jeg tok. Jeg tror likevel jeg har to trekk fra mine foreldre: Jeg har min mors \u00f8yne, og jeg har min fars tilb\u00f8yelighet til \u00e5 sette arbeid foran alt. Jeg tror nemlig ikke det mine foreldre s\u00e5 som en intellektuell og idealistisk driv til \u00e5 sikre samfunnet livsn\u00f8dvendig kunnskap n\u00f8dvendigvis var drevet av noe veldig annerledes enn min fars arbeidsnarkomani som bidro til arbeidsplasser i v\u00e5rt lokalsamfunn. Jeg tror bare samfunnet er mer vant til \u00e5 forholde seg til menns driv, enten vi fornedrer eller (oftere) forherliger den.<\/p>\n\n\n\n Og s\u00e5 er det det, da, at jeg husker klart og tydelig fra sommerferier som barn at min far var veldig tilstede. Om sommeren la han endelig jobb til side. Ingen \u00abworkation\u00bb der. Dette var imidlertid i en tid f\u00f8r internett, laptoper og mobiltelefoner. Mon min far ikke hadde forsvunnet inn i dem, dersom han var sm\u00e5barnsfar i full jobb i dagens moderne tider?<\/p>\n\n\n\n Med den moderne teknologien som er tilgjengelig for oss n\u00e5, viskes de ellers mulige grensene vi hadde mellom jobb og fritid i g\u00e5rsdagens moderne tider ut. Og er det er langt ifra bare jeg som kan fremst\u00e5 som s\u00e5 grensel\u00f8s i mitt arbeidsdriv at jeg tar meg friheten til \u00abworkation\u00bb. I jobbsammenheng har jeg sendt en del e-poster de siste dagene, og f\u00e5tt automatsvar som oppgir at mottaker er p\u00e5 ferie frem til da og da, men at de vil lese og svare p\u00e5 e-poster sporadisk. De tar alts\u00e5 ikke helt fri-fri de heller!<\/p>\n\n\n\n Hvorfor er vi n\u00e5 slik? Fagforeninger har jobbet hardt for at vi skal ha betalt ferie. Vi vet at det er sunt \u00e5 ta fri fra jobb. Og at det er veldig usunt \u00e5 ikke gj\u00f8re det. Hvorfor kaster vi s\u00e5 muligheten til \u00e5 ta fri-fri ut p\u00e5 b\u00f8ljan bl\u00e5, der vi selv skulle ha ligget og duppet?<\/p>\n\n\n\n Jeg griper stadig til evolusjonspsykologiske forst\u00e5elser for \u00e5 forklare menneskers f\u00f8lelser, tanker og atferd. Det er ikke mindre aktuelt for meg \u00e5 gj\u00f8re dette n\u00e5r det kommer til denne trangen jeg og andre har til \u00e5 ikke gi helt slipp p\u00e5 jobb i ferien. Hvorfor er jeg som de haiene som d\u00f8r dersom de slutter \u00e5 sv\u00f8mme? Hvorfor har jeg en umettelig l\u00e6relyst og jobbtrang?<\/p>\n\n\n\n Jeg har ikke kommet over noen publisert evolusjonspsykologisk analyse av \u00abworkation\u00bb. Men det er noe helt \u00e5penbart som kan kaste litt midnattsol p\u00e5 driven til \u00abworkation\u00bb: I jeger-sanker samfunnet hadde man ikke muligheten til sommerferie. Man jaktet, og man sanket. \u00c5ret rundt. Dette gjaldt b\u00e5de kvinner og menn. Mest oppmerksomhet har blitt viet forfedrene v\u00e5re, som ofret liv og helse i storviltjakten. Men det f\u00e5 vet, er at\u00a0den jevne str\u00f8mmen<\/em>\u00a0av kalorier og n\u00e6ring til hele stammen kom fra det form\u00f8drene v\u00e5re sanket. Det er da klart at b\u00e5de menn og kvinner vil ha det i seg \u00e5 falle for fristelsen av en \u00abworkation\u00bb, ogs\u00e5 den dag i dag.\u00a0Ikke minst<\/em>\u00a0den dag i dag, vil jeg tro, hvor moderne teknologi \u00e5pner d\u00f8ren til v\u00e5rt steinaldersinn, og lar det l\u00f8pe fritt ute p\u00e5 sommerengen.<\/p>\n\n\n\n Og ikke minst passer man barn i jeger-sanker-samfunn. \u00c5ret rundt. For sm\u00e5barnsforeldre kan sommerferien oppleves som jobb, og det \u00e5 f\u00e5 komme tilbake til jobb-jobb oppleves som den ekte frihet. Jeg kan tenke meg at det var mer krevende for min far \u00e5 v\u00e6re mellomleder i familien i fire uker i strekk i \u00e5ret, enn mellomleder i en internasjonal bedrift resten av \u00e5ret. Ansvarsf\u00f8lelsen hans kan gjerne ha v\u00e6rt den samme, men var mestringsf\u00f8lelsen hans det?<\/p>\n\n\n\n Jeg husker en sommer det n\u00e6rmet seg fellesferien, og jeg overh\u00f8rte noen kollegaer mase p\u00e5 v\u00e5r overordnede om \u00e5 bli med ut i solen for en lengre lunsj, som en oppvarming til ferien. Han takket nei, med henvisning til at det ikke var mulig, nettopp p\u00e5 grunn av den kommende ferien. Om noen uker ville alle v\u00e6re borte, men ikke hans ansvar for \u00e5 holde ting i gang, holde jernet varmt. \u00abDet er mye hvile i arbeid\u00bb, sa jeg til ham, og nikket til min felleshai som skulle unng\u00e5 d\u00f8den ved \u00e5 aldri slutte \u00e5 sv\u00f8mme. Han nikket tilbake, og svarte at det var s\u00e5 bra sagt at han kunne ha sagt det selv.<\/p>\n\n\n\n \u00abKontroll. Jeg m\u00e5 rett og slett vite at jeg har kontroll. Jeg kan ikke bare skru det av, det behovet og den f\u00f8lelsen som driver meg i mitt daglige arbeid ellers i \u00e5ret, bare fordi jeg har en flybillett i h\u00e5nden\u00bb, sa en venninne som jobber til b\u00e5de tider og utider. En venn listet ogs\u00e5 behovet for kontroll da jeg spurte ham om hvorfor han velger \u00e5 jobbe p\u00e5 tross av \u00e5 f\u00e5 betalt ferie. Ja, og supermannkomplekset, m\u00e5tte han innr\u00f8mme, noe ubekvemt. Den der skurrende f\u00f8lelsen av at kanskje arbeidsplassen ikke vil klare seg, om han ikke er p\u00e5 ballen i noen uker. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg lytter til mine venner \u00e5pne opp, og ser hvordan de vrir p\u00e5 seg n\u00e5r de innr\u00f8mmer hvilke f\u00f8lelser som ligger til grunn for at de ikke bare lar livet og innboksen suse som humlen om sommeren, s\u00e5 skj\u00f8nner jeg hvor tabubelagt og stigmatisert det er \u00e5 holde p\u00e5 slik vi gj\u00f8r. Men jeg tenker ogs\u00e5 at om jeg v\u00e5knet opp til et steinaldersamfunn i morgen, s\u00e5 er det slike som dem jeg ville hatt rundt meg. Haier kan v\u00e6re bra, selv om de kanskje kan oppleves \u00e5 true den gode ferien for alle de andre rundt dem. De har v\u00e6rt her lengre enn mennesker, og det er neppe uten grunn.<\/p>\n\n\n\n Det ironiske er at i den f\u00f8rste helgen av fellesferien, mens jeg skulle skrive akkurat denne teksten, som handler om det \u00e5 ikke klare \u00e5 ta fri fra \u00e5 jobbe n\u00e5r man har ferie, s\u00e5 gjorde jeg alt mulig annet enn \u00e5 skrive p\u00e5 teksten. I stedet gjorde jeg ting som det klinger \u00abstaycation\u00bb noe voldsomt av. Jeg satt i skyggen med hunden i parken og bare s\u00e5 p\u00e5 verden, uten \u00e5 benytte tiden til \u00e5 google etter forskningsartikler jeg kunne henvise til i denne (eller andre) tekster. Jeg sov bort noen sommernetter som jeg ellers ville ha jobbet bort. Jeg gikk ut med venner som er mer vant til at jeg ikke riktig har tid til dem og til \u00e5 v\u00e6re sosial n\u00e5r tidsfrister n\u00e6rmer seg. Jeg snakket om teksten med bare en venn p\u00e5 en slik kveld, ikke med absolutt alle hele tiden.<\/p>\n\n\n\n \u00abKan jeg v\u00e6re kurert\u00bb, spurte jeg en venninne som i over femten \u00e5r har v\u00e6rt s\u00e5 uendelig t\u00e5lmodig med hvor mye og ofte jeg setter jobb foran alt. Hun lo. \u00abDet skal mye mer til enn \u00e9n tekst og \u00e9n sommer, for \u00e5 kurere deg, kj\u00e6re deg\u00bb. Men hun liker meg selv om jeg er slik. Hun liker meg til og med nettopp\u00a0fordi<\/em>\u00a0jeg er slik.<\/p>\n\n\n\n *Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/em>, “De n\u00e6re ting”, fredag 2. juli, 2020 (tegnsettingen ble ved desking omgjort fra denne godkjente versjonen av teksten, og ble dermed misvisende noen steder i den publiserte teksten).<\/p>\n\n\n