{"id":982,"date":"2020-05-10T09:34:36","date_gmt":"2020-05-10T08:34:36","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=982"},"modified":"2020-05-10T09:34:36","modified_gmt":"2020-05-10T08:34:36","slug":"seg-selv-naermest","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=982","title":{"rendered":"Seg selv n\u00e6rmest"},"content":{"rendered":"\n

Vi deler halvparten av genene v\u00e5re med s\u00f8sken. Det kan gi de tetteste b\u00e5ndene, men ogs\u00e5 de hardeste konfliktene. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abDu er som en s\u00f8ster for meg!\u00bb Hun stopper opp. \u00d8ynene blir st\u00f8rre, og hun nikker, for \u00e5 understreke. \u00abJa, p\u00e5 en god m\u00e5te, alts\u00e5! S\u00e5nn som s\u00f8stre \/skal\/<\/em>\u00a0v\u00e6re\u00bb. Men hvordan \/skal\/\u00a0<\/em>s\u00f8stre, eller br\u00f8dre, v\u00e6re? Skal det v\u00e6re et tett, varmt og st\u00f8ttende b\u00e5nd mellom s\u00f8sken? Eller er det mer realistisk \u00e5 forvente konflikt og konkurranse? Det korte svaret er at det er komplisert. Det f\u00f8lgende gir et litt lengre svar.<\/p>\n\n\n\n

Mange av oss har et idyllisk bilde p\u00e5 hvordan familien skal v\u00e6re. Gjennom popul\u00e6rkultur l\u00e6rer vi at familier er kj\u00e6rlige, omsorgsfulle og st\u00f8tter hverandre i tykt og tynt. Ikke bare har vi sett det p\u00e5 film og reklame, vi kjenner ogs\u00e5 folk som har det slik.<\/p>\n\n\n\n

Hva da, om du og dine s\u00f8sken ikke er helt slik? Hva om de du liksom skal v\u00e6re n\u00e6rest, og v\u00e6re mest lik, er til tider som fremmede for deg? Og hva n\u00e5, om du bestemte deg for \u00e5 ha mer enn ett barn, for \u00e5 sikre at den f\u00f8rstef\u00f8dte alltid hadde noen \u00e5 leke med som barn, og \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r livet igjennom? Hva n\u00e5, n\u00e5r dine barn aldri slutter \u00e5 krangle? Hva om det beste med familieferien i sommer, var at den tok slutt? Fortellingene om s\u00f8skenforhold er ogs\u00e5 s\u00e5re fortellinger om skuffelse, f\u00f8lelsesmessig avstand og konflikt. <\/p>\n\n\n\n

Evolusjonsbiologen William D. Hamilton<\/strong> identifiserte grunnen til at evolusjon har gitt oss evnen til \u00e5 hjelpe andre og ikke bare tenke p\u00e5 oss selv. Han p\u00e5pekte at n\u00e5r vi hjelper de som deler gener med oss, \u00f8ker vi sannsynligheten for at disse fellesgenene videref\u00f8res til neste generasjon. Det er derfor vi, etter en evolvert tommelfinger-regel, er mer villig til \u00e5 hjelpe de vi deler gener med enn de vi ikke deler gener med. Hjelper du en s\u00f8ster eller en bror, s\u00e5 hjelper du fellesgener videre til neste generasjon. Og du deler, i gjennomsnitt, 50 prosent av dine gener med dine s\u00f8sken, dersom dere deler samme mor og far. Du deler alts\u00e5 like mange prosenter av dine gener med dine s\u00f8sken som med dine barn. Da kunne man i utgangspunktet forvente at individet vil f\u00f8le det samme for sine s\u00f8sken som sine barn. Og mange gj\u00f8r jo nettopp det. Men ikke alle.<\/p>\n\n\n\n

Hamilton kom med et stort \u00abmen\u00bb til sin regel om \u00e5 hjelpe de vi deler gener med: Individet vil ikke hjelpe andre, ikke engang genetiske slektninger, dersom det blir en for stor bekostning for individet selv. Det er grenser for hva du unner andre, ogs\u00e5 dine s\u00f8sken, dersom det koster deg mer enn du opplever \u00e5 kunne t\u00e5le. Og det gir evolusjon\u00e6r mening.<\/p>\n\n\n\n

Fordi selv om du i gjennomsnitt deler hele 50 prosent av dine gener med dine s\u00f8sken, deler du ogs\u00e5 \/kun\/<\/em> 50 prosent av dine gener med dine s\u00f8sken. Til sammenligning er du 100 prosent i slekt med deg selv. Og du kan ikke alltid v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at du deler b\u00e5de mor og far med dine s\u00f8sken. Det m\u00e5 du nesten ha et tegn p\u00e5 av noe slag.<\/p>\n\n\n\n

Som evolusjonspsykologer har utledet ( predikert) fra Hamiltons hypotese<\/strong>, viser forskning at s\u00f8sken som ligner p\u00e5 hverandre, enten det er i utseende eller i psykologiske trekk, investerer mer tid og ressurser i hverandre, og har oftere positive f\u00f8lelser for hverandre, enn s\u00f8sken som ikke ligner p\u00e5 hverandre. Men likevel, som vi ogs\u00e5 kan forutsi ut i fra Hamilton sin hypotese, gjelder dette den hverdagslige investeringen i hverandre. N\u00e5r det blir snakk om ekstrem altruisme, den som kan overg\u00e5 individets egne interesser, som for eksempel organdonasjon, er ikke s\u00f8sken s\u00e5 p\u00e5fallende behjelpelig med hverandre likevel \u2013 p\u00e5 tross av likheter mellom dem.<\/p>\n\n\n\n

Til syvende og sist, setter du deg selv f\u00f8rst. Dine s\u00f8sken gj\u00f8r det samme. Og selv om du deler like mange prosenter gener med dine s\u00f8sken som med dine barn, vil du sannsynligvis oftere befinne deg i en direkte konkurranse om ressurser som er n\u00f8dvendig for overlevelse og reproduksjon med dine s\u00f8sken enn med dine barn, fordi dere er n\u00e6rmere hverandre i alder. Da er det ikke rart \u00e5 finne at s\u00f8sken ofte kan hakke p\u00e5 s\u00f8stres utseende og br\u00f8dres fysiske styrke, som er de egenskaper som kan gj\u00f8re dem mer eller mindre attraktive overfor potensielle partnere \u2013 partnere man konkurrerer om. Og s\u00f8sken er ogs\u00e5 i konflikter om fysiske ressurser som landeiendom og abstrakte ressurs som status og \u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Hva da, n\u00e5r foreldre bevisst velger \u00e5 f\u00e5 sine barn s\u00e5 tett<\/strong> som mulig i alder? Som en venninne av meg forklarte, er det s\u00e5 krevende \u00e5 ha sm\u00e5 barn, at hun ville begrense hvor mange \u00e5r av livet hun m\u00e5tte v\u00e6re i denne fasen. Og hun tenkte at jo n\u00e6rmere barna hennes var i alder, jo n\u00e6rere ville de v\u00e6re hverandres s\u00f8skenforhold, p\u00e5 en god m\u00e5te. Men det \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 n\u00e6re i alder kan alts\u00e5 \u00f8ke s\u00e5rbarheten for konkurranse, snarere enn \u00e5 senke den.<\/p>\n\n\n\n

Den tendensen at s\u00f8sken i dag bare har et par \u00e5r mellom seg er historisk nytt for oss mennesker. I jeger-sanker-samfunn ammer m\u00f8dre barna sine i inntil fire \u00e5r. \u00c5 amme p\u00e5 den begrensede dietten man har i slike levek\u00e5r, fungerer som naturens prevensjon. Kroppen til kvinnen gjenkjenner nemlig \u00e5 ikke ha nok n\u00e6ring til seg selv, barnet hun ammer og et foster, og kroppen setter derfor ikke i gang eggl\u00f8sning. Slike fysiske restriksjoner gj\u00f8r seg ikke gjeldende i v\u00e5rt samfunn, med den historiske nye overfloden vi har av n\u00e6ring i dietten v\u00e5r. Og n\u00e5 f\u00e5r vi alts\u00e5 barna v\u00e5re tettere i alder enn det vi har i den st\u00f8rste delen av v\u00e5r arts evolusjon\u00e6re historie. N\u00e5 er det ikke lenger fire\u2013fem \u00e5r mellom s\u00f8sken, n\u00e5 er det ofte bare to \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Det gj\u00f8r noe med tiden foreldre kan investere i hvert barn, ogs\u00e5 i moderne velferdssamfunn som Norge. Og det gj\u00f8r i sin tur noe med barnets opplevelse av \u00e5 m\u00e5tte konkurrere om foreldrenes oppmerksomhet og investering. Det er ikke ukjent at barn som f\u00e5r yngre s\u00f8sken, blir mer krevende og oppf\u00f8rer seg som om de var yngre. Slik pr\u00f8ver barnet \u00e5 sikre at foreldre ikke minsker investeringen i det, til fordel for nykomlingen.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 dersom du lurer p\u00e5 hvorfor dine sm\u00e5 barn til tider oppf\u00f8rer seg som om konfliktene deres skulle st\u00e5 om livet, s\u00e5 er det fordi det \u00e5 ha en s\u00f8sken for n\u00e6re i alder faktisk var<\/em> en helt reell trussel mot livet i v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie. Det \u00e5 f\u00e5 et barn til, n\u00e5r de allerede hadde et barn i en sv\u00e6rt avhengig alder, har v\u00e6rt en hoved\u00e5rsak til at kvinner i jeger-sanker-samfunn, og i fattige samfunn i historisk nyere tider, \u00abvelger bort\u00bb den yngste av barna sine, og enten \u00absatt det bort\u00bb eller drepte det p\u00e5 mer aktive og direkte m\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n

Dette kan v\u00e6re forklaringen p\u00e5 en annen tendens<\/strong> vi finner i forskning p\u00e5 konflikter i s\u00f8skenforhold. Det er oftere konflikter, hvor de erter og s\u00e5rer hverandre, mellom hels\u00f8sken enn halvs\u00f8sken, selv om individet kun deler, i gjennomsnitt, 25 prosent av sine gener med sine halvs\u00f8sken. Hvorfor det er slik, kan b\u00e5de v\u00e6re at det oftere er en st\u00f8rre aldersforskjell mellom halvs\u00f8sken enn hels\u00f8sken. Og det kan v\u00e6re at halvs\u00f8sken har flere foreldre som kan investere i dem enn hels\u00f8sken har.<\/p>\n\n\n\n

Men jo st\u00f8rre kostnad en konflikt kan p\u00e5f\u00f8re s\u00f8sknene i form av skade og trussel for videref\u00f8ring av felles gener til neste generasjon, jo mer har genetikk \u00e5 si for \u00e5 dempe konflikten. I en britisk studie viste det seg \u00e5 v\u00e6re en st\u00f8rre sannsynlighet for at tre \u00e5r gamle barn fikk fysiske skader, dersom de bodde med halvs\u00f8sken enn om de bodde med hels\u00f8sken. Og hels\u00f8sken utgj\u00f8r en forsvinnende liten del av drapsstatistikken, i Norge og i andre land. Man kan evolusjon\u00e6rt sett tjene p\u00e5 \u00e5 konkurrere med en hels\u00f8sken, og ha et overtak p\u00e5 et vis, men ikke p\u00e5 \u00e5 utslette dem fullstendig.<\/p>\n\n\n\n

Akkurat denne tendensen finner en venn av meg stor tr\u00f8st i<\/strong>. I hele sommer har hans to sm\u00e5 kranglet. H\u00f8ylytt. Det har blitt flere basketak. Men bildet endret seg f\u00f8rste dag tilbake i barnehagen, idet stores\u00f8ster s\u00e5 noen gj\u00f8re lillebror urett. Uten \u00e5 blunke var hun p\u00e5 plass, klar til \u00e5 forsvare ham! Da stod de to sammen mot verden. Det er noe av det mest r\u00f8rende min venn har sett. Han fikk en ro, i betryggelsen om at de alltid vil stille opp for hverandre n\u00e5r det virkelig gjelder. Om enn ikke ellers. Da visste han at hans sm\u00e5 ikke var evolusjon\u00e6re feilprodukt likevel. Snarere tvert imot.<\/p>\n\n\n\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/em>, “De n\u00e6re ting”, fredag 16. august, 2019.<\/p>\n\n\n