{"id":981,"date":"2020-05-05T10:49:48","date_gmt":"2020-05-05T09:49:48","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=981"},"modified":"2020-05-05T10:51:00","modified_gmt":"2020-05-05T09:51:00","slug":"hvor-er-du-ur-mormor","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=981","title":{"rendered":"Hvor er du, ur-mormor?"},"content":{"rendered":"\n

Ur-mormor var avgj\u00f8rende for barnebarnas overlevelse. Men er hun blitt en utryddet art?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u201cBesteforeldre er ikke som f\u00f8r!\u201d Hun er sint, ikke bare skuffet. \u201cDe stiller ikke opp\u201d, forklarer hun videre. Hun har diskutert dette med venninner som er sm\u00e5barnsm\u00f8dre. Mye. Sammenlignet historier og erfaringer. De har alle minner fra sin egen barndom, med sommerferier og helger hos besteforeldre. Besteforeldre som alltid stilte opp, alltid hadde tid, alltid var der, gjerne med noe hjemmebakt p\u00e5 lur.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5nn er det ikke for deres sm\u00e5 n\u00e5. Mormor skal p\u00e5 storby-weekend med venninner, og farfar har f\u00e5tt en ny kj\u00e6reste som han alltid skal p\u00e5 lange turer i fjellet med. Besteforeldre i dag har sine egne liv, som de prioriterer, etter selv ha v\u00e6rt foreldre i s\u00e5 mange \u00e5r. De har tiden, pengene og helsen til \u00e5 leve det livet som ble satt p\u00e5 vent i sin tid, da de fikk barn. N\u00e5 er det deres tur! Hemningsl\u00f8st. Hensynsl\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n

I kj\u00f8lvannet av dette m\u00e5 sm\u00e5barnsforeldre i dag klare seg selv. Sommerferier for dem er ikke den romantiske pausen fra \u00e5 v\u00e6re sm\u00e5barnsforeldre, slik de hadde sett for seg. Og det blir lite hjemmebakt p\u00e5 barna deres, n\u00e5r de bes\u00f8ker farmor – selv i helgene. Min venninne og hennes medm\u00f8dre er helt sikre i sin sak: S\u00e5nn er det blitt! Forskningen sier imidlertid at det ikke <\/em>er blitt s\u00e5nn, ikke egentlig. Og det er det dype evolusjon\u00e6re \u00e5rsaker til.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 evolusjonspsykologer er interessert i besteforeldre, og i hvilken grad de stiller opp eller ikke. Jeg har skrevet om arbeidet til evolusjonsbiologen William D. Hamilton i denne spalten tidligere: Han skisserte hvorfor og hvordan genetisk slektskap er avgj\u00f8rende for sosial atferd. Derfor har arbeidet hans v\u00e6rt utgangspunkt for mye forskning og teoretisk arbeid innen evolusjonspsykologi \u2013 ogs\u00e5 p\u00e5 besteforeldre.<\/p>\n\n\n\n

Hamilton p\u00e5pekte at siden gener er det b\u00e6rende elementet i evolusjon, det som videref\u00f8res fra generasjon til generasjon, vil genetisk slektskap v\u00e6re avgj\u00f8rende for i hvilken grad vi hjelper noen eller ikke. Det var ikke til \u00e5 unng\u00e5 at vi ble skapninger som hjelper de vi er i slekt med. Hjelper du noen som du har felles gener med, hjelper du disse felles genene videre til neste generasjon. Det var heller ikke til \u00e5 unng\u00e5 at vi oftere ender i konflikter med de vi ikke er i slekt med, da det de vi konkurrerer med om \u00e5 ha flest av egne gener i neste generasjon. Alt dette skaper evolusjon.<\/p>\n\n\n\n

Fra Hamiltons arbeid har evolusjonspsykologer utledet \u201dbesteforelder-hypotesen\u201d. Den er et forslag til \u00e5 forklare hvorfor kvinner har en s\u00e5 lang periode av livet hvor de ikke er fruktbare. Hypotesen er at kvinner som p\u00e5 et passende tidspunkt i livet orienterte seg mot \u00e5 investere i barnebarn, heller enn egne barn, ville ha \u00f8kt sannsynlighet for \u00e5 spre sine gener videre gjennom generasjonene, enn kvinner som stadig fortsatte \u00e5 produsere og investere kun i egne barn. Ett generasjonsledd er jo ikke nok til \u00e5 p\u00e5virke evolusjonen av en art. Evolusjon\u00e6rt sett har individet hatt mye, alt, \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 hjelpe til \u00e5 fostre barnebarn. Men med ett forbehold: en sikkerhet i slektskapet med barnebarnet.<\/p>\n\n\n\n

Og hvem, av alle besteforeldre, kan v\u00e6re mest sikker p\u00e5 det genetiske slektskapet til barnebarn? Jo, mormor. Hun er smertelig sikker p\u00e5 at barnet hun f\u00f8dte er hennes. Like sikker kan hun v\u00e6re p\u00e5 at barnet datteren hennes f\u00f8der er et barnebarn. En slik sikkerhet betyr mye i en evolusjon\u00e6r sammenheng. Og derfor betyr det mye for oss ogs\u00e5 i dag.<\/p>\n\n\n\n

Utfra besteforeldre-hypotesen har evolusjonspsykologer utledet at mormor vil v\u00e6re den av besteforeldre som har mest \u00e5 tjene og minst \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 investere i barnebarn, og vil derfor v\u00e6re den som faktisk investerer mest. Forskning st\u00f8tter denne utledningen. Studier, fra jeger- og sankersamfunn, andre tradisjonelle samfunn, og ogs\u00e5 i samfunn fra nyere tid viser at besteforeldre investerer mer tid og penger i barnebarn fra d\u00f8tre enn fra s\u00f8nner, og at mormors tilstedev\u00e6relse \u00f8ker sannsynligheten for at barnebarn overlever de f\u00f8rste s\u00e5rbare \u00e5rene av livet, og \u00f8ker kvalitet og mengde p\u00e5 n\u00e6ringen barna f\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

En studie fra USA, publisert i 2017, viste at mormor er den som passer barna mest, investerer mest \u00f8konomisk, og er f\u00f8lelsesmessig sterkest knyttet til sine barnebarn. Ste-bestem\u00f8dre er den gruppen av besteforeldre som investerer aller minst i barnebarn. Og alt dette f\u00f8lger hva man i evolusjonspsykologien har forutsett om besteforeldre, ut i fra Hamiltons hypotese om betydningen av genetisk slektskap for sosial atferd.<\/p>\n\n\n\n

I Norge i dag er flere besteforeldre som er i livet og med god helse enn i tidligere tider, og de stadig f\u00e5r f\u00e6rre barnebarn \u00e5 investere i. Som ventet for en evolusjonspsykolog, viser forskningen at norske besteforeldre er p\u00e5 europa-toppen i \u00e5 stille opp med barnepass. Seks av ti besteforeldre passer barnebarna i l\u00f8pet av en m\u00e5ned, if\u00f8lge en rapport utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2013. Ni av ti besteforeldre anser det \u00e5 st\u00f8tte sine barn i foreldregjerningen er viktig<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvorfor har min venninne og hennes medm\u00f8dre opplevelsen av at deres foreldre ikke stiller opp, slik de minnes at egne besteforeldre gjorde? Kanskje de har v\u00e6rt usedvanlig uheldige med sine foreldre, i norsk sammenheng. Kanskje de var usedvanlig heldige med egne besteforeldre, i sin tid. Det finnes jo individuelle forskjeller p\u00e5 hvor mye man investerer i slektninger. Det er jo slike forskjeller, som har et genetisk grunnlag, som gir drivkraft til evolusjon. Eller kanskje de husker de positive tingene fra sin barndom mer enn de mindre positive. Det har vi mennesker en tendens til \u00e5 gj\u00f8re. Vi husker at vintrene var sn\u00f8dekte og at somrene badet i sol. Vi husker ikke den gr\u00f8nne julen og v\u00e5te sankthansaftenene like godt. Og kanskje var de forsk\u00e5net for den konflikten foreldrene deres hadde med sine foreldre, om i hvilken grad det skulle investeres i dem? Eller kanskje de ikke bor i n\u00e6rheten av sine foreldre? Forskning viser at mormor investerer mer i barnebarn jo n\u00e6rmere de bor henne. Geografisk n\u00e6rhet p\u00e5virker ikke farmor like mye.<\/p>\n\n\n\n

Eller kanskje det er den gamle konflikten, mellom barn og foreldre, som stadig gj\u00f8r seg gjeldende i voksne alder, om hvor mye foreldre skal investere i sine barn? Gjennom evolusjon er barn er programmert til \u00e5 \u00f8nske, til og med kreve, investering fra sine foreldre. De vil alltid ha mer. Det er ingen grunn til at det skulle v\u00e6re noe man vokser av seg. Samtidig er foreldre evolvert til \u00e5 ikke v\u00e6re selvutslettende i sin investering.<\/p>\n\n\n\n

For en stund tilbake skrev jeg om s\u00f8skenforhold, og om hvordan s\u00f8sken konkurrerer om foreldres investering. Jeg pekte p\u00e5 den evolusjon\u00e6rt nye problemstillingen som har oppst\u00e5tt i det vi i dag f\u00e5r barn n\u00e6rmere i tid enn det vi har gjort tidligere i v\u00e5r arts historie. Dette \u00f8ker s\u00e5rbarheten for konflikter mellom s\u00f8sken. Forskning viser at konfliktniv\u00e5et avtar mellom s\u00f8sken med alderen, men ogs\u00e5 at nye konflikter kan oppst\u00e5, i det s\u00f8sken kan konkurrere om hvor mye deres felles foreldre skal investere i barnebarna. Og n\u00e5r s\u00f8sken er n\u00e6re hverandre i alder, blir ogs\u00e5 barnebarna n\u00e6re i alder. Det kan bli mye for besteforeldre \u00e5 spre seg over flere barnebarn i samme unge alder.<\/p>\n\n\n\n

Det st\u00e5r sjeldent om livet, konfliktene vi har innad i familier i dag. Men f\u00f8lelser og tankesett vi har i dag, ble formet i en tid der de kunne v\u00e6re livsavgj\u00f8rende.<\/p>\n\n\n\n

Betydningen besteforeldre har hatt for barnebarnas overlevelse er antagelig det som gj\u00f8r at f\u00f8lelsene er s\u00e5 sterke og s\u00e5re. Det skj\u00e6rer dypt i mamma- og pappahjerter n\u00e5r foreldrene deres ikke stiller opp som besteforeldre. Likeens kan det skj\u00e6re hardt og dypt for besteforeldre som ikke f\u00e5r den kontakten de \u00f8nsker med sine barnebarn. Dette er f\u00f8lelser har motivert begge parter til \u00e5 fostre sine felles genetiske avkom.<\/p>\n\n\n\n

Par som vurderer \u00e5 f\u00e5 barn, eller som venter barn, r\u00e5dgis \u00e5 diskutere hvilke forventninger de har til det \u00e5 bli foreldre, og rollene de kommer til \u00e5 m\u00e5tte innta, endringene som vil m\u00e5tte skje i livsstilen deres. Kanskje kan det v\u00e6re lurt med en tilsvarende prat mellom de vordende foreldre og besteforeldre ogs\u00e5? <\/p>\n\n\n\n

It takes a village, sies det. Hele landsbyer m\u00e5 g\u00e5 sammen om \u00e5 fostre barn. Ikke bare f\u00f8r i tiden. Det gjelder fortsatt. De viktigste akt\u00f8rene i v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie har v\u00e6rt mor og mormor. Men de var ikke alene. Det ligger derfor i mange av oss \u00e5 ville bidra til \u00e5 fostre barna i v\u00e5r landsby. Er du ikke blant de heldige som har besteforeldre som stiller opp for dine barn slik du vil, kan du kanskje finne andre i den landsbyen du har klart \u00e5 skape for deg selv og dine sm\u00e5.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/em>, “De n\u00e6re ting”, 25. oktober, 2019.<\/p>\n\n\n