{"id":979,"date":"2020-04-22T08:02:57","date_gmt":"2020-04-22T07:02:57","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=979"},"modified":"2020-04-22T08:17:24","modified_gmt":"2020-04-22T07:17:24","slug":"psykologisk-immunforsvar","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=979","title":{"rendered":"Psykologisk immunforsvar"},"content":{"rendered":"\n

Hvorfor er sosial distansering s\u00e5 vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00e5r det kan redde liv?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den er beskrevet som en usynlig fiende, COVID-19 som brer seg, sv\u00f8per inn hele v\u00e5r verden. Ja, v\u00e5r<\/em> verden. Ikke bare verden \u00abder ute\u00bb, slik vi i Norge har hatt behaget av \u00e5 bli vant til med andre d\u00f8delige virus som ikke kom n\u00e6rmere enn tv-skjermen. Denne gangen har viruset kommet innenfor d\u00f8rstokken. Den er blant oss. Helt n\u00e6rt. \u00c5 skrive en tekst om d\u00f8delig virus for denne spalten ville v\u00e6re rart for bare noen f\u00e5 m\u00e5neder siden. Men ikke n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Patogener, organismer som virus, bakterier og andre parasitter, som kan for\u00e5rsake sykdom og d\u00f8d, har v\u00e6rt med oss mennesker gjennom v\u00e5r evolusjon. Det er fristende \u00e5 bruke frasen \u00absiden tidenes morgen\u00bb. Hele veien har det v\u00e6rt et v\u00e5penkappl\u00f8p mellom oss og de ulike patogener. Mens vi utviklet forsvarsmekanismer mot dem, utviklet de evnen til \u00e5 omg\u00e5 eller bryte ned immunforsvaret v\u00e5rt, for \u00e5 f\u00e5 det de trenger av oss til \u00e5 formere og spre seg.<\/p>\n\n\n\n

De fleste vet at vi har et fysiologisk immunsystem som forsvarer oss mot patogener. Det som har v\u00e6rt mindre kjent, inntil de siste par ti\u00e5rene, er at feber er en del av immunsystemet. Feber er en fysiologisk mekanisme som er utformet og b\u00e5ret frem gjennom evolusjon, fordi den har hatt en avgj\u00f8rende funksjon i kampen mot patogener, og dermed for v\u00e5r overlevelse. Feber er derfor en evolusjon\u00e6r tilpasning. N\u00e5r kroppen oppdager en infeksjon, \u00f8kes kroppstemperaturen, for \u00e5 drepe det som for\u00e5rsaker infeksjonen. Derfor er det en del leger med et evolusjon\u00e6rt orientert syn som advarer mot \u00e5 benytte febernedsettende s\u00e5 snart man har litt feber. Det er bare det at av og til kan feberen bli for h\u00f8y, og da blir vi gjort s\u00e5rbare av v\u00e5rt eget immunsystem som pr\u00f8ver \u00e5 forsvare oss. Evolusjon gj\u00f8r oss ikke ufeilbarlige.<\/p>\n\n\n\n

Men vi mennesker har ogs\u00e5 et psykologisk immunsystem, som ogs\u00e5 er skapt gjennom evolusjon, og som s\u00f8rger for at vi unng\u00e5r smitte. P\u00e5 engelsk heter det \u00abBehavioural Imune System\u00bb, alts\u00e5 atferdsmessig immunsystem, p\u00e5 litt d\u00e5rlig norsk. Som evolusjonspsykologer har p\u00e5pekt i fire ti\u00e5r, s\u00e5 er psykologiske mekanismer linken mellom v\u00e5r biologi og v\u00e5r atferd. De som studerer og pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5rt atferdsmessige immunsystem, studerer og pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 de psykologiske mekanismene som ligger til grunn for v\u00e5r atferd.<\/p>\n\n\n\n

Forslaget om et evolvert psykologisk immunforsvar, som p\u00e5virke v\u00e5r atferd slik at vi unng\u00e5r patogener, finner vi allerede i arbeidet til Charles Darwin, som skrev om den universelle responsen det er \u00e5 bli frast\u00f8tt av ting som kan gj\u00f8re oss syke. Tanken om at det \u00e5 bli frast\u00f8tt er en tilpasning, og del av v\u00e5rt evolverte psykologiske immunsystem, fikk en renessanse i arbeidet til epidemiologen Valerie Curtis<\/a> og kollegaer p\u00e5 tidlig 2000-tallet. I en studie kartla de de mest vanlige symptomer p\u00e5 infeksjon (ulike lukter og syn, som jeg ikke skal beskrive her), og hva vi mennesker rapporterer \u00e5 v\u00e6re frast\u00f8tende. P\u00e5 tvers av kulturer sammenfalt listene. Dette mente Curtis og kollegaer ikke kunne v\u00e6re tilfeldig.<\/p>\n\n\n\n

Ved helt vanlig forkj\u00f8lelse, som vi er vant til \u00e5 forholde oss til i Norge, er symptomer \u00e5penbare. Og dersom noen hoster og nyser mye, trekker vi oss raskt unna dem. V\u00e5rt psykologiske immunsystem trigger en beskyttende adferd. Men utfordringen med \u00e5 ta COVID-19-sykdommen p\u00e5 det alvor statistikken om d\u00f8delighet og alvorlige senskader sier vi burde, er at symptomene er s\u00e5 milde at vi vet ikke hvem av dem rundt oss som b\u00e6rer p\u00e5 det. Fienden blir usynlig. Vi mennesker har ikke kommet s\u00e5 langt i v\u00e5penkappl\u00f8pet at vi klarer \u00e5 oppfatte en slik fare som reell.<\/p>\n\n\n\n

I naturfagstimene p\u00e5 skolen l\u00e6rte jeg at de evolusjon\u00e6rt sett mest suksessfulle virus dreper ikke sin vert. Det vil nemlig kunne hindre spredning (noen virus klarer imidlertid fint \u00e5 spre seg selv om verten d\u00f8r). COVID-19 er kanskje en suksess i et slikt perspektiv. Den er d\u00f8delig for risikogrupper, men den gir sv\u00e6rt milde symptomer i store deler av befolkningen. Og det hjelper ikke, for et stakkars evolvert menneskesinn, at konsekvensene av smitte f\u00f8rst er synlige etter 10-14 dager. Dette gj\u00f8r at viruset kommer seg forbi v\u00e5rt evolverte psykologiske immunsystem.<\/p>\n\n\n\n

Vi ser ikke viruset, vi ser de vi er glad i: v\u00e5r mormor, kollegaer eller Tinder-matchen. De vi har evolverte psykologiske mekanismer til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r. Og det, mer enn noen gang, n\u00e5r vi opplever kriser og usikker fremtid. Spesielt vil sosialdistansering v\u00e6re krevende for ungdommen. Ungdommer, enten de er mennesker eller rotter, reagerer kraftigere p\u00e5 sosial isolering enn noen andre aldersgrupper, med symptomer p\u00e5 angst og depresjon. Ungdomstiden er tiden for \u00e5 finne sin plass i det sosiale hierarkiet til den jevnaldrende gruppen for \u00e5 lykkes senere i livet. Det er menneskelig at de vil bryte regler om sosialdistansering mer enn andre. Fra et evolusjon\u00e6rt perspektiv kan man ogs\u00e5 regne med at single vil finne kravet om sosialdistansering mer krevende enn de som allerede har sikret seg kjernefamilien. <\/p>\n\n\n\n

\u00c9n ting er \u00e5 f\u00f8lge krav om sosialdistansering for egen del. Men kravet er i hovedsak der for \u00e5 beskytte de s\u00e5rbare gruppene, ikke det livsbejaende enkeltindividet. Igjen er dette et n\u00e6r umenneskelig krav: Vi har ikke g\u00e5tt gjennom noe evolusjon\u00e6rt seleksjonspress p\u00e5 \u00e5 holde oss unna andre som vi selv kan v\u00e6re til fare for. Vi er selektert til \u00e5 f\u00e5 egne gener videre til neste generasjon, ikke genene til alle de andre rundt oss.<\/p>\n\n\n\n

Man kunne kanskje tro at de kalde, harde fakta, presentert som statistikk skulle v\u00e6re nok til \u00e5 trigge v\u00e5rt psykologiske immunsystem, slik at vi klarte \u00e5 gjennomf\u00f8re sosialdistansering. Noen klarer det. Men andre drar p\u00e5 fest. Ut til marka p\u00e5 overfylte busser. P\u00e5 Tinder-dater. En minister i England dro til og med p\u00e5 bes\u00f8k til sine eldre foreldre, selv om b\u00e5de reise er frar\u00e5det p\u00e5 det sterkeste, og eldre er i risikogruppen for de hardeste konsekvenser av viruset. Dersom man forventer at mennesker skal f\u00f8ye seg etter harde fakta og statistikk og frykte en usynlig fiende, har man ikke tatt i betraktning at vi er produkter av evolusjon.<\/p>\n\n\n\n

Og som produkter av evolusjon, har vi mennesker ikke en intuitiv forst\u00e5else for statistikk \u2013 det er rett og slett bare abstrakte tall for oss. Det statistiske begrepet \u00abeksponentiell vekst\u00bb vi n\u00e5 leser om i aviser, er helt nytt for oss mennesker. N\u00e5 mener jeg ikke bare evolusjon\u00e6rt. Jeg mener det er f\u00e5 av oss som fulgte med i skoletimene vi hadde om dette. Det er den R-en du har lest om over alt: at vi i snitt i Norge klarte \u00e5 holde R-en, antall mennesker som ble smittet av en b\u00e6rer av viruset til 0,7. Fint, tenker mange om det, men forst\u00e5r likevel ikke helt hva eksponentiell vekst er, hvor mye en spredning p\u00e5 1,0 er, for eksempel. I en studie som tok for seg hvor d\u00e5rlige vi mennesker er til \u00e5 forst\u00e5 slik vekst, ble deltakerne bedt \u00e5 svare p\u00e5 n\u00e5r ugresset ville dekke halve banen, dersom spredningen stadig doblet seg, og hele banen var dekket p\u00e5 30 dager. Svaret er p\u00e5 dag 29. Det er faren som ligger i eksponentiell spredning, og grunnen til at vi m\u00e5 ta sosial distansering p\u00e5 alvor. P\u00e5 \u00e9n dag kan banen g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re halvveis til helt dekket av ugress. De fleste deltakerne i studien klarte ikke \u00e5 l\u00f8se oppgaven.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 tross av hva som er rasjonelt og livreddende, s\u00e5 drives vi av evolverte, sosialpsykologiske behov til \u00e5 m\u00f8tes og til ikke \u00e5 holde avstand. Det er grunnen til at vurdering av egen og umiddelbare interesse overskygger felleskapets interesser. Helt grunleggende og evolvert psykologi m\u00e5 endres over natten, p\u00e5 grunn av noe som vi ikke kan se eller lukte. Da kommer v\u00e5rt evolverte psykologiske immunforsvar til kort<\/p>\n\n\n\n

Men samtidig som v\u00e5r grunnleggende menneskelig atferd skaper smittekrisen, er den ogs\u00e5 redningen: Det er nemlig helt menneskelig \u00e5 p\u00e5f\u00f8re regelbrytere skam, for \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 f\u00f8ye seg bedre etter sin sosiale gruppe. Det er ogs\u00e5 del av v\u00e5rt psykologiske immunforsvar. Og det er mange som er motiverte i den retningen ogs\u00e5. Som en facebookvenn skrev i p\u00e5sken: \u00abN\u00e5r jeg ser serier og filmer p\u00e5 tv, sitter jeg (nesten) hele tiden og tenker p\u00e5\/ergrer meg over at folk ikke overholder tometersregelen, at de h\u00e5ndhilser, snubler rundt i butikker, er p\u00e5 fest og i verste fall gir hverandre en klem.\u00bb Det er som en febertilstand.<\/p>\n\n\n\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert i “De n\u00e6re ting”, Klassekampen<\/em>,<\/a> fredag 17. april, 2020.<\/p>\n\n\n