{"id":975,"date":"2020-03-28T10:14:30","date_gmt":"2020-03-28T09:14:30","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=975"},"modified":"2020-03-28T18:29:39","modified_gmt":"2020-03-28T17:29:39","slug":"menneskets-eldste-venn","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=975","title":{"rendered":"Menneskets eldste venn"},"content":{"rendered":"\n

Forholdet mellom mennesker og hunder viser hva godt vi kan skape p\u00e5 tvers av artsgrenser. Men det er likevel ikke fellesmenneskelig \u00e5 skj\u00f8tte dette forholdet godt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Han ser opp p\u00e5 meg, og logrer. Hjertet mitt smelter p\u00e5 sekundet. Lille, rare, vakre skapning. S\u00e5 full av tillit, p\u00e5 tross av hva han m\u00e5 ha v\u00e6rt gjennom. Nei, jeg skal ikke gj\u00f8re som veterin\u00e6ren sier! Vitterlig, det skal jeg ikke.<\/p>\n\n\n\n

Det er i disse dager syv \u00e5r siden gulltrollet mitt, Begbie, kom inn i livet mitt, og jeg i hans. Det er syv \u00e5r, hvor dagene har startet med at jeg synger (les: \u201dsynger\u201d) morgensanger til ham, mens han logrer og presser hodet og kroppen hardt inntil meg, for \u00e5 sikre seg mest mulig kos. Syv \u00e5r med dette; et vell av gjensidig kj\u00e6rlighet og trygghet. Heller enn \u00e5 avlive ham, slik veterin\u00e6ren anbefalte meg \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n

Begbie (ja, oppkalt etter han i Trainspotting<\/a>) kom til meg som en omplasseringshund. Han var bare seks m\u00e5neder gammel. En valp, men likevel utsultet av de tidligere eierne sine. En rosa skapning, som bare var skinn og ben. Han var ikke mer enn halvparten s\u00e5 stor som broren fra det samme kullet, fordi han ikke hadde f\u00e5tt nok n\u00e6ring til \u00e5 vokse. Det var bare snakk om dager f\u00f8r han ville ha kollapset og sultet i hjel, mente veterin\u00e6ren. Med tanke p\u00e5 hans helsetilstand og hva han ellers kunne ha opplevd hos en familie som hadde evnet \u00e5 la en valp sulte, mente veterin\u00e6ren at jeg burde avlive ham. Jeg h\u00f8rte ordene hennes. Men jeg s\u00e5 tillitt og forh\u00e5pning i \u00f8ynene hans. Han s\u00e5 meg i \u00f8ynene og logret. Dette sterke minnet utl\u00f8ser fortsatt t\u00e5rer hos meg.<\/p>\n\n\n\n

Hundehold kan virke rart, fra et evolusjon\u00e6rt perspektiv. Hvorfor investerer vi mennesker s\u00e5 mye tid, energi og ressurser i hunder? Hvorfor f\u00f8ler vi s\u00e5 sterkt for dem? Det er jo ikke noe genetisk slektskap mellom oss, s\u00e5 er ikke all investering vi gj\u00f8r i dem bare et sl\u00f8seri, fra et evolusjon\u00e6rt perspektiv? Kan man likevel se p\u00e5 menneskers kj\u00e6rlige hundehold i et evolusjon\u00e6rt perspektiv? Kanskje.<\/p>\n\n\n\n

Den evolusjon\u00e6re historien til hunder er menneskeskapt og startet allerede mellom 20.000 og 40.000 \u00e5r siden. Det m\u00e5 man kalle et langtidsforhold. Til sammenligning startet husdyrhold av hester f\u00f8rst for 6000 \u00e5r siden, og kyr for 10.000 \u00e5r siden. Katter tok vi inn for bare 4000 \u00e5r siden. <\/p>\n\n\n\n

Men selv om mennesker og deres beste venn har en lang historie sammen, s\u00e5 er det ikke fellesmenneskelig \u00e5 ville knytte n\u00e6re b\u00e5nd til hunder. Hunder er ikke for alle. Og ikke alle hundeeiere opplever sterke, kj\u00e6rlige f\u00f8lelser for de sm\u00e5 firbente de har i sin omsorg. Ikke bare ble Begbie sultet n\u00e6r i hjel av eierne han hadde f\u00f8r meg, han er en engelsk bullterrier \u2013 en rase som ble avlet fram i London p\u00e5 1800-tallet ene og alene for \u00e5 vinne r\u00e5e, brutale og d\u00f8delige hundekamper. I en av de f\u00f8rste tekstene som omhandler rasen, skrytes det av hvor raskt de heles fra skader fra kampringen. Og i Kina spiser de hunder. Det er unektelig at kultur kan forme hvordan individet forholder seg til dyr.<\/p>\n\n\n\n

Men det er ikke bare kultur. Det ligger i menneskets genetikk \u00e5 like hunder. I alle fall for noen av oss. I en svensk tvillingstudie, med over 85.000 deltakere, fant de at genetikk kunne predikere bedre om deltakerne ble hundeeier som voksne, enn det \u00e5 ha vokst opp med hund<\/a>. N\u00e5r det er et genetisk grunnlag for \u00e5 ville ta hunder inn i sitt hjem og hjerte, er det ikke rart at vi finner at mennesker har investert dypt i sine hunder, uansett hvor langt tilbake i v\u00e5r felles historie vi graver.<\/p>\n\n\n\n

Historikere har nylig studert forholdet folk hadde til dyr i England p\u00e5 1800-tallet<\/a>. De hevder at noe skjedde med holdningen til dyr i den viktorianske tiden. Fordi selv om noen mennesker gikk inn for \u00e5 skape den perfekte kamphunden i Londons bakgater, var det en annen kulturell str\u00f8mning som stod i en sterk kontrast til dette: Gjennom bilder, b\u00f8ker og andre tekster fra denne tiden har mennesker uttrykt en dyp kj\u00e6rlighet og stor investering i sine hunder. Folk skrev visstnok \/mye\/ om hundene sine p\u00e5 denne tiden, og deres uttrykk skilte seg fra andre tider. Historikerne mener derfor at det f\u00f8rst p\u00e5 1800-tallet ble utbredt og sosialt akseptabelt \u00e5 \u00abskjemme bort\u00bb og \u00e5 knytte sterke emosjonelle b\u00e5nd til hunder.<\/p>\n\n\n\n

Men her kan arkeologer korrigere historikerne noe. Fordi funn i Nord-Amerika, som er 10.000 \u00e5r gamle, viser at mennesker begravde hundene sine p\u00e5 m\u00e5ter som viser den samme respekt og tanke om et etterliv som n\u00e5r de begravde sine medmennesker. Det er alts\u00e5 ikke noe nytt, hvor mye hunder kan bety for oss mennesker. <\/p>\n\n\n\n

Det har v\u00e6rt en r\u00e5dende teori, at det lenge levde en hundelignende art p\u00e5 siden av menneskers samfunn.<\/a> Denne arten skal ha levd p\u00e5 v\u00e5re matrester, og gjennom evolusjon utviklet de seg til \u00e5 bli s\u00e5 husvarme at vi mennesker endelig tok dem inn og gjorde dem til v\u00e5re kj\u00e6ledyr. Andre teoretikere har p\u00e5pekt at ressursene vi mennesker hadde til r\u00e5dighet p\u00e5 denne tiden, ville ha v\u00e6rt s\u00e5 begrenset at hundeflokker ikke kunne ha levd av v\u00e5re rester.<\/p>\n\n\n\n

Nettopp det at individet hadde f\u00e5 ressurser, og lite oversikt over n\u00e5r det ville v\u00e6re nok mat til \u00e5 dele med en ekstra munn man ikke var genetisk i slekt med, sier noe om hvor sterke f\u00f8lelser disse dyrene m\u00e5 ha vekket i oss, helt fra starten av. Men det sier ogs\u00e5 at det m\u00e5 ha v\u00e6rt noe gunstig for individet \u00e5 ta inn dem inn. Og det gunstige var antagelig evnen til \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av artsgrensen. Fra 8000\u20139000 \u00e5r siden blir det et typisk motiv for hulemalerier at mennesker og hunder jakter sammen<\/a>. P\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen, korte snuter og ofte en kr\u00f8ll p\u00e5 halen, er det klart at det er hunder og ikke andre dyr, som for eksempel ulver, som er blitt hedret med en plass i kunstverkene.<\/p>\n\n\n\n

Men hvordan startet det hele, hvordan gikk vi mennesker fra \u00e5 v\u00e6re omgitt av ulver til \u00e5 holde hunder vi jakter sammen med og s\u00f8rger dypt over n\u00e5r de d\u00f8r? Et slikt samarbeid og tilknytning over artsgrenser er unikt, s\u00e5 vi har ingen andre eksempler \u00e5 l\u00e6re fra. <\/p>\n\n\n\n

Uansett hvordan det startet, s\u00e5 har vi mennesker klart \u00e5 skape en art som spiller p\u00e5 v\u00e5re evolverte emosjonelle strenger. De f\u00e5r oss til \u00e5 ville ivareta dem, ikke bare bruke dem til jakt og blodig underholdning. Og det f\u00f8les rett overveldende, til tider. Som mammaen til en av Begbies venninner sa, da vi m\u00f8ttes i parken sist:<\/p>\n\n\n\n

Noen kvelder legger hun seg f\u00f8r meg, dersom jeg lar d\u00f8ren til soverommet st\u00e5 \u00e5pent. N\u00e5r jeg kommer inn, og ser henne sammenkr\u00f8llet i dyp s\u00f8vn, s\u00e5 blir jeg n\u00e6r p\u00e5 gr\u00e5ten, fordi f\u00f8lelsene jeg har for henne er s\u00e5 sterke, s\u00e5 varme.<\/p>\n\n\n\n

Det er som hentet rett ut av hverdagen til Begbie og meg. Og det er ikke bare vi to som er s\u00e6re, selv om vi begge valgte \u00e5 trosse veterin\u00e6rer, og ikke avlive v\u00e5re omplasseringshunder. Tilknytningen mellom hunder og deres eiere er s\u00e5 ofte s\u00e5 lik det man finner mellom forelder og spedbarn, at forskere bruker oss i sin forskning til \u00e5 forst\u00e5 hvordan vi mennesker utvikler v\u00e5r evne til \u00e5 knytte oss til andre i n\u00e6re relasjoner, og hvordan gener kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for denne utviklingen.\u00a0<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ikke overraskende har forskning vist at gener er sv\u00e6rt avgj\u00f8rende. Og fordi evnen \u00e5 knytte seg til andre har et genetisk grunnlag, har vi mennesker klart \u00e5 avle frem hunder som kan v\u00e6re mer interessert i knytte seg til oss enn til medlemmer av samme art. Deres tilknytning til oss er vel noe av det f\u00f8rste vi mennesker trekker frem, n\u00e5r vi beskriver hunder. De er s\u00e5 lojale, sier vi. Det kan kanskje h\u00f8res litt usunt ut, for ikke-hundeeiere. Men det ubeskrivelig fine ved dette trekket vi mennesker har skapt hos hunder, ble beskrevet s\u00e5 godt av en hjeml\u00f8s mann, som i et intervju jeg s\u00e5 for et par \u00e5r siden sa: Det er et annet hjerte som alltid banker p\u00e5 min side. Betydningen dette kan ha for \u00e5 komme seg gjennom livet, er det mange hundeiere som vet godt. Og vi har visst det imellom 20.000 og 40.000 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/em>, De n\u00e6re ting, fredag, 7. februar, 2020.<\/p>\n\n\n