Det er de sm\u00e5 tingene, ikke sant? De sm\u00e5 tingene som f\u00e5r deg til \u00e5 tenke p\u00e5 ham gjennom hele dagen. Hjertet sl\u00e5r og str\u00f8mmer sterke f\u00f8lelser gjennom hele kroppen. Du klarer knapt \u00e5 sovne om natten. N\u00e5r han ringer deg ut av det bl\u00e5. N\u00e5r han sender en nattamelding. Blomster p\u00e5 d\u00f8ren n\u00e5r du kommer hjem.<\/p>\n\n\n\n
Jeg fikk blomster<\/strong> p\u00e5 d\u00f8ren nylig. Tyve nydelige roser. Jeg leste kortet som fulgte, og s\u00e5 hendene mine som holdt kortet begynne \u00e5 skjelve. Kvalmen steg i meg. Jeg ble kald. Adrenalinet raste gjennom kroppen. Nei, v\u00e6r s\u00e5 snill, nei.<\/p>\n\n\n\n Kortet var ikke signert med navn. Hodet raser gjennom de siste \u00e5rene \nav mitt liv, p\u00e5 jakt etter hvem som kan ha gjort dette, skrevet akkurat \ndisse ordene. Ingen. Jeg er skremt.<\/p>\n\n\n\n Jeg vet at jeg <\/strong>har v\u00e6rt heldig. Jeg har aldri hatt en eks som nektet \u00e5 gi slipp p\u00e5 meg \u2013 som ringer, tekster, m\u00f8ter opp p\u00e5 arbeidsplassen min, og ber meg komme tilbake. Beordrer meg tilbake. Hvor mange kvinner i Norge har v\u00e6rt, er, og kommer til \u00e5 v\u00e6re mindre heldig vet vi ikke. Befolkningsstudier i andre land viser at omtrent 15-30 prosent kvinner og 8-15 prosent menn utsettes for stalking i l\u00f8pet av livet. Det er alts\u00e5 mange blant oss som m\u00e5 leve med og navigere invaderende tiln\u00e6rmelser \u2013 uten noe som helst r\u00e5derett. Samme hvor mye de ber om fred, blir de stadig opps\u00f8kt, p\u00e5 ulike vis. De vet ikke n\u00e5r eller om det noen gang tar slutt. De vet ikke alltid hvem som st\u00e5r bak. Og de vil fortelle deg: det er de sm\u00e5 tingene.<\/p>\n\n\n\n Stalking er ikke<\/strong> bare overveldende og belastende, det kan v\u00e6re begynnelsen p\u00e5 en livsfarlig prosess. Vi vet at blant de over tusen mennesker som bor p\u00e5 hemmelig adresse i Norge, blir flere funnet av den de flykter fra. Og vi vet at menn som beg\u00e5r partnerdrap i anledning samlivsbrudd initiert av kvinnen som oftest stalker henne forut for drapet.<\/p>\n\n\n\n Offentlige personer<\/strong>\n er ogs\u00e5 s\u00e5rbare for \u00e5 stalkes. Jeg har som fagperson uttalt meg i media\n om kontroversielle tema, til tider med kontroversielle vinklinger, i \nover ti \u00e5r. Igjen har jeg v\u00e6rt heldig som ikke har opplevd stalking i \nden anledning heller. Men var disse rosene og kortet et tegn p\u00e5 at min \nfrihet til \u00e5 gj\u00f8re dette uten livsfarlige konsekvenser hadde endret seg?\n Kvalmen og skjelvingen vedvarte. Jeg klarte fortsatt ikke finne noen \njeg kjente som kanskje kunne ha sendt meg denne oppmerksomheten med et \nslikt kort.<\/p>\n\n\n\n Jeg ringer Floriss-butikken <\/strong>som var listet p\u00e5 lappen som var klistret p\u00e5 innpakningen, med mitt navn, privatadresse og private mobilnummer. Da f\u00e5r jeg vite at kjeden Interflora, som butikken er del av, oppgir ikke navnet p\u00e5 kunder, n\u00e5r blomster er sendt med anonyme kort. De p\u00e5beroper seg en taushetsplikt og et ansvar for personvernet til kunden. Jeg kan ikke tro hva jeg h\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n Hvilket utdatert syn p\u00e5 romantikk har en bedrift som innretter seg slik at man kan sende blomster uten at mottaker har noen rettigheter til \u00e5 f\u00e5 vite hvem som har sendt de. N\u00e5r tror de at det er en fin opplevelse \u00e5 f\u00e5 blomster anonymt p\u00e5 d\u00f8ren til sitt private hjem? Og hvem tror de har behov for \u00e5 sende blomster anonymt? Med all min faglige tyngde vil jeg frar\u00e5de en slik praksis.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Butikken kan imidlertid<\/strong> ringe kunden og sp\u00f8rre om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 oppgi hans navn. Dette er ufattelig for meg. Som fagperson vet jeg at for en som stalker vil dette v\u00e6re en bekreftelse b\u00e5de p\u00e5 at han har makten og at han har f\u00e5tt oppmerksomheten min. Begge deler er sv\u00e6rt uheldig. Som fagperson vil jeg frar\u00e5de ogs\u00e5 en slik praksis.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Neste dag ringer jeg Interflora sentralt. Jeg sier til den som svarer at siden jeg ikke f\u00e5r vite navnet p\u00e5 avsender, vil jeg ta en prat med noen h\u00f8yere opp i systemet om stalking. \u00abHallo i luken!\u00bb bjeffer kvinnen i andre enden. Ampert hevder hun at jeg kan da bare anmelde det \u00e5 ha f\u00e5tt roser til politiet, s\u00e5 vil de gi politiet alle opplysninger. Hennes l\u00f8sningsforslag faller selvf\u00f8lgelig p\u00e5 sin egen urimelighet. Det er ikke ulovlig \u00e5 sende blomster. Politiet kommer ikke til \u00e5 legge bort etterforskningen av drap, vold, ran, menneskehandel eller annet, bare fordi jeg fikk blomster p\u00e5 d\u00f8ren. Jeg gjentar at jeg vil snakke med noen h\u00f8yere opp i systemet enn henne. Det jeg har \u00e5 si er viktig.<\/p>\n\n\n\n Interflora har ikke<\/strong> bare en utdatert id\u00e9 om hva som er romantisk \u2013 \u00e5 f\u00e5 roser fra en anonym person er ikke spennende og fint for kvinner i Norge i dag. Bedriften tilrettelegger for atferd som kan v\u00e6re en liten, men likevel betydelig del av kundens antisosiale handlingsm\u00f8nster som er sv\u00e6rt belastende for mottaker, og som kan eskalere til \u00e5 bli livsfarlig. Jeg foresl\u00e5r at de umiddelbart opph\u00f8rer sin praksis med \u00e5 la kunder sende blomster anonymt, og at de arrangerer et internseminar for de ansatte som omhandler stalking. Jeg stiller gjerne med min fagkunnskap. Interflora har allerede all min private kontaktinformasjon.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Teksten ble f\u00f8rst publisert i Dagbladet, Debatt<\/em>, 16. oktober, 2019<\/a>.<\/p>\n\n\n