{"id":971,"date":"2019-12-24T09:36:01","date_gmt":"2019-12-24T08:36:01","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=971"},"modified":"2019-12-24T13:03:45","modified_gmt":"2019-12-24T12:03:45","slug":"askepott-effekten","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=971","title":{"rendered":"Askepott-effekten"},"content":{"rendered":"\n

Moderne stem\u00f8dre er sjeldent som i eventyrene, men \u00e5 v\u00e6re bonusforelder har sine m\u00f8rke sider. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ja, ja, Askepott \u2013 en stemor er og blir en stemor<\/em>. Slik forklarer kokken i \u00abTre n\u00f8tter til Askepott\u00bb hvorfor Askepott behandles s\u00e5 d\u00e5rlig \u2013 hvorfor hun m\u00e5 jobbe s\u00e5 hardt og ikke f\u00e5r ha noe fint i livet av verken eiendeler, hobbyer eller en kongelig frier.<\/p>\n\n\n\n

Som for mange i min generasjon var historien om Askepott mitt\nf\u00f8rste innblikk i hva en steforelder er. Da jeg begynte \u00e5 studere og ble\ninteressert i evolusjon\u00e6re perspektiv p\u00e5 foreldrepsykologi, fikk jeg et dypere,\nog m\u00f8rkere, innsyn. I den evolusjonspsykologiske faglitteraturen p\u00e5 barnedrap kom\njeg nemlig over begrepet \u00abthe Cinderella effect\u00bb (\u00abAskepott-effekten\u00bb).<\/p>\n\n\n\n

Det er forskerne Martin Daly og Margo Wilson som st\u00e5r bak\nbegrepet. Som evolusjonspsykologer kjente de godt til arbeidet til evolusjonsbiologen\nWilliam D. Hamilton. P\u00e5 1960-tallet skisserte han hvordan evolusjon helt\nuunng\u00e5elig har formet v\u00e5r sosiale atferd slik at vi investerer mer i de vi har\nfellesgener med, enn andre. Videre kjente Daly og Wilson ogs\u00e5 godt til arbeidet\ntil evolusjonsbiologen Robert Trivers, som omhandlet hva som p\u00e5virker graden av\nforeldreinvestering et individ gj\u00f8r. Trivers skisserte, i tr\u00e5d med arbeidet til\nHamilton, at noe av det mest avgj\u00f8rende for graden av investering individet\ngj\u00f8r, er om det er et genetisk slektskap mellom det og barnet i dets omsorg. Ikke\nbare har evolusjonen formet v\u00e5r foreldrepsykologi slik at vi \u00f8nsker \u00e5 investere\ni v\u00e5re genetisk sett egne barn; den har ogs\u00e5 formet foreldrepsykologien v\u00e5r\nslik at vi unng\u00e5r \u00e5 investere helt grensel\u00f8st i alle mulige andre barn.<\/p>\n\n\n\n

Selv om man hadde forsket p\u00e5 hva som h\u00f8ynet s\u00e5rbarheten for\nbarnedrap i flere ti\u00e5r, var det ingen forskere som hadde hatt noe teoretisk\ngrunnlag for \u00e5 se om det var noen forskjeller mellom steforeldre og genetiske\nforeldre, med tanke p\u00e5 motiv, metode og utbredelse. Gamle eventyr b\u00f8r jo ikke\ndanne grunnlaget for v\u00e5re akademiske antagelser om menneskets natur! Men Daly\nog Wilson hadde et vitenskapelig kvalifisert grunnlag, fra arbeidet til\nevolusjonsbiologene, til \u00e5 utlede at barn vil v\u00e6re mer s\u00e5rbare for \u00e5 bli utsatt\nfor d\u00f8delig vold fra en steforelder enn en genetisk forelder.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidet til Daly og Wilson, som strakte seg over 1980-, 1990- og tidlig 2000-tallet, viste at det er noe i de gamle eventyrene som speiler v\u00e5r menneskelige natur. Og da ikke bare historien om Askepott som hadde en slem<\/em> stemor, men til og med eventyret om Snehvit som hadde en morderisk <\/em>stemor. Dette fant de i data p\u00e5 barnedrap fra jeger- og sankersamfunn, og fra sin samtid i land som USA, Canada, Storbritannia og Sverige. De fant for eksempel at barn som hadde blitt drept ved d\u00f8delig vold i USA, var 100 ganger oftere drept av en stefar enn en genetisk far. I Canada var det 70 ganger mer sannsynlig at barna hadde blitt drept av en stefar enn en genetisk far. Forskerne viste at \u00e5 bo med en stefar var den st\u00f8rste risikofaktoren for barnedrap, ogs\u00e5 n\u00e5r andre forhold, som \u00f8konomi, var kontrollert for. Dette gjaldt ogs\u00e5 for ikke-d\u00f8delig vold mot barn. I studien jeg har gjort p\u00e5 barnedrap i Norge, 1990\u20132009, fant ogs\u00e5 jeg at steforeldre er overrepresentert blant de gjerningspersoner som ikke begikk drapet i anledning selvdrap eller en psykotisk episode.<\/p>\n\n\n\n

Fordi det har v\u00e6rt sjeldnere at barn bor med stem\u00f8dre enn\nstefedre, har kun to studier sett p\u00e5 hvilken risiko det er for barn \u00e5 bo med stem\u00f8dre.\nIkke bare fant begge studier at stem\u00f8dre var overrepresentert som gjerningspersoner\ni forhold til genetiske m\u00f8dre, den ene studien hadde data som viste at barna\nhadde v\u00e6rt utsatt for grovere vold og omsorgssvikt i forkant av drapet dersom gjerningspersonen\nvar en stemor, enn noen av de andre kategoriene gjerningsperson. <\/p>\n\n\n\n

Evolusjonspsykologene som testet disse forholdene hadde utledet\nat de ville finne nettopp disse tendensene, fordi kvinner, rent fysiologisk, er\nprim\u00e6romsorgspersoner. Fordi kvinner m\u00e5 gi av sin egen kropp, b\u00e5de i graviditet\nog amming, har den potensielle evolusjon\u00e6re kostnaden av \u00e5 investere i stebarn\nv\u00e6rt st\u00f8rre for kvinner enn for menn. Evolusjon har derfor formet kvinner med en\nkald, hard h\u00e5nd, med tanke p\u00e5 \u00e5 forskjellsbehandle genetisk sett egne barn og\nstebarn. <\/p>\n\n\n\n

Barnedrap er det mest ekstreme og sjeldne utfallet av at\nomsorgspersoner ikke f\u00f8ler det samme for stebarn som for egne barn. For de fleste\nvil v\u00e5r evolverte foreldrepsykologi vise seg p\u00e5 betydelig mindre ekstreme\nm\u00e5ter. Forskning viser nemlig at steforeldre ikke hjelper til med lekser like\nmye, ikke tar barn til tannlegen like ofte, ikke bruker like mye penger p\u00e5 mat,\nog ikke engang tar p\u00e5 sikkerhetsbelte i bilen like ofte som genetiske foreldre.<\/p>\n\n\n\n

Likevel vil mange si at \u00e5 ha en steforelder har v\u00e6rt en bonus\nfor dem \u2013 at de har bidratt som omsorgspersoner, og at dette har betydd mye for\nbegge parter. Askepott svarer ogs\u00e5 kusken at da faren hennes fortsatt levde,\nbehandlet han sin stedatter som om hun var hans egen. Hvordan kan det ha seg, i\net evolusjonspsykologisk perspektiv?<\/p>\n\n\n\n

Det er ofte slik, innen forskning, at man er mer opptatt av\ndet som g\u00e5r galt enn det som g\u00e5r bra, eller i det minste g\u00e5r seg til p\u00e5 et vis.\nS\u00e5 det finnes ikke like mye forskning p\u00e5 de gode steforhold som de d\u00e5rlige. Men\ndet finnes evolusjonspsykologiske perspektiv ogs\u00e5 p\u00e5 de individ som investerer\ngodt i sine stebarn. Forslaget til hvorfor de gj\u00f8r det, er at det \u00e5 investere i\nen potensielt ny partners avkom fra tidligere forhold, er en strategi for \u00e5\nsikre seg denne partneren. \u00c5 vise interesse for og interesse i \u00e5 investere i\nbarnet til den du dater eller er kj\u00e6reste med, er en god m\u00e5te \u00e5 sikre deg denne\npartnere. De fleste foreldre vil jo bli betrygget, til og med sjarmert, dersom\ndu gj\u00f8r det. Og gode foreldre kan bli skremt bort dersom du ikke gj\u00f8r det.<\/p>\n\n\n\n

Her m\u00e5 det raskt understrekes at n\u00e5r man snakker om strategi hos mennesket eller andre dyr, fugler, fisk, planter og annet liv innen evolusjon\u00e6re perspektiv og fag, er det sv\u00e6rt sjeldent man mener en bevisst<\/em> strategi. Men med den evolusjon\u00e6re effekten det \u00e5 investere i barn din nye partner har fra tidligere forhold kan ha for din egen reproduktiv suksess, gir det mening \u00e5 kalle det en strategi.<\/p>\n\n\n\n

Et annet perspektiv, som jeg tenker kan belyse det at noen\nindivid investerer i avkom de vet ikke er deres egne, er det at vi mennesker\nhar en lang evolusjon\u00e6r historie for det som kalles allo-parenting.\nAllo-parenting betyr at det er flere individ som bidrar til \u00e5 fostre barn. Vi\nmennesker er alts\u00e5 ikke fullstendig fremmed for det \u00e5 skulle investere i og\nfostre andre barn enn v\u00e5re egne genetiske etterkommere.<\/p>\n\n\n\n

Likevel: Det \u00e5 investere i stebarn har i all hovedsak v\u00e6rt\nen evolusjon\u00e6r blindvei for det meste av v\u00e5r arts historie, hvor individet har hatt\nbegrenset med ressurser. Og dette har uunng\u00e5elig formet foreldrepsykologien i\nv\u00e5r art. V\u00e5re evolverte responser p\u00e5 stebarn st\u00e5r for mange i en overveldende\nkontrast til krav i v\u00e5re moderne tiders kultur, som sier vi skal bry oss om\nbarn og ha omsorg for dem \u2013 enten de er v\u00e5re egne eller ikke. Bonusbarn, og\nbonusforeldre. Mange opplever ikke disse forholdene som en bonus, men en byrde.<\/p>\n\n\n\n

Kunsten speiler livet, sies det. Noen av de skumle\neventyrene speiler v\u00e5r natur. Bortsett fra p\u00e5 dette element\u00e6re punktet: at\nstem\u00f8drene til Askepott, Snehvit og Hans og Grete var onde. Som evolusjonspsykolog\ner ikke ondskap et ord jeg bruker p\u00e5 noe s\u00e5 menneskelig som ikke \u00e5 f\u00f8le det\nsamme for stebarn som genetisk sett egne barn og dermed ikke klare \u00e5 v\u00e6re s\u00e5\nraus, t\u00e5lmodig og kj\u00e6rlig som det en bonusforelder liksom skal v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Mange har intensjonen, strategien, \u00e5 v\u00e6re en god\nbonusforelder, men s\u00e5 kommer virkeligheten, ogs\u00e5 kalt hverdagen. Dersom du ser\np\u00e5 deg selv som en raus og kj\u00e6rlig person, kan det \u00e5 bli en steforelder bli en\nforvirrende og vond opplevelse \u2013 dersom du ikke ser p\u00e5 rollen gjennom et\nevolusjon\u00e6rt perspektiv. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e6r hundre tusen barn bor med en steforelder i Norge i dag. For dem vil jeg understreke at en forklaring ikke er en unnskyldning \u2013 man kan ikke gjemme seg bak den. Det er alltid de vokse som er de mest ressurssterke til \u00e5 velge \u00e5 gj\u00f8re<\/em> det riktige i en familie, ogs\u00e5 midt opp i konflikter som bunner i f\u00f8lelser som har dype, evolusjon\u00e6re r\u00f8tter i m\u00f8rk og kald jord.<\/p>\n\n\n\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen, “De n\u00e6re ting”, fredag 29. november, 2019.<\/em><\/p>\n\n\n