Du har kanskje hatt\nen f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt i feil tid? F\u00f8dt for tidlig, tenker du. Verden er\nikke klar for slike som deg enda, konkluderer du, under kveldens tannpuss. Sannheten\ner at det er mer sannsynlig at du, som alle oss andre, er f\u00f8dt senere enn det\ndu egentlig er formet til. Slik er det, fordi vi mennesker er formet av\nevolusjon.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 1800-tallet\nidentifiserte Charles Darwin en evolusjon\u00e6r prosess han kalte naturlig\nseleksjon. Dette er en prosess som har bidratt til \u00e5 forme alt liv p\u00e5 jorden.\nEnkelt sagt inneb\u00e6rer naturlig seleksjon at gjennom genetisk arv, s\u00e5 videref\u00f8res\ntrekkene til de som f\u00e5r avkom til neste generasjon. Trekkene til de som ikke\nf\u00e5r avkom, videref\u00f8res ikke. Naturlig nok. <\/p>\n\n\n\n
Dersom milj\u00f8et krever\nvisse egenskaper over andre for at individet f\u00e5r avkom, sier man at det er\nmilj\u00f8et som selekterer trekkene som videref\u00f8res til neste generasjon. Milj\u00f8et\nbest\u00e5r ikke bare av de fysiske forholdene, som jordsmonn, klima, og slikt.\nMilj\u00f8et best\u00e5r i aller h\u00f8yeste grad ogs\u00e5 av de sosiale forholdene. Og de sosiale\nforholdene skapes av de de andre individene i populasjonen. Det er jo de\nindividet f\u00e5r avkom med, eller ikke. Det er de individet samarbeider med, eller\nikke. Det er de individet konkurrer mot, eller ikke.<\/p>\n\n\n\n
Dersom milj\u00f8et krever\nde samme trekkene over flere generasjoner, vil populasjonen bli mer og mer\ntilpasset akkurat de kravene for hver generasjon. Slik utvikler populasjonen\nseg. Sakte, men sikkert. Men populasjonen er alts\u00e5 alltid ett skritt bak, og\nikke ett skritt foran, i forholdet mellom hvilke trekk enkeltindividene har og\nhvilke krav de kan m\u00f8te i sitt milj\u00f8. Det er jo ingenting i seleksjonsprosessen\nsom kan ta h\u00f8yde for hvilke nye krav som kan ligge i et fremtidig milj\u00f8. <\/p>\n\n\n\n
Det er storhet i\ndette synet p\u00e5 hvordan alt liv p\u00e5 jorden utvikles, mente Darwin selv. Det kunne\njo, blant annet, brukes til \u00e5 forst\u00e5 oss mennesker bedre \u2013 v\u00e5re f\u00f8lelser,\ntanker og atferd. Det er nemlig ikke bare fysiske trekk som har et genetisk\ngrunnlag. Psykologiske trekk har det ogs\u00e5. Derfor kan psykologiske trekk selekteres,\nog med andre ord evolvere. <\/p>\n\n\n\n
Likevel har det v\u00e6rt\nf\u00e5 og svake fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 se menneskers psykologi gjennom en evolusjon\u00e6r linse\nf\u00f8r tidlig p\u00e5 1980-tallet. Da kom evolusjonspsykologien som p\u00e5pekte at alle vi\nmennesker er d\u00f8tre og s\u00f8nner av form\u00f8dre og forfedre som navigerte seg gjennom livet,\ndet sosiale livet, og l\u00f8ste utfordringene de m\u00f8tte. For \u00e5 forst\u00e5 hvorfor vi mennesker\ner som vi er i dag, s\u00e5 m\u00e5 vi verdsette nettopp dette. Vi har, helt uunng\u00e5elig\nog enten vi vil det eller ikke, arvet v\u00e5re form\u00f8dres og forfedres m\u00e5ter \u00e5\nnavigere p\u00e5. Det setter arves\u00f8lvet i skyggen.<\/p>\n\n\n\n
Fra arkeologien vet\nvi at i omtrent 90 prosent av v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie har vi mennesker levd i\njeger- og sankersamfunn. Derfor er vi best formet til \u00e5 l\u00f8se de sosiale utfordringene\nsom finnes i slike samfunn. Jordbruksrevolusjonen, som kom for omtrent\n10 000 \u00e5r siden, antas ikke \u00e5 ha selektert frem et helt nytt sett av\npsykologiske trekk hos oss. Ei heller har den industrielle eller teknologiske\nrevolusjonen gjort det, da de i et evolusjon\u00e6rt perspektiv har akkurat skjedd. <\/p>\n\n\n\n
Flere av de utfordringene\nv\u00e5re form\u00f8dre og forfedre m\u00e5tte navigere seg gjennom i jeger- og sankersamfunn\nst\u00e5r vi fortsatt overfor. Men i dagens samfunn kommer de ofte i en helt ny og\nfremmed utforming. I tillegg har vi f\u00e5tt noen utfordringer som vi ikke har hatt\ntidligere. Da kan mye g\u00e5 \u00abgalt\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
Vi har, for eksempel,\nfortsatt et \u00f8nske om \u00e5 sikre oss en best mulig partner. Men n\u00e5 skal vi ikke\nfinne denne i v\u00e5r lille og oversiktlige stamme. Vi har hele verden \u00e5 velge fra,\ngjennom ulike apper p\u00e5 mobilen. Mange av oss \u00f8nsker i utgangspunktet \u00e5 holde\nsammen som par. Men n\u00e5 er det \u00e5 holde sammen ikke lenger avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre\nat barna v\u00e5re overlever. Vi m\u00e5 fortsatt livn\u00e6re oss, og vi vil jobbe og bidra\ntil fellesskapet. Men vi drar ikke ut i et livsn\u00f8dvendig fellesskap for jakt og\nsanking. Vi s\u00f8ker oss isteden til kontorjobber som krever h\u00f8yere utdanning og\nat vi sitter stille hele dagen. Og det er en Kiwi eller Rema rett ned i gaten\nfra hvor vi bor, som legger ut sjokolade rett ved disken. Vi vil v\u00e6re sosiale\nog tilh\u00f8re en gruppe. Men vi bor ikke lenger tett sammen med slekt og venner,\nsom vi deler dagens fangst med rundt b\u00e5let om kvelden. <\/p>\n\n\n\n
Nye, fremmede\nutforminger p\u00e5 gamle utfordringer, alts\u00e5. Og her sitter du, med f\u00f8lelser og\ntanker som det ikke alltid oppleves som lov \u00e5 ha i Norge i 2019, og som du kanskje\nikke engang vil innr\u00f8mme at du har. Av og til s\u00e5 handler du til og med p\u00e5 de\nf\u00f8lelsene og tankene. Du sveiper deg gjennom Tinder-appen, selv om du hadde det\nhelt topp p\u00e5 daten i g\u00e5r. Du vil ikke gi opp ekteskapet ditt, selv om det er ingen\nkj\u00e6rlighet eller tillit igjen, og den andre vil dra. Du kj\u00f8per den sjokoladen\nved disken, og spiser den f\u00f8r du har pakket ut alle gr\u00f8nnsakene og fisken du\nkj\u00f8pte p\u00e5 tilbud. Helt \u00e6rlig: f\u00f8r du l\u00e5ste opp d\u00f8ren hjemme. Du trener ikke\nofte nok, selv om du vet du burde for helsens skyld (og for forfengeligheten). Du\nbes\u00f8ker ikke foreldrene dine s\u00e5 mye som du burde. Du henter barnet ditt alt for\ntidlig i barnehagen i innkj\u00f8ringsfasen, mens du trosser blikkene og\nformaningene til de ansatte. Og du vet ikke hvorfor du ikke strekker til. Hvorfor\ndu ikke er den du vil v\u00e6re, den du burde v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
En av grunnene til at\nevolusjonspsykologi har m\u00f8tt motstand, er at vi mennesker liker s\u00e5 godt tanken\np\u00e5 at vi er helt og holdent frie. Vi liker tanken p\u00e5 at vi kan bestemme selv\nhva vi skal gj\u00f8re og ikke gj\u00f8re. Og kanskje vi kan det. Men kan vi helt og\nholdent bestemme fritt hva vi skal f\u00f8le og tenke, for s\u00e5 \u00e5 f\u00f8le og tenke det vi\nbestemte oss for? St\u00e5r vi med en liste i h\u00e5nden som vi krysser av p\u00e5, for s\u00e5 \u00e5\nsette i gang med de f\u00f8lelsene og tankene vi valgte? Eller er det mer slik at\nf\u00f8lelser og tanker mer har en tendens til \u00e5 dukke opp, uten at vi har bevisst\ng\u00e5tt inn for det, og s\u00e5 pr\u00f8ver vi s\u00e5 godt vi kan \u00e5 h\u00e5ndtere dem n\u00e5r de f\u00f8rst er\nder?<\/p>\n\n\n\n
Evolusjonsbiologen William\nD. Hamilton er kjent for \u00e5 ha identifisert det evolusjon\u00e6re opphavet til hvorfor\nindivid hjelper andre, selv om det \u00e5 hjelpe kan p\u00e5f\u00f8re individet en kostnad –\nalts\u00e5 hvorfor individ handler altruistisk. Slik atferd kan jo virke litt rart,\nfra et evolusjon\u00e6rt perspektiv. Hvorfor kan noen finne p\u00e5 \u00e5 redde andre ut av\net brennende hus, n\u00e5r de selv kan d\u00f8? Hvorfor velger noen \u00e5 sitte barnevakt for\nen s\u00f8ster, heller enn \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en date som en gang i fremtiden kan lede til \u00e5 f\u00e5\negne barn? Hamilton p\u00e5pekte at kostnaden individet har av \u00e5 hjelpe, m\u00e5 veies\nopp evolusjon\u00e6rt p\u00e5 et vis. Hans hypotese var derfor at vi har st\u00f8rre\nsannsynlighet for altruistisk atferd overfor de som vi har felles gener med, v\u00e5re\ngenetiske slektninger. Fordi dersom vi hjelper genetiske slektninger, hjelper\nvi faktisk videref\u00f8ringen av v\u00e5re felles gener til neste generasjon. Naturlig\nnok. <\/p>\n\n\n\n
Hamilton sin hypotese\nom det evolusjon\u00e6re opphavet til altruisme har v\u00e6rt grunnlag for mye forskning\ninnen evolusjonspsykologi. Og den har ikke bare v\u00e6rt grunnlag for forskning p\u00e5\nhvem vi har st\u00f8rst sannsynlighet for \u00e5 hjelpe. Hypotesen har ogs\u00e5 v\u00e6rt grunnlag\nfor forskning p\u00e5 hvem vi er mest s\u00e5rbare for \u00e5 havne i konflikter med. Og\nkonklusjonen fra flere ti\u00e5r med forskning er klar: vi har st\u00f8rst sannsynlighet\nfor \u00e5 hjelpe de vi har felles gener med, og havner oftere i konflikter med de\nvi ikke har felles gener med. Selv om det finnes anekdotisk bevis p\u00e5 at dette\nikke n\u00f8dvendigvis gjelder p\u00e5 julaften.<\/p>\n\n\n\n
Hamilton presenterte\nsin hypotese p\u00e5 1960-tallet. I ettertid skrev han at han mislikte tanken p\u00e5 at\negen og venners adferd stadig illustrerte hypotesen. Han likte tanken om at det\nvar noe mer mystikk rundt hva som for\u00e5rsaket deres adferd, enn at det rett og\nslett bare var formet av evolusjon. Og det var med tristhet han registrerte at dette\n\u00f8nsket om mystikk hadde ingen fotfeste, da hypotesen stadig fikk st\u00f8tte gjennom\nforskning. <\/p>\n\n\n\n
Sier jeg s\u00e5 at du\nbare skal gi opp? Ikke engang pr\u00f8ve \u00e5 innfri de krav og forventninger du har\ntil deg selv, som det moderne liv i Norge har til deg? Nei, ikke n\u00f8dvendigvis.\nJeg sier bare at det er en grunn til at du opplever det moderne liv som\nvanskelig til tider. I det moderne kaoset av sosiale og helsemessige utfordringer\nsom du ikke alltid l\u00f8ser s\u00e5 godt, kan du ved hjelp av evolusjonspsykologiske\nperspektiv se disse n\u00e6re ting i et nytt lys. <\/p>\n\n\n\n
Du synes kanskje ikke\nsom Darwin at det er en storhet i det evolusjon\u00e6re synet p\u00e5 hvorfor vi mennesker\ner som vi er. Det er et trist syn, tenker du. Som Hamilton har du et \u00f8nske om\nmer mystikk rundt hvorfor du er som du er. Men jeg h\u00e5per du likevel kan finne\nen tr\u00f8st i \u00e5 forst\u00e5 deg selv og andre bedre. <\/p>\n\n\n\n
Vi er jegere og sankere som er f\u00f8dt i feil tid. Vi er gammel vin p\u00e5 ny flaske. Men kanskje du er en Champagne? <\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Teksten ble f\u00f8rst publisert hos Klassekampen, De n\u00e6re ting, fredag 15. mars, 2019.<\/em><\/p>\n\n\n