Da er det ikke rart vi ikke blir kvitt problemet. Evolusjonspsykologiske (EP) perspektiv p\u00e5 mobbing anerkjenner at slik atferd kan gi individet sosiale fordeler, og gir et nytt syn p\u00e5 hvordan mobbing likevel kan forebygges.<\/p>\n\n\n\n
Mobbing er dessverre sv\u00e6rt utbredt. Sm\u00e5 barn, ungdom og voksne mobber. Vi finner mobbing i enhver kultur , i alt fra jeger-sanker<\/em>– samfunn, pre- og postindustrielle samfunn, til Norge i 2017. De fleste m\u00e5 innr\u00f8mme at vi i l\u00f8pet av livet, i barnehagen, skolen, arbeidsplassen, eller i sosiale medier, har mobbet. Om vi ikke sto i ledtog, har vi likevel ledsaget ved \u00e5 ikke aktivt forhindre det.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r en psykologisk mekanisme eller atferd b\u00e5de finnes krysskulturelt<\/strong> og er sv\u00e6rt utbredt<\/strong> i befolkninger, vurderer vi evolusjonspsykologer om det kan v\u00e6re et produkt av evolusjon, og da del av v\u00e5r fellesmenneskelige natur. Det som er avgj\u00f8rende er om fenomenet har gitt individet fordeler ved overlevelse eller reproduksjon i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid<\/strong>. Som jeg vil liste under, har nok mobbing gjort nettopp det. Og finner vi fenomenet hos andre dyrearter, slik vi gj\u00f8r med mobbing, s\u00e5 betyr det at det har en lang evolusjon\u00e6r historie.<\/p>\n\n\n\n Mange foretrekker nok \u00e5 tro at gjennom evolusjon har vi mennesker blitt mer moralsk gode enn andre dyrearter. At noe f\u00e6lt, som mobbing, kan ha en funksjon og v\u00e6re del av en evolvert natur hos andre dyr, men ikke hos oss mennesker. Men evolusjon er en moralsk n\u00f8ytral prosess<\/strong>. De trekk, b\u00e5de fysiske og psykiske, som tjente individet, ble uunng\u00e5elig en del av v\u00e5r arts natur. Akkurat som hos andre dyr. Ogs\u00e5 de trekk vi ikke er stolte av<\/strong>, de vi ikke vil vedkjenne oss. <\/p>\n\n\n\n Dersom de psykologiske mekanismene som ligger til grunn for mobbing virkelig er et produkt av evolusjon, skal det med et EP-perspektiv v\u00e6re mulig \u00e5 predikere en rekke trekk ved mobbing, og teste prediksjonene gjennom forskning<\/strong>. Dette er blitt gjort, og EP- prediksjonene har f\u00e5tt st\u00f8tte. Under listes et lite knippe av disse.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8rst, dersom mobbing er en del av v\u00e5r fellesmenneskelige natur, skal det ikke v\u00e6re noe p\u00e5fallende galt med den sosiale utviklingen og sosiale evnene generelt til mobbere<\/strong>. Og forskning som skiller de som kun<\/em> mobber fra dem som b\u00e5de mobber og blir utsatt for mobbing, finner at de som kun mobber har gode sosiale evner og utvikling, god psykisk helse, og at det er ingen assosiasjon mellom det \u00e5 kun mobbe og de vanlige risikofaktorene for problematisk sosial utvikling.<\/p>\n\n\n\n For eksempel er ungdom som kun mobber gode p\u00e5 \u00e5 lese andres reaksjoner og f\u00f8lelser, og har ikke mangelfulle evner til empati. Videre blir de oftere oppfattet som popul\u00e6re av b\u00e5de medelever og l\u00e6rere. Ofte innehar de en lederrolle i gruppen sin. De er ogs\u00e5 oftere i forhold eller dater. De begynner \u00e5 date tidligere enn jevnaldrende, og oppleves som attraktive partnere. Dette gjelder begge kj\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det kommer til mobbing av medlemmer av samme kj\u00f8nn, predikerer EP-perspektiv at mobbingen vil v\u00e6re skreddersydd til \u00e5 undergrave den utsattes mulighet for reproduksjon<\/strong>. Evolusjon\u00e6rt sett, er det da ikke rart at mobbing fra jevnaldrende kan oppleves som verre for ungdom enn \u00e5 ha et d\u00e5rlig forhold til egne foreldre.<\/p>\n\n\n\n Fordi kvinner og menn har hatt s\u00e5 ulike fysiologiske roller i reproduksjonen, vil det v\u00e6re kj\u00f8nnsforskjeller i mobbing<\/strong>. For eksempel er kvinner mer evolvert til \u00e5 unng\u00e5 fysiske farer. Graviditet og amming krevde at v\u00e5re form\u00f8dre holdt seg i live. Kvinners og jenters mobbing vil derfor v\u00e6re verbal og g\u00e5 p\u00e5 sosial ekskludering, heller enn \u00e5 v\u00e6re fysisk. Mobbingen oppleves likevel som helt kritisk for de utsatte. I v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie var begge kj\u00f8nn avhengige av samarbeid med andre. Men kvinner, gjennom sin fysiologiske rolle som prim\u00e6r omsorgsperson for de minste barna, var ogs\u00e5 helt avhengig av andre for fostring av sine barn, gjennom barnepass og bidrag til diett. Sosial ekskludering har derfor v\u00e6rt et ekstra effektivt virkemiddel i \u00e5 true deres reproduksjon, og er derfor typisk for mobbing blant jenter og kvinner.<\/p>\n\n\n\n Trekk vi mennesker finner vakre hos jenter og kvinner, er trekk som er assosiert med ungdommelighet, som signaliserer fruktbarhet. Det er derfor ikke overraskende at jenters utseende ofte er gjenstand for mobbing fra andre jenter. Jenter som rapporter \u00e5 v\u00e6re fysisk attraktive rapporterer ogs\u00e5 oftere \u00e5 ha blitt utsatt for mobbing av andre jenter.<\/p>\n\n\n\n Menn har p\u00e5 sin side v\u00e6rt under et sterkere seleksjonspress til \u00e5 evne \u00e5 skaffe og beholde ressurser, men ikke n\u00f8dvendigvis holde seg i live. I v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid har dette krevd fysisk styrke. B\u00e5de i fortid og n\u00e5tid kan sosial dominans hjelpe p\u00e5. Med f\u00e5 andre m\u00e5ter \u00e5 hevde seg og vise slike evner, er det ikke overraskende at mobbing blant gutter ofte viser seg i fysiske og verbale konfrontasjoner. Mobberen kan b\u00e5de vise egen styrke og dominans og krenke motparten.<\/p>\n\n\n\n Med forst\u00e5elsen av at mobbing gir\u00a0\u00a0tilgang p\u00e5 evolusjon\u00e6rt sett helt avgj\u00f8rende sosiale fordeler, som \u00e5 true konkurrenters reproduktive muligheter eller \u00e5 framst\u00e5 som en attraktiv partner, innser man hvorfor det \u00e5 bare be noen om \u00e5 avst\u00e5 fra mobbing ikke vil virke.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skal vi forebygge mobbing, m\u00e5 eventuelle ut\u00f8vere ha handlingsalternativ som gir de samme sosiale fordelene som mobbing. Det er ogs\u00e5 en del av v\u00e5r fellesmenneskelige natur \u00e5 verdsette, bli imponert av og tiltrekkes av prososiale handlinger.<\/strong> Hos de vi skal omg\u00e5s, ledes av, samarbeide med og ha som partnere. For eksempel, innen akademia er det ikke ukjent \u00e5 fryse ut, overilt kritisere med un\u00f8dig skarp tone, g\u00e5 til personangrep istedenfor \u00e5 holde seg til faglig diskurs. Til og med stjele ideer og prosjekter fra kollegaer med henvisning til ens lederrolle. De unge, midlertidige ansatte er ekstra s\u00e5rbare for slik behandling. Dette kan sikre posisjon og at man vinner de knappe ressursene. Man kan ogs\u00e5 f\u00e5 honn\u00f8r innen akademia for \u00e5 inkludere unge talenter i prosjekter, og st\u00f8tte dem i deres karrierer. Prososiale handlinger kan imidlertid v\u00e6re mer krevende enn mobbing \u2013 som er skremmende lett \u00e5 ut\u00f8ve i alle aldre. I tillegg til \u00e5 veilede i bruk av prososiale handlinger til \u00e5 oppn\u00e5 sosiale goder, m\u00e5 man derfor ogs\u00e5 \u00f8ke de sosial kostnadene av \u00e5 mobbe, gjennom tilstedev\u00e6relse av dem som kan gjenkjenne og sanksjonere atferden.<\/p>\n\n\n\n EP-perspektiv p\u00e5 mobbing kan kanskje f\u00f8rst virke dystert. Men det er ikke deterministisk. Som all atferd utl\u00f8st av evolverte psykologiske mekanismer vil forekomsten av mobbing avhenge av omstendigheter. Da de som kun mobber har gode sosiale ferdigheter, skal de klare \u00e5 vise en fleksibilitet i hvordan de oppn\u00e5r sine sosiale fordeler. Vi kan finne h\u00e5p og effektive tiltak i dette.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i <\/em>Dagbladet, Analyse,<\/em><\/a> 17. desember, 2017.<\/em>Evolusjonspsykologiske prediksjoner<\/h3>\n\n\n\n
Forebygging<\/h3>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n