Det skjer sv\u00e6rt <\/strong>sjelden drap i Norge, men som samfunn er vi ikke immun mot det. V\u00e5rt samfunn er heller ikke immunt mot at barn kan beg\u00e5 drap. Dersom samfunnet svikter barn, kan de beg\u00e5 drap. Jeg vil, som drapsforsker, si at selvf\u00f8lgelig kan de det! Men jeg vil ogs\u00e5 si noe om hvordan vi som samfunn kan svikte de samme barna ogs\u00e5 i etterkant.<\/p>\n Mediedekningen<\/strong> av drap i Norge har endret seg i l\u00f8pet av de ti \u00e5rene jeg har forsket p\u00e5 slike hendelser. Drap i n\u00e6re relasjoner, for eksempel, ble tidligere ansett som familietragedier som media holdt seg unna. N\u00e5 dekker media drap kort tid etter hendelsen, og i noen tilfeller f\u00f8r det er avklart om det faktisk er et drap. Der man f\u00f8r n\u00f8yde seg med korte, n\u00f8kterne uttalelser fra politiet, intervjues n\u00e5 naboer. Gjennomg\u00e5ende gir naboer det samme bildet: de trodde aldri et drap kunne skje i deres nabolag. Slike intervjuer kan i beste fall opplyse folk om at drap faktisk kan skje i alle nabolag.<\/p>\n Ogs\u00e5 fagfolk intervjues om drap. Dette er sv\u00e6rt viktig, for i frav\u00e6r av fagkunnskap kommer spekulasjoner. Spekulasjoner treffer sjelden, og er da en ekstra byrde for de det gjelder. Men det ligger et stort ansvar p\u00e5 de som uttaler seg.<\/p>\n N\u00e5r jeg kontaktes<\/strong> for intervju, gj\u00f8r jeg alltid en avveiing: hvor snart etter en s\u00e5 alvorlig hendelse, mens mye fortsatt er uklart, skal jeg uttale meg? Jeg vil bidra til at kunnskap gis til publikum generelt, for \u00e5 unng\u00e5 spekulasjoner og feilaktige forestillinger. Og jeg vet ogs\u00e5 at fagmilj\u00f8er kan ta til seg kunnskap jeg gir gjennom media. Men jeg vil ikke bidra til at feilaktig bilde tegnes av det gitte drapet, og jeg vil ikke bidra til un\u00f8dig medieoppmerksomhet som er til belastning for de etterlatte og en gjerningsperson som allerede er i en alvorlig krisesituasjon.<\/p>\n Jeg sier ikke at jeg som fagperson da velger \u00e5 pynte p\u00e5 fagkunnskapen jeg deler i media, eller velger bort noen viktige fakta, men jeg m\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva jeg vektlegger og hvilket budskap jeg sender. For \u2013 dette skal barnet ta med seg i den m\u00f8rke retningen livet tok. Og det kan p\u00e5virke de ulike fagmilj\u00f8ene, enten det kommer til forebygging av framtidige drap, etterforskning av eller reaksjoner p\u00e5 drap.<\/p>\n Jeg har flere<\/strong> eksempler p\u00e5 saker hvor jeg har gjort slike vurderinger. Den som st\u00e5r klarest i minnet, er en sak hvor et barn i min egen hjemkommune drepte sin fosterbror i 2013. Der ventet jeg for lenge med \u00e5 uttale meg, og det har jeg angret p\u00e5.<\/p>\n Hovedgrunnen til \u00e5 vente var at alvoret av saken var st\u00f8rre enn i de fleste drap i Norge, da et barn var gjerningspersonen. Mediedekningen av alle drap kan v\u00e6re en belastning for de etterlatte og gjerningspersonen. Men n\u00e5r et barn eller en ungdom i begynnelsen av sitt eget liv tar et annet liv, der kan vel belastningen bli st\u00f8rre?<\/p>\n Forskningen p\u00e5 barn som dreper er i stor grad gjort i USA, og har liten overf\u00f8ringsverdi til Norge. I USA lever uforst\u00e5elig mange barn i nabolag med en kriminell livsstil, hvor konflikter av og til l\u00f8ses med vold og drap.<\/p>\n Barna dras inn i denne livsstilen i ung alder, og ikke bare fordi alternative livsstiler ikke er tilgjengelige for dem. Som del av livsstilen de voksne rundt dem har, finner man rusbruk og alvorlig fors\u00f8mmelse av og vold mot barn.<\/p>\n Dette kan p\u00e5f\u00f8re barna kognitive, psykiske og emosjonelle skader.<\/p>\n I drapssaken <\/strong>fra min hjemkommune ble denne forskningen trukket fram i mediedekningen for \u00e5 forklare drap beg\u00e5tt av barn. Det ga et misvisende av bilde av hva som kan f\u00f8re til slike drap i Norge. Det er p\u00e5fallende at flere nyhetsredaksjoner benyttet denne forskningen, uten \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved nytteverdien av \u00e5 inkludere den i sin dekning av drapet. I Norge har vi lite kriminalitet, og vi har ikke nabolag hvor barn blir dratt inn i en kriminell livsstil.<\/p>\n Forskningsresultater fra andre land som derimot er relevante for Norge kan deles inn i tre hovedkategorier, og ikke alle drap vil falle innenfor disse. Den ene er n\u00e5r barn utsettes for vold eller fors\u00f8mmelse. Den andre er n\u00e5r barn lider psykisk, og ikke f\u00e5r den oppf\u00f8lgingen de trenger. Den tredje er alvorlig konflikt mellom s\u00f8sken.<\/p>\n Hver eneste dag <\/strong>i Norge er det barn som v\u00e5kner til omstendigheter de ikke klarer \u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5 egen h\u00e5nd. Og vi skal ikke kreve av dem at de skal klare dette uten ekstreme reaksjoner. Den delen av hjernen som muliggj\u00f8r evnen til \u00e5 vurdere konsekvenser, for en selv og for andre, er ikke ferdig utviklet f\u00f8r man er i midten av 20-\u00e5rene. Vi kan alts\u00e5 ikke p\u00e5st\u00e5 at det er noe galt med et barn som ikke utviser samme evner som voksne.<\/strong><\/p>\n Under rettssaken<\/strong> hvor en ungdom sto tiltalt for et drap beg\u00e5tt i desember i fjor, fokuserte mediedekningen p\u00e5 at tiltalte ikke viste (nok?) tegn til anger i retten. Men hva visste vi om hvor mye ungdommen angret uten \u00e5 vise det? Dersom barna som beg\u00e5r drap har en normal utvikling videre i livet, er det ingen grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 at de med tiden, med blant annet en ferdigutviklet frontallapp, vil f\u00e5 en voksens forst\u00e5else av sin handling og angre med den st\u00f8rste smerte og fortvilelse. Vi burde v\u00e6re mer opptatt av hvilke spor vi selv etterlater for barnet idet den med tiden s\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 sin egen handling og skape et nytt liv videre.<\/p>\n Det som burde skremme oss mer enn det at barn kan beg\u00e5 drap, er at vi som samfunn kan svikte barn, b\u00e5de i forkant og etterkant av drap, dersom vi ikke har god nok kunnskap.<\/strong><\/p>\n I forkant av<\/strong> den siste saken hvor et barn har beg\u00e5tt drap i Norge, ble det vurdert at det var en risiko for at barnet kunne skade seg selv, men ikke andre. Dette viser hvor vanskelig det er \u00e5 identifisere p\u00e5 individniv\u00e5 hvilke barn som kan beg\u00e5 drap. I stedet for \u00e5 tro at vi m\u00e5 kartlegge hvilke barn som kan beg\u00e5 drap, m\u00e5 vi s\u00f8rge for at ingen barn m\u00e5 v\u00e5kne til omstendigheter som gj\u00f8r at de kan ende med \u00e5 beg\u00e5 desperate handlinger.<\/strong><\/p>\n Og n\u00e5r vi svikter, for det vil vi til tider, og drapet skjer, s\u00e5 m\u00e5 vi ikke svikte barna i etterkant. En del av det \u00e5 svikte barn som beg\u00e5r drap, er \u00e5 ha kunnskapsl\u00f8s, stigmatiserende og ford\u00f8mmende fokus i mediedekningen.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Teksten ble f\u00f8rst publisert i Dagbladet, Debatt, 2. august, 2017<\/a>.<\/em><\/p>\n\n\n