{"id":965,"date":"2017-06-20T11:49:38","date_gmt":"2017-06-20T10:49:38","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=965"},"modified":"2017-08-29T12:09:30","modified_gmt":"2017-08-29T11:09:30","slug":"den-som-gar-med-drapstanker-trenger-a-bli-sett","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=965","title":{"rendered":"Den som g\u00e5r med drapstanker trenger \u00e5 bli sett"},"content":{"rendered":"<p><strong>Det er p\u00e5 overtid \u00e5 hjelpe de som g\u00e5r med drapstanker, slik vi vet gjerningspersoner ofte gj\u00f8r i forkant av drap i n\u00e6re relasjoner.<\/strong><\/p>\n<p>Arre, Hammer og Stangeland advarer i kronikk i Aftenposten 22. mai mot \u00e5 forvente at det er mulig \u00e5 identifisere hvem som kommer til \u00e5 beg\u00e5 selvmord, og mot \u00e5 tro at skjemaer som skal veilede risikovurderingen faktisk er til hjelp. Det samme gjelder drap i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n<p>Norge har en av de laveste drapsratene i verden. Det at vi har f\u00e5 drap, gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 senke antallet ytterligere. Men vi m\u00e5 fors\u00f8ke. Ett drap er ett for mye \u2013 for den drepte, de etterlatte og den som blir en drapskvinne eller -mann. Vi m\u00e5 bare v\u00e6re realistiske i vurderingen av mulighetene til \u00e5 forebygge, og av metodene vi forventer \u00e5 forebygge gjennom.<\/p>\n<p><strong>Ikke vilk\u00e5rlig n\u00e5r drap skjer<\/strong><\/p>\n<p>I snart ti \u00e5r har jeg forsket p\u00e5 kjennetegn ved gjerningspersoner, ofre og omstendigheter for drap i n\u00e6re relasjoner. Det har overrasket meg \u00e5 m\u00e5tte kjempe mot mektige institusjoner som ville hindre slik forskning i Norge. Forskning avdekker tydelige m\u00f8nstre i hvilke grupper av individ er mest s\u00e5rbare \u2013 enten til \u00e5 bli drept eller til \u00e5 beg\u00e5 drap \u2013 og i hvilke omstendigheter de er s\u00e5rbare. Kunnskap om at drap ikke skjer helt vilk\u00e5rlig, gj\u00f8r det mulig \u00e5 prioritere de s\u00e5rbare gruppene i forebyggingen.<\/p>\n<p><strong>MEN:<\/strong> det er mange flere familier som har kjennetegnene p\u00e5 s\u00e5rbarhet for drap enn familier som faktisk rammes. Derfor er det et umulig ansvar \u00e5 gi den enkelte fagperson eller forebyggende instans \u00e5 skulle kunne uomtvistelig gjenkjenne risiko hos et gitt individ eller familie, og hindre de f\u00e5 drapene i \u00e5ret som skjer i n\u00e6re relasjoner. Selv om det brukes skjema til \u00e5 vurdere risiko.<\/p>\n<p>For \u00e5 likevel f\u00e5 ned antall drap, m\u00e5 vi ta oss r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re der for <em>alle<\/em> s\u00e5rbare. Vi m\u00e5 ikke lure oss selv til \u00e5 tro at vi kan gj\u00f8re en realistisk vurdering av risikoniv\u00e5et, men legge til rette for hjelp uansett. S\u00e5nn i tilfelle. Og ikke bare for de som er s\u00e5rbare for \u00e5 bli ofre for drap. Det er p\u00e5 overtid \u00e5 hjelpe de som g\u00e5r med drapstanker, slik vi vet gjerningspersoner ofte gj\u00f8r i forkant av drap i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n<p><strong>Hvordan kan vi forebygge drap i n\u00e6re relasjoner?<\/strong><\/p>\n<p>Jeg vil l\u00e5ne formuleringene til Arre, Hammer og Stangeland fra deres forslag til hvordan vi best forebygger selvmord, da det er slik vi ogs\u00e5 kan forebygge drap i n\u00e6re relasjoner:<\/p>\n<p>Den som g\u00e5r med drapstanker trenger \u00e5 bli sett, tankene og f\u00f8lelsene deres m\u00e5 bli anerkjent. Vi fjerner ikke drapstanker ved \u00e5 ford\u00f8mme den som har slike tanker, da fjerner vi oss bare fra henne eller ham. Framfor alt m\u00e5 vi ha et tjenestetilbud som er formet p\u00e5 de s\u00e5rbares premisser og der de selv kan legge frem problemene sine og f\u00e5 hjelp som er godt tilpasset behovene deres. Dernest m\u00e5 vi sikre koordinerte tjenester og passende oppf\u00f8lging.<\/p>\n<p>Jeg tror ogs\u00e5 at godt tilgjengelige tjenester, for eksempel gjennom d\u00f8gn\u00e5pne tilbud med kort eller ingen ventetid, vil v\u00e6re nyttig for alle, uansett hvordan vi vurderer risikoen for drap.<\/p>\n<p><strong>Og s\u00e5 skal vi selvsagt snakke om drapstanker og -planer. Kartlegginger b\u00f8r ikke ha som form\u00e5l \u00e5 klassifisere drapsfaren som stor eller liten med bruk av et skjema, men \u00e5 bygge en relasjon og tilby jordn\u00e6r behandling som er individuelt tilpasset.<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>Teksten ble f\u00f8rst publisert i <a href=\"https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/debatt\/i\/OV8PV\/Den-som-gar-med-drapstanker_-trenger-a-bli-sett--Vibeke-Ottesen\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Aftenposten, Kronikk, 20. juni, 2017<\/a>.<\/em><\/p>\n\n<!-- Facebook Like Button v1.9.6 BEGIN [http:\/\/blog.bottomlessinc.com] -->\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=http%3A%2F%2Fbiososial.org%2F%3Fp%3D965&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowTransparency=\"true\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height: 70px; align: left; margin: 2px 0px 2px 0px\"><\/iframe>\n<!-- Facebook Like Button END -->\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er p\u00e5 overtid \u00e5 hjelpe de som g\u00e5r med drapstanker, slik vi vet gjerningspersoner ofte gj\u00f8r i forkant av drap i n\u00e6re relasjoner. Arre, Hammer og Stangeland advarer i kronikk i Aftenposten 22. mai mot \u00e5 forvente at det er mulig \u00e5 identifisere hvem som kommer til \u00e5 beg\u00e5 selvmord, og mot \u00e5 tro [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[155,17,42,57,61,117,171,208,206,207],"class_list":["post-965","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-regularpost","tag-aftenposten","tag-drap","tag-drap-i-naere-relasjoner","tag-drap-selvdrap","tag-drapstanker","tag-forebygging","tag-forebygging-av-drap","tag-forebygging-av-selvmord","tag-selvmord","tag-selvmordstanker"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/965","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=965"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/965\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=965"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=965"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=965"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}