{"id":964,"date":"2015-09-05T11:32:46","date_gmt":"2015-09-05T10:32:46","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=964"},"modified":"2017-08-29T11:40:33","modified_gmt":"2017-08-29T10:40:33","slug":"steinaldersinn-i-sosiale-medier","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=964","title":{"rendered":"Steinaldersinn i sosiale medier"},"content":{"rendered":"

Den moderne samfunnsdebatt er en helt annen verden enn den vi er evolvert til \u00e5 overleve. Men n\u00e5r vi tar v\u00e5rt steinalder sinn inn i debatten, kan den oppleves som like blodig og alvorlig som de gamle stammekrigene. Da kan det fort g\u00e5 galt.<\/strong><\/p>\n

Halen til p\u00e5fugl-hannen, stor og fargerik som den er, gir ingen umiddelbar mening med et evolusjon\u00e6rt blikk. Halen gj\u00f8r p\u00e5fugl-hannen s\u00e5rbar for \u00e5 ikke komme seg bort med livet i behold dersom han blir angrepet av et rovdyr. Derfor m\u00e5 halen ha en annen n\u00f8dvendig egenskap i en evolusjon\u00e6r sammenheng. Konklusjonen er at hunnene liker disse ellers un\u00f8dvendige halene. Fordi hunnene velger sine partnere utfra hvor stor og fargerik halen til hannen er, har sv\u00e6rt imponerende haler blitt en del av p\u00e5fugl-hannens utforming.<\/p>\n

P\u00e5fugl-hannen er et kjent bilde for mange av oss, og et bildet som ofte blir brukt om de blant oss som strutter og er h\u00f8ylytte. Ikke minst blir det brukt om enkelte akt\u00f8rer i samfunnsdebatten. De man ikke kan nekte oppmerksomhet. Ikke uten \u00e5 indignere, i hvert fall.<\/p>\n

 <\/p>\n

Skjer\u2019a, Beta?<\/strong><\/p>\n

P\u00e5fugler er imidlertid ikke en sosial art i den virkelige verden. En hann er ikke avhengig av st\u00f8tte fra andre hanner for sin status. Mennesket, derimot, er en sosial art. S\u00e5 kanskje p\u00e5fugler er feil bildet \u00e5 ha p\u00e5 enkelte akt\u00f8rer i samfunnsdebatten? Kanskje man finner et mer passende bilde hos sosiale arter hvor en alfa har en flokk beta-hanner og -hunner under seg, som hjelper og st\u00f8tter posisjonen som leder?<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Det er lett \u00e5 vie mest oppmerksomhet til alfaen. Ikke bare for de som st\u00e5r p\u00e5 innsiden av alfaens gruppe, men ogs\u00e5 vi som st\u00e5r p\u00e5 utsiden. Forskning p\u00e5 sosiale dyr som primater, inkludert mennesker, vier alfaen ogs\u00e5 mye oppmerksomhet. Men for tiden har jeg f\u00e5tt en st\u00f8rre interesse for psykologien til flokken med betaer som utgj\u00f8r alfaens gruppe. Gruppen alfaen er avhengig av for sin posisjon i samfunnsdebatten. Hva driver dem? Hvordan tenker de? Dette vil jeg utforske i det f\u00f8lgende.<\/p>\n

Steinaldersinn i et moderne samfunn<\/strong><\/p>\n

Den moderne samfunnsdebatten, som i stor grad skjer i media og sosiale medier, er en historisk ny arena. Men en slik arena kan trigge v\u00e5r evolverte psykologi. Vi tar v\u00e5rt steinaldersinn med oss inn i debatten.<\/p>\n

Jeg kjenner ikke til publisert evolusjonspsykologiske arbeid p\u00e5 hvordan steinaldersinnet fungerer i samfunnsdebatten. Det f\u00f8lger imidlertid fra det teoretiske og empiriske arbeidet fra evolusjonspsykologiske perspektiv som omhandler grupper og konflikter at man kan forutsi visse tendenser steinaldersinnet vil kunne vise seg i samfunnsdebatten.<\/p>\n

Debatter krever en viss grad konflikt. Konflikter, og til og med krig, over knappe ressurser har v\u00e6rt utstrakt blant mennesker i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid. For eksempel har en gjennomgang av data fra 31 forskjellige jeger-sankersamfunn vist at to tredjedeler av stammene var i krig med nabostammer annethvert \u00e5r. Det er ogs\u00e5 estimert at 10 \u2013 25% av menn i historiske jeger-sanker samfunn d\u00f8de i voldelige konflikter med andre stammer. Det er da rimelig \u00e5 anta at konflikter og krig har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke utviklingen av v\u00e5r arts sosiale atferd.<\/p>\n

Kvinner ble ikke drept i slike konflikter i like stort omfang. De direkte fysiologiske kravene til kvinners reproduktive suksess gjorde at prisen ikke ville st\u00e5 i forhold til den mulige gevinsten for kvinner \u00e5 aktivt g\u00e5 inn i en voldelig konflikt. Tall fra jeger-sanker samfunn viser at dersom mor gikk bort innen barnet var 4 \u00e5r, var barned\u00f8deligheten p\u00e5 inntil 100%. Tallet synker til inntil 70% dersom far gikk bort. Og kj\u00f8nnsforskjellen i den reproduktive gevinsten av \u00e5 overleve en voldelig konflikt var potensielt enda st\u00f8rre, i det menn kan f\u00e5 flere barn p\u00e5 den samme tiden en kvinne kan kun f\u00e5 ett.<\/p>\n

Med utgangspunkt i forskjellene mellom menn og kvinner i deres reproduktive utfordringer kan man utlede testbare hypoteser om mulig evolverte og kj\u00f8nnsspesifikke m\u00e5ter \u00e5 oppfatte og reagere p\u00e5 sosiale situasjoner. Som for eksempel hvilke forskjeller man kan forvente hos kvinner og menn i deres gruppepsykologi ved konflikter.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Menns evolverte gruppepsykologi<\/strong><\/p>\n

Skulle menn kunne bli seierherrene i en konfrontasjon med en nabostamme, m\u00e5tte de inng\u00e5 fungerende koalisjoner med hverandre. Og disse koalisjonene m\u00e5tte ha tette skott mot utgruppen. Tanker, f\u00f8lelser og handlinger knyttet til b\u00e5de ens egen gruppe og utgruppen som hjalp dem \u00e5 danne slike koalisjoner er da forventet \u00e5 v\u00e6re en del av menns gruppepsykologi i st\u00f8rre grad enn hos kvinner.<\/p>\n

Og forskning viser at tendensen til \u00e5 s\u00f8ke og v\u00e6re del av koalisjoner er sterkere blant menn enn blant kvinner. Menn identifiserer seg ogs\u00e5 med en gruppetilh\u00f8righet mer enn kvinner gj\u00f8r, noe som forsterkes hos menn ved en opplevd trussel fra en utgruppe. Menn \u00f8ker ogs\u00e5 samarbeid med egen gruppe i st\u00f8rre grad enn kvinner n\u00e5r de opplever utgruppen som en trussel.<\/p>\n

Menn viser ogs\u00e5 mer fiendtlig innstilling til utgrupper enn kvinner, i det menn i st\u00f8rre grad rapporterer etnosentriske holdninger mot utgrupper og bruker oftere betegnelser som de-humaniserer medlemmer av utgrupper. Og dersom utgruppen best\u00e5r av samme kj\u00f8nn, \u00f8nsker menn \u00e5 straffe medlemmer av utgruppen hardere enn medlemmer av egen gruppe, ogs\u00e5 p\u00e5 tross av eventuelle kostnader til egne medlemmer, igjen i st\u00f8rre grad enn kvinner.<\/p>\n

Det er nemlig ikke slik at man n\u00f8dvendigvis er immune for potensialet for fiendtlighet fra andre medlemmer i gruppen man tilh\u00f8rer. For eksempel s\u00e5 er det slik at jo st\u00f8rre kontrast det oppleves \u00e5 v\u00e6re mellom egen gruppe og utgruppen, og jo mer medlemmene knytter sin identitet til sin egen gruppe, jo st\u00f8rre vekt legger medlemmene p\u00e5 interne regler som lojalitet og lydighet til gruppen.<\/p>\n

Gruppen har v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende for individets overlevelse og reproduktive muligheter i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid, og ogs\u00e5 i historisk nyere fortid. Gruppetilh\u00f8righet sikret individet territorielt forsvar, ressurs- og arbeidsdeling, beskyttelse mot rovdyr, tilgang p\u00e5 partner og hjelp til \u00e5 fostre barn. Utfrysning fra en gruppe som straff for brudd p\u00e5 regler ville v\u00e6rt en st\u00f8rre pris enn individet kunne t\u00e5lt. Det ville med all sannsynlighet f\u00f8rt til d\u00f8den. Da er det ikke rart at vi som art har utviklet oss til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 tilh\u00f8re en gruppe, og innretter oss etter reglene for gruppen.<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Men hva har dette \u00e5 si for samfunnsdebatten og for psykologien til beta-hannene rundt alfaen? Mye! Eller, potensielt mye.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong>Er debatter i lukkede rom \u00e5pne?<\/strong><\/p>\n

Samfunnsdebatten er en kontekst som hos noen kan trigge denne evovlerte gruppepsykologien. Man kan da forvente at det p\u00e5 ulike vis inng\u00e5s koalisjoner blant de som deltar i debatterer, hvor man forholder seg til meningsmotstandere som en utgruppe. Kanskje til og med noen danner en gruppe p\u00e5 p\u00e5 Facebook, kanskje med et navn som tydelig signaliserer hvem alfa-hannen i gruppen er, eller et politisk st\u00e5sted?<\/p>\n

Man kan videre forvente at ved \u00e5 spille p\u00e5 den evolverte gruppepsykologien kan alfa-hannen i en slik gruppe kunne kreve lojalitet av hele 100 medlemmer, for eksempel med en regel om at ingen skal si hva som foreg\u00e5r i debatten til noen utenfor gruppen. Og siden vi vet at menn aksepterer hierarkiske sosiale strukturer (joda, igjen mer enn kvinner), kan man forvente at medlemmene faktisk kan utvise en slik lojalitet til alfa-hannen.<\/p>\n

Hva da, den dagen en debatt tar en retning et medlem ikke er komfortabel med eller er uenig med? Hvordan vil en beta-hann handle i en slik gruppe? Vil han v\u00e5ge \u00e5 motsi alfa-hannen og de andre medlemmene? Vil han v\u00e5ge \u00e5 bryte med gruppen? Vil han velge \u00e5 bare la det passere i stillhet for \u00e5 ikke risikere sin plass i en eksklusiv grupper? Dersom krav til et gruppemedlemskap er \u00e5 ikke fortelle noen utenfor hva som skjer i gruppen, vil han kunne regne med \u00e5 bli kraftig sanksjonert for det gruppen opplever som tillitsbrudd. Noen medlemmer vil kanskje ogs\u00e5 bli skremt n\u00e5r det viser seg at skottene i gruppen mot utgrupper ikke er s\u00e5 vanntette som de trodde.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bill.mrk. Alfa s\u00f8ker Beta<\/strong><\/p>\n

Eksemplene listet over om hvordan evolvert gruppepsykologi kan gj\u00f8re seg gjeldende i samfunnsdebatten er ikke bare rart oppspinn. Det er hentet fra et konkret eksempel p\u00e5 en Facebook-gruppe som har eksitert i Norge over flere \u00e5r, og som har nylig ble mer synlig ved et s\u00e5kalt \u201dangiveri\u201d som ogs\u00e5 skjedde i sosiale medier. I etterkant har flere av beta-hannene forklart n\u00f8dvendigheten av debatter i lukkede rom med at alfa-hannen gj\u00f8r et s\u00e5 unikt og n\u00f8dvendig arbeid, at han er avhengig av et lukket rom for \u00e5 teste sine ideer med gruppemedlemmene. De utfyller hverandre, alts\u00e5. Og med det understreker de sin egen viktighet for alfa-hannen sin deltakelse i samfunnsdebatten, og gir seg selv en viktig rolle i norsk samfunnsdebatt.<\/p>\n

For oss, b\u00e5de kvinner og menn, som st\u00e5r utenfor denne gruppen og ser p\u00e5 dramaet som har utspilt seg den siste tiden, kan det hele virke overdrevent og pussig i et samfunn som ellers mener at \u00e5pne debatter kan ikke skje i lukkede rom.<\/p>\n

Men for de i gruppen det gjelder kan gruppetilh\u00f8righeten, konfliktene med tidligere medlemmer som deler fra Facebook-veggen med utenforst\u00e5ende, og det som st\u00e5r p\u00e5 spill i samfunnsdebatten oppleves med et like blodig alvor som stammekrigene i v\u00e5r fortid. Det som st\u00e5r p\u00e5 spill i debatten er kanskje ikke direkte knyttet til overlevelse, tilgang p\u00e5 kvinner, territorier og ressurser. Men det er sosial innflytelse og \u00e6re.<\/p>\n

Da trenger ikke regler innad i gruppen, reaksjoner p\u00e5 brudd p\u00e5 reglene, og holdninger til medlemmer av utgruppen f\u00f8lge fornuft, folkeskikk eller konvensjonelle tanker om hva demokrati er. De trenger bare \u00e5 v\u00e6re effektive.<\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert i Dagbladet, Kultur, 5. september, 2015<\/a>.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n\n\n