{"id":961,"date":"2017-07-15T10:25:41","date_gmt":"2017-07-15T09:25:41","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=961"},"modified":"2017-08-29T10:37:05","modified_gmt":"2017-08-29T09:37:05","slug":"grunnen-til-at-kvinner-ikke-kan-tale-sapass","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=961","title":{"rendered":"Grunnen til at kvinner ikke kan t\u00e5le s\u00e5pass"},"content":{"rendered":"

Evolusjonspsykologien gir svar p\u00e5 hvorfor u\u00f8nskede, seksualiserte meldinger oppleves st\u00f8tende av kvinner og hvorfor menn ikke skj\u00f8nner det.<\/strong><\/p>\n

Igjen g\u00e5r debatten om hva kvinner m\u00e5 t\u00e5le av u\u00f8nskede, seksualiserte tiln\u00e6rminger. Noen anerkjenner at slikt kan v\u00e6re sv\u00e6rt oppr\u00f8rende, og mener derfor at sterke motreaksjoner er p\u00e5 sin plass. Andre mener at fordi de selv ikke ville tatt s\u00e5nn p\u00e5 vei av slik oppmerksomhet, burde ikke de det gjelder gj\u00f8re det heller.<\/p>\n

Denne debatten kan ha godt av kunnskap om hvorfor u\u00f8nsket seksualisert oppmerksomhet er sv\u00e6rt st\u00f8tende for mange kvinner, og hvorfor ikke alle menn intuitivt forst\u00e5r hvorfor kvinner ikke bare kan t\u00e5le s\u00e5pass.<\/p>\n

\u00c5 ha seg selv som standard for hva andre mennesker skal t\u00e5le i sosiale sammenhenger uten \u00e5 bli oppr\u00f8rt, gir ikke mening. Psykologifaget viser at det finnes individuelle forskjeller i hvor sensitive vi kan v\u00e6re. Men \u00e5 velge ett kj\u00f8nn, enten det er kvinner eller menn, som standard for hva begge kj\u00f8nn n\u00f8dvendigvis skal t\u00e5le, gir heller ingen mening fra et evolusjonspsykologisk perspektiv.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kj\u00f8nnsforskjeller i reproduktive kostnader<\/strong><\/p>\n

Gjennom evolusjon var v\u00e5re form\u00f8dre og -fedre del av to ulike utviklingsspor for psykologiske trekk. Dette skjedde fordi de fysiologiske rollene deres i reproduksjon var helt ulike, og med det var ogs\u00e5 utfordringene i reproduksjon ulike. Siden utfordringene i reproduksjon var ulike for de to kj\u00f8nn, var det ikke til \u00e5 unng\u00e5 at evolusjon ville forme kj\u00f8nnsspesifikke m\u00e5ter \u00e5 oppfatte og reagere p\u00e5 informasjon, som i kommunikasjon med det motsatte kj\u00f8nn. Hva som oppr\u00f8rer og provoserer kvinner og menn i m\u00f8te med det andre kj\u00f8nn vil derfor ogs\u00e5 til tider v\u00e6re ulikt. Og hva ulikhetene vil v\u00e6re, er forutsigbart ut fra hvilke utfordringer v\u00e5re form\u00f8dre og -fedre hadde i reproduksjon respektivt.<\/p>\n

Den fysiske kostnaden av en befruktning har alltid v\u00e6rt betydelig st\u00f8rre for kvinner enn for menn. F\u00f8rst og fremst er kvinner gravide i 9 m\u00e5neder. I en evolusjon\u00e6r fortid, hvor vi ikke hadde tilgang til moderne medisinsk hjelp, kunne enhver graviditet medf\u00f8re sykdom og d\u00f8d for kvinnen. F\u00f8dsel likes\u00e5. Og i en fortid, hvor det ikke fantes morsmelkerstatning, Nestl\u00e9 barnegr\u00f8t og moste gr\u00f8nnsaker p\u00e5 glass, m\u00e5tte kvinner amme sine barn i flere \u00e5r, dersom hun valgte \u00e5 beholde det etter f\u00f8dselen. I noen jeger-sanker samfunn, som har det levesettet vi mennesker er, evolusjon\u00e6rt sett, tilpasset til, ammer kvinnene sine barn i inntil fire \u00e5r.<\/p>\n

V\u00e5re form\u00f8dre er de som gjorde en riktig vurdering av om en mulig befruktning kunne v\u00e6re verdt det. Og det berodde mye p\u00e5 om han<\/em> var verdt det.<\/p>\n

Ett hovedkriteria for v\u00e5re form\u00f8dre i deres vurdering av om en mann var verdt det, var hans vilje og evne til \u00e5 investere i henne og deres eventuelle felles barn. Frav\u00e6ret av en far er funnet \u00e5 v\u00e6re assosiert med en barned\u00f8delighet p\u00e5 inntil 70% i jeger-sanker samfunn. Dersom mannen ikke investerer i barnet i slike samfunn, vil kvinnens egen investering, med livet som innsats, med st\u00f8rst sannsynlighet v\u00e6re bortkastet.<\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00e5r mannen tydelig signaliserer lav investering<\/strong><\/p>\n

Foranledningen for \u00e5rets debatt om hva kvinner m\u00e5 t\u00e5le, var at en mann, forholdsvis kjent i offentligheten, har brukt sosiale media til \u00e5 sende seksualiserte meldinger til kvinner han ikke kjenner. En seksualisert, digital melding fra en ukjent mann, s\u00e5nn helt ut av det bl\u00e5, signaliserer til kvinner et s\u00e6rdeles lavt investeringsniv\u00e5. Det lover ikke godt for langsiktige investeringer i forholdet. Ser man dette i et evolusjonspsykologisk perspektiv, kan man skj\u00f8nne hvorfor noe s\u00e5 lite er s\u00e5 oppr\u00f8rende for mange kvinner. \u00c5 reagere kraftig p\u00e5 u\u00f8nsket seksuelle tiln\u00e6rminger, som et lite investerende fremst\u00f8t, beskyttet v\u00e5re form\u00f8dre mot \u00e5 ta evolusjon\u00e6rt sett d\u00e5rlig valg. Heller, da, \u00e9n overreaksjon for mye, enn \u00e9n for lite. Sett i et slikt perspektiv, er det ikke rart at kvinner rapporterer \u00e5 oppleve direkte fysisk ubehag, i tillegg til \u00e5 bli krenket eller til og med skremt av slike tiln\u00e6rminger.<\/p>\n

Hvor skremt kvinner rapporterer \u00e5 bli av u\u00f8nsket seksualisert oppmerksomhet er assosiert med, blant annet, hvor stor makt mannen har. Sannsynligvis fordi denne makten kan oversettes til tvang. \u00c5 reagere kraftig, kan hindre eskalering til tvang, i det kvinnen signaliserer klart og tydelig at hun ikke \u00f8nsker sex med mannen. Dessverre kan det \u00e5 reagere kraftig ogs\u00e5 f\u00f8re nettopp til en eskalering. Noen av kvinnene det gjaldt i foranledning av \u00e5rets debatt om hva kvinner m\u00e5 t\u00e5le, opplevde ogs\u00e5 at avsender ble mer aggressiv i tonen da hans tiln\u00e6rminger ble avsl\u00e5tt.<\/p>\n

De kvinner som klarte \u00e5 navigere dette sjangsespillet av hvilke menn de kunne trygt ha kontakt med, hvem de burde avvise, og hvordan de best kunne avvise dem, er v\u00e5re form\u00f8dre. Dette sjangsespillet m\u00e5 kvinner i Norge i dag fortsatt navigere. Det er dette de bes om \u00e5 gj\u00f8re med diskresjon av de som mener de m\u00e5 t\u00e5le s\u00e5pass.<\/p>\n

Fordi den evolusjon\u00e6re kostnaden av et d\u00e5rlig eller p\u00e5tvunget valg av partner kunne v\u00e6re betydelig st\u00f8rre for kvinnen i forhold til mannen, vil behovet for \u00e5 velge den beste mulige partner, velge dette helt fritt, og \u00e5 f\u00e5 sterke reaksjoner p\u00e5 u\u00f8nsket oppmerksomhet og trusler mot denne friheten, ha v\u00e6rt selektert i st\u00f8rre grad hos kvinner (merk: dette underspiller ikke opplevelsene til menn som opplever tilsvarende). Derfor gir det ikke intuitiv mening for alle menn at noe s\u00e5 lite skal oppleves som noe s\u00e5 f\u00e6lt. Men alt fra anekdoter til teori og forskning kan gi innsikt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Evolusjonspsykologiske prediksjoner<\/strong><\/p>\n

Med utgangspunkt i at det er kj\u00f8nnsforskjeller i den evolusjon\u00e6re kostnaden av reproduksjon, predikerer evolusjonspsykologiske perspektiv at kvinner og menn ville oppleve u\u00f8nskede seksuelle tiln\u00e6rminger forskjellig. Og gang p\u00e5 gang gir studier empirisk st\u00f8tte for prediksjonene til slike perspektiv. Som det at menn undervurderer hvor oppr\u00f8rt kvinner blir av u\u00f8nskede og seksuelt aggressive tiln\u00e6rmelser. Og at kvinner overvurderer hvor oppr\u00f8rende tilsvarende er for menn. Det vil nok v\u00e6re overaskende for flere kvinner enn menn \u00e5 lese at i en studie av Struckman-Johnson og Struckman-Johnson (1994), ble ikke unge menn s\u00e5 veldig oppr\u00f8rt av tanken p\u00e5 at en kvinne med kniv truet til seg sex med dem, s\u00e5 lenge hun var fysisk attraktiv. Slik ville det vitterlig ikke v\u00e6re for de fleste kvinner.<\/p>\n

Digital kommunikasjon, som gjennom sosiale medier, gj\u00f8r det lettere \u00e5 komme med lavt investerende tiln\u00e6rminger. Det har \u00e5pnet for menn \u00e5 n\u00e5 s\u00e5 uendelig flere kvinner enn f\u00f8r, i h\u00e5p om at bare \u00e9n vil takke ja til en slik tiln\u00e6rming. Evolusjon\u00e6rt sett, vil gevinsten for ham potensielt v\u00e6re enorm i forhold til innsatsen. For kvinner \u00e5pner det for uendelig flere situasjoner \u00e5 m\u00e5tte navigere seg trygt ut av.<\/p>\n

Men det vi s\u00e5 i forkant av \u00e5rets debatt om hva kvinner m\u00e5 t\u00e5le eller ikke, er at slik kommunikasjon ogs\u00e5 gj\u00f8r det tilsvarende lett \u00e5 p\u00e5f\u00f8re de menn som gj\u00f8r slike fremst\u00f8t en sosial kostnad. Noen av kvinnene som hadde opplevd de u\u00f8nsket seksualiserte tiln\u00e6rminger i sosiale medier, brukte samme plattform til \u00e5 vise frem meldingene og ford\u00f8mme den som hadde sendt dem. Riktig eller galt, dette kan virke forebyggende. N\u00e5r den sosiale kostnaden blir h\u00f8yere, er terskelen for \u00e5 velge en slik tiln\u00e6rming ogs\u00e5 h\u00f8yere. \u00c5 forlange at kvinner viser diskresjon overfor menn som tar slik kontakt, gj\u00f8r det motsatte.<\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert i Dagbladet, 15. juli 2017 i Analyse, <\/a>side 61.<\/p>\n\n\n