{"id":957,"date":"2016-08-21T09:39:03","date_gmt":"2016-08-21T08:39:03","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=957"},"modified":"2016-08-21T09:39:25","modified_gmt":"2016-08-21T08:39:25","slug":"skal-man-forsta-mennesket-ma-man-forsta-at-mennesket-er-et-produkt-av-evolusjon","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=957","title":{"rendered":"Skal man forst\u00e5 mennesket, m\u00e5 man forst\u00e5 at mennesket er et produkt av evolusjon"},"content":{"rendered":"<p><strong>Dette m\u00e5 norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner anerkjenne &#8211; og ansette deretter.<\/strong><\/p>\n<p>To internasjonalt anerkjente drapsforskere, Christine Alder og Ken Polk, p\u00e5sto for noen \u00e5r siden at fordi barnedrap er et s\u00e5 variert og komplekst fenomen, kunne de ikke tenke seg at \u00e9n teori ville kunne forklare fenomenet p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te. Dette var og er helt feil. Slike feil kan beg\u00e5s n\u00e5r man ikke anerkjenner evolusjonspsykologi.<\/p>\n<h2>Evolusjonspsykologi gir nye og viktige svar innen komplekse omr\u00e5der<\/h2>\n<p>Evolusjonspsykologi er en gren innen psykologi som vurderer om hvordan vi tenker, f\u00f8ler eller handler kan ha hatt en funksjon for individets overlevelse og reproduksjon i v\u00e5r arts historie. En slik tiln\u00e6rming til \u00e5 forst\u00e5 og studere mennesker har gitt nye og viktige svar innen komplekse omr\u00e5der som kj\u00e6rlighet, kriminalitet, livsstil, samarbeid, og alle tenkelige konflikter.<\/p>\n<section class=\"widgets widget-3rd-party-bio\">\n<div><\/div>\n<\/section>\n<p>Siden 1980-tallet har evolusjonspsykologi gitt en helhetlig teoretisk forklaring p\u00e5 <em>alle<\/em> de ulike drapskategoriene, som for eksempel barnedrap, s\u00f8skendrap og partnerdrap. Dette er det ingen andre teorier innen drapsforskning som gj\u00f8r.<\/p>\n<p><strong>De andre teoriene, som ikke tar h\u00f8yde for at mennesket er utviklet gjennom evolusjon, forklarer gjerne \u00e9n drapskategori, men klarer sjeldent \u00e5 forklare en annen, og aldri samtlige.<\/strong><\/p>\n<p>I tillegg har evolusjonspsykologiske perspektiver p\u00e5 hvorfor drap skjer gjort det mulig for forskere \u00e5 utlede spesifikke <em>prediksjoner<\/em> for hva som vil v\u00e6re de utl\u00f8sende psykologiske motivene til gjerningspersonen, og kjennetegn ved gjerningspersoner, ofre og omstendighetene for alle de ulike drapskategoriene.<\/p>\n<p>Listen over kjennetegn evolusjonspsykologi predikerer for de ulike drapskategoriene er lang, og hver kategori har s\u00e6regne kjennetegn. Noen eksempler p\u00e5 hva slags type kjennetegn evolusjonspsykologi perspektiv kan predikere er:<\/p>\n<ul>\n<li>Hvor gamle vil gjerningspersoner og ofre v\u00e6re, og hvilke kj\u00f8nn vil de ha?<\/li>\n<li>Hva vil konflikten mellom partene best\u00e5 i, hva vil motivet v\u00e6re, og hvilke metoder vil bli brukt?<\/li>\n<li>Vil gjerningspersonen ha en psykisk lidelse?<\/li>\n<\/ul>\n<p>De evolusjonspsykologiske prediksjonene er st\u00f8ttet gjennom forskning i flere land, n\u00e5 senest i min studie av barnedrap i Norge 1990\u20132009. Ved \u00e5 f\u00f8lge det evolusjonspsykologiske perspektiv delte jeg drapene inn i meningsfylte underkategorier, og dette gjorde at et tydelig m\u00f8nster for drapene tr\u00e5dte frem.<\/p>\n<p>Jeg fant, akkurat som det evolusjonspsykologiske perspektiv predikerer, at barnedrap beg\u00e5tt av steforeldre skiller seg systematisk fra de beg\u00e5tt av genetiske foreldre; drap beg\u00e5tt av m\u00f8dre skiller seg systematisk fra de beg\u00e5tt av fedre; og drap beg\u00e5tt av foreldre med psykisk lidelse skiller seg systematisk fra de beg\u00e5tt av foreldre uten psykisk lidelse.<\/p>\n<h2>I vitenskapen er en teori aldri bare en teori<\/h2>\n<p>Grunnen til at evolusjonspsykologiske prediksjoner stadig st\u00f8ttes krysskulturelt, er at de er utledet fra et st\u00f8rre og overordnet forst\u00e5else av hvordan alt liv p\u00e5 jord er formet, nemlig fra evolusjonsteori.<\/p>\n<p><em>Men evolusjonsteori er bare en teori!<\/em> sies det av noen, ogs\u00e5 innen det som skal forst\u00e5s som vitenskapelige milj\u00f8er. Men i vitenskapen er en teori aldri <em>bare<\/em> en teori. I vitenskapen brukes begrepet teori betydelig strengere enn i dagligtalen.<\/p>\n<p><strong>Teorier skal ikke bare forklare allerede kjente sammenhenger, men ogs\u00e5 utlede prediksjoner om sammenhenger vi ikke kjenner til enda.<\/strong><\/p>\n<p>Slik skal teorier hjelpe oss til \u00e5 finne svar p\u00e5 ting vi ikke engang ville ha visst at vi burde sp\u00f8rre om. Akkurat slik har evolusjonspsykologi bidratt innen drapsforskning til \u00e5 finne kjennetegn p\u00e5 s\u00e5rbarhet som ellers var ukjente for feltet, som for eksempel betydningen alder og genetisk slektskap har for s\u00e5rbarheten for drap.<\/p>\n<p>Og med dette bidrar evolusjonspsykologi til v\u00e5r faglige forst\u00e5else av hvorfor drap skjer, og at det er en del av menneskets natur \u00e5 kunne beg\u00e5 drap. Slik kunnskap er avgj\u00f8rende for \u00e5 hindre drap.<\/p>\n<h2>Evolusjonsteorien b\u00f8r v\u00e6re en styrende og overordnet teori for flere fag<\/h2>\n<p>I vitenskapen finnes b\u00e5de gode og d\u00e5rlige teorier. Evolusjonsteori er blant de beste vi har. Den er s\u00e5 veldokumentert gjennom en rekke ulike eksperiment og observasjoner at den er akseptert som fakta. Den er den styrende og overordnede teorien som forener alle fagene som faller inn under biologi.<\/p>\n<p><strong>Den b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re den styrende og overordnede teorien for fag som faller innenfor samfunnsfag, humaniora, medisin, jus \u2013 ja, alle fag som er avhengig av en realistisk forst\u00e5else av menneskets natur!<\/strong><\/p>\n<p>Det er ikke n\u00f8dvendigvis et motsetningsforhold mellom evolusjonspsykologi og andre teoretiske perspektiv p\u00e5 mennesket.<\/p>\n<p>Alle de som pr\u00f8ver \u00e5 finne en systematikk i hvordan vi mennesker f\u00f8ler, tenker, handler \u2013 hvorfor vi er som vi er og reagerer p\u00e5 milj\u00f8et v\u00e5rt som vi gj\u00f8r \u2013 er egentlig evolusjonspsykologer p\u00e5 et vis. Fordi de ogs\u00e5 s\u00f8ker \u00e5 si noe om menneskets natur.<\/p>\n<p>Likevel har jeg og flere andre i Norge opplevd hindringer i \u00e5 f\u00e5 den akademiske karri\u00e8ren vi ellers kunne hatt, nettopp fordi v\u00e5r faglige interesse l\u00e5 i \u00e5 forst\u00e5 mennesker fra et evolusjon\u00e6rt perspektiv.<\/p>\n<p>Jobbtilbud, stipender, gode karakterer og velvilje fra utdanningsinstitusjoner og veiledere har uteblitt. Selv hadde jeg en <a href=\"http:\/\/www.aftenposten.no\/norge\/Forsker---Hjernevask-debatten-stoppet-forskningsprosjektet-mitt-198264b.html\" target=\"_blank\">arbeidsgiver som nektet meg \u00e5 fortsette forskningen jeg hadde jobbet med i tre \u00e5r da det i 2010 ble kjent at jeg brukte det evolusjonspsykologiske perspektiv<\/a>.<\/p>\n<h2>Dere med ansettelsesmyndighet: Ansett en evolusjonspsykolog i dag!<\/h2>\n<p>Det er f\u00e5 som har utdanning innen evolusjonspsykologi i Norge i forhold til andre land. Men sakte, og veldig sikkert, blir listen lenger. N\u00e5 m\u00e5 vi kunne f\u00e5 jobb her hjemme i Norge, og f\u00e5 anledning til \u00e5 bidra til utviklingen av n\u00f8dvendig kunnskap.<\/p>\n<p>Jeg kunne kalt denne teksten <em>Til ungdommen<\/em>, og benyttet anledningen til \u00e5 be de unge studere tverrfaglig. Men den oppmuntringen har jeg kommet med i en \u00e5rrekke, da jeg stadig foreleser om evolusjonspsykologi og biososial kriminologi etter invitasjon fra en rekke ulike studentgrupper og -organisasjoner i Norge.<\/p>\n<p><strong>Denne gangen vil jeg heller oppmuntre dere etablerte.<\/strong><\/p>\n<p>Dere som sitter med ansettelsesmyndighet, og som planlegger hvilken retning forskningen og utdanningen p\u00e5 deres institusjoner skal ha fremover. Ja, du ja! Jeg vil oppmuntre deg til \u00e5 ansette (minst) \u00e9n evolusjonspsykolog!<\/p>\n<p>Evolusjon er et faktum. Skal vi si noe om mennesket, m\u00e5 vi bruke teorier som tar utgangspunkt i at mennesket er utviklet gjennom evolusjon. S\u00e5 hvorfor ikke sl\u00e5 til, og f\u00e5 en evolusjonspsykolog med p\u00e5 laget ditt allerede i dag?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Denne teksten ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/Skal-man-forsta-mennesket_-ma-man-forsta-at-mennesket-er-et-produkt-av-evolusjon--Vibeke-Ottesen-199458b.html\" target=\"_blank\">Aftenposten.no<\/a>, 07.06.2016.<\/p>\n\n<!-- Facebook Like Button v1.9.6 BEGIN [http:\/\/blog.bottomlessinc.com] -->\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=http%3A%2F%2Fbiososial.org%2F%3Fp%3D957&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowTransparency=\"true\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height: 70px; align: left; margin: 2px 0px 2px 0px\"><\/iframe>\n<!-- Facebook Like Button END -->\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dette m\u00e5 norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner anerkjenne &#8211; og ansette deretter. To internasjonalt anerkjente drapsforskere, Christine Alder og Ken Polk, p\u00e5sto for noen \u00e5r siden at fordi barnedrap er et s\u00e5 variert og komplekst fenomen, kunne de ikke tenke seg at \u00e9n teori ville kunne forklare fenomenet p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te. Dette var og er [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[155,21,136,17,42,73,183,11,59,60,91],"class_list":["post-957","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-regularpost","tag-aftenposten","tag-barnedrap","tag-barnedrapsstudien","tag-drap","tag-drap-i-naere-relasjoner","tag-drapsforskning","tag-evolusjon","tag-evolusjonsbiologi","tag-evolusjonspsykologi","tag-evolusjonsteori","tag-hjernevask"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/957","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=957"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/957\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=957"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=957"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=957"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}