{"id":947,"date":"2015-08-19T09:15:49","date_gmt":"2015-08-19T08:15:49","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=947"},"modified":"2015-08-19T09:15:49","modified_gmt":"2015-08-19T08:15:49","slug":"evolvert-empati-og-politiske-poeng","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=947","title":{"rendered":"Evolvert empati og politiske poeng"},"content":{"rendered":"

Det er et vitenskapelig sp\u00f8rsm\u00e5l om menneskets \u00f8nske om \u00e5 hjelpe er evolvert. Det er et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l om Norge b\u00f8r ta imot flyktninger.<\/strong><\/p>\n

Som en evolusjon\u00e6rt orientert akademiker og forsker synest jeg at slike perspektiv burde v\u00e6re synlige i samfunnsdebatten, og jeg har selv bidratt til dette i mange \u00e5r. Det er \u00e9n ting man m\u00e5 passe ekstra p\u00e5 n\u00e5r man presenterer evolusjon\u00e6re syn i samfunnsdebatten, og det er \u00e5 v\u00e6re klar p\u00e5 hva slike perspektiv kan svare p\u00e5, og hva de ikke kan svare p\u00e5.<\/p>\n

I et innlegg i VG<\/a> presenterte advokat og samfunnsdebattant Eirik Vinje, helt riktig, at \u00e5 ville hjelpe andre er en evolvert egenskap hos mennesket.Og videre, og ogs\u00e5 helt riktig, skriver han at \u00f8nsket om \u00e5 hjelpe andre kan strekke seg langt i et moderne samfunn som Norge. Jeg tror ogs\u00e5 han har rett og at det \u00e5 hjelpe kan gi status i v\u00e5rt samfunn, og at noen kan utnytte dette til egen gevinst.<\/p>\n

Fra \u00abb\u00f8r\u00bb til \u00aber\u00bb<\/strong>
\nMen s\u00e5 trekker Vinje denne kunnskapen inn i den politiske debatten om Norge skal ta imot 10 000 syriske flyktninger eller ikke. Dette gj\u00f8r han, slik jeg forst\u00e5r det, ved \u00e5 si at det kanskje ikke er genuine, selvoppofrende \u00f8nsker om \u00e5 hjelpe andre som ligger til grunn for \u00e5 ta imot flyktningene. Og selv om det skulle v\u00e6re det, s\u00e5 er dette \u00f8nsket uansett kun tilstede fordi det til syvende og sist vil kjennes godt for de som da p\u00e5 sitt vis hjelper flyktningene.<\/p>\n

Konklusjonen til Vinje er at man nok ikke burde ta imot flyktningene, og denne politiske konklusjonen er alts\u00e5 satt i assosiasjon med det vitenskapelige faktum at \u00f8nsker om \u00e5 hjelpe er evolvert.<\/strong><\/p>\n

Jeg stusser.<\/p>\n

Alle f\u00f8lelser som vekkes i denne debatten er, enten direkte eller indirekte, produkter av evolusjon. Dette gjelder ogs\u00e5 f\u00f8lelser som gj\u00f8r at man \u00f8nsker \u00e5 hjelpe flere flyktninger, for samme \u00f8konomiske kostnad, ved \u00e5 hjelpe dem der de allerede er, som Vinje uttrykker i sin tekst. Og det gjelder f\u00f8lelser som gj\u00f8r at man vil beskytte sitt eget land og ens egen inn-gruppe fra en ut-gruppe.<\/p>\n

Med en poengtering av en evolusjon\u00e6r funksjon og opphav for f\u00f8lelser er man like langt, eller kort, i \u00e5 svare p\u00e5 politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Ja, f\u00f8lelser som motivasjonen til politikere, hjelpearbeidere og til og med samfunnsdebattanter er evolvert. Men hvordan skal vi forholde oss til f\u00f8lelser i politiske sp\u00f8rsm\u00e5l? Det er ikke gitt.<\/p>\n

For det f\u00f8lger ingen \u00abb\u00f8r\u00bb fra et gitt \u00aber\u00bb innen evolusjonspsykologien<\/strong>, som Vinje benytter som det teoretiske rammeverket for sitt innlegg.<\/p>\n

Ofte har evolusjonspsykologer blitt kritisert for \u00e5 gj\u00f8re en motsatt feilslutning av det Vinje gj\u00f8r i sin tekst. De har blitt beskyldt for \u00e5 si at fordi menneskets natur er p\u00e5 en gitt m\u00e5te, b\u00f8r vi godta det. Beskyldningen kan komme p\u00e5 tross av at evolusjonspsykologen ikke har gjort en slik feilslutning.<\/p>\n

Et kjent eksempel p\u00e5 dette er biologen Hilary Rose som feilaktig p\u00e5stod at vitenskapsforfatteren Matt Ridley var h\u00f8yreorientert i sitt politiske st\u00e5sted og imot statlige st\u00f8tteordninger for alenem\u00f8dre. Da Ridley spurte hvor hun hadde dette fra, var svaret at<\/a> hun kunne tenke seg dette om ham. Men han hadde aldri skrevet om temaet, og ans\u00e5 ikke seg selv som politisk h\u00f8yreorientert.<\/p>\n

Lite nyttig<\/strong>
\nI min studie p\u00e5 barnedrap i Norge ser jeg etter om alenem\u00f8dre og steforeldre er overrepresentert blant gjerningspersoner. Evolusjonspsykologiske perspektiv p\u00e5 barnedrap predikerer at disse foreldregruppene vil v\u00e6re overrepresentert blant de som dreper barn ved d\u00f8delig vold, fordi de opplever oftere barnet som en byrde som hindrer investering i fremtidige partnere og barn og egne barn, respektivt.<\/p>\n

Dersom jeg finner at dette er tilfelle i Norge, slik man har i andre land, er det ikke gitt hvordan vi skal forholde oss til dette politisk. Vi kan som samfunn velge \u00e5 nekte folk \u00e5 bli alenem\u00f8dre og steforeldre, eller vi kan velge \u00e5 hjelpe de som er i slike situasjoner slik at de ikke opplever barnet som en belastning og de klarer \u00e5 v\u00e6re gode foreldre. Men dette er et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke et vitenskapelig sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/strong><\/p>\n

Ja, det er kjekt \u00e5 vite den evolusjon\u00e6re funksjon og opphav til f\u00f8lelser, enten det er \u00f8nsker om \u00e5 hjelpe eller \u00e5 beg\u00e5 drap. For min del, som drapsforsker, er det sv\u00e6rt nyttig med et slikt perspektiv for \u00e5 identifisere hva som utgj\u00f8r en risiko for drap \u2013 hvordan drapsbildet er.<\/p>\n

Men \u00e5 bruke et slikt teoretisk rammeverk for \u00e5 lage politiske poeng blir en lite nyttig sammenblanding.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 VG nett<\/a> 24. mai 2015<\/p>\n\n\n