{"id":945,"date":"2015-05-01T08:46:05","date_gmt":"2015-05-01T07:46:05","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=945"},"modified":"2015-05-01T08:46:05","modified_gmt":"2015-05-01T07:46:05","slug":"oppdatering-studien-partnerdrap-i-norge-1990-2009","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=945","title":{"rendered":"Oppdatering studien \u201dPartnerdrap i Norge 1990 \u2013 2009\u201d"},"content":{"rendered":"

Til tider har jeg skrevet innlegg p\u00e5 denne bloggen og i samfunnsdebatten om prosessen – for ikke \u00e5 si KAMPEN \u2013 rundt \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en studie av partnerdrap i Norge som skal kartlegge kjennetegn ved gjerningspersoner, ofre og omstendigheter ved slike drap. Flere av dere kjenner derfor godt til problemene jeg har m\u00f8tt. Men noen av dere tror personvern har v\u00e6rt den st\u00f8rste utfordringen. Det har faktisk v\u00e6rt det minste problemet!<\/a><\/p>\n

Slik jeg har opplevd det, er det prestisje og konkurranse som har f\u00f8rt til at studien jeg skrev prosjektbeskrivelsen til i 2008 fortsatt ikke er ferdigstilt. Men med et brev sendt til Justisdepartementet denne uken, h\u00e5per jeg slikt ikke kommer i veien for livsviktig forskning mer.<\/strong><\/p>\n

F\u00f8rst hadde jeg en forskningsleder som i 2010 nektet meg \u00e5 be Datatilsynet om en ny vurdering da personvernombudet ved Oslo universitetssykehus, som eneste instans i Norge<\/em>, hadde innvendinger til bruken av avidentifiserte dommer i studien. Ingen faglig begrunnelse ble gitt av forskningsleder, men hun fikk likevel st\u00f8tte av administrativ ledelse. Jeg m\u00e5tte bytte arbeidsplass for \u00e5 gjennomf\u00f8re partnerdrapsstudien.<\/a><\/p>\n

Samme forskningsleder skal n\u00e5 gj\u00f8re en studie som tilsvarer den hun nektet meg \u00e5 arbeide med \u00e5 f\u00e5 godkjent, etter bestilling fra Justisdepartementet. I den anledning nekter Politidirektoratet \u00e5 tillate Kripos, Politiets data- og materialtjeneste og de aktuelle politidistriktene \u00e5 bist\u00e5 med datainnsamlingen i partnerdrapsstudien jeg jobber med. De \u00f8nsker at studien de har bestilt ferdigstilles f\u00f8rst<\/a>.<\/p>\n

Dette avslaget har de gitt etter to henvendelser fra teamet jeg er del av ved CEES, UiO, hvor jeg i dag er gjesteforsker. Det siste avslaget var over ett \u00e5r siden, men den bestilte studien er fortsatt ikke ferdigstilt.<\/p>\n

Denne uken sendte vi derfor nok et brev, denne gangen til Justisdepartementet, hvor vi ber om at de omgj\u00f8r Politidirektoratets avgj\u00f8relse om \u00e5 ikke tillate aktuelle instanser bist\u00e5 v\u00e5r studie.<\/strong><\/p>\n

Selv om begge studier skal kartlegge kjennetegn ved partnerdrap, kan det tenkes at hvilke variabler og sammenhenger man ser p\u00e5 er forskjellige. Videre kan ogs\u00e5 tolkningen av resultatene kunne v\u00e6re forskjellig i de to studiene, og ikke minst hva som vektlegges i formidlingen av resultatene.<\/p>\n

Kunnskapsgrunnlaget beslutningstakere, hjelpeapparatet og allmenheten generelt har til \u00e5 forebygge partnerdrap vil bare kunne bli bedre jo flere studier vi har.<\/p>\n

Partnerdrap utgj\u00f8r omtrent en fjerdedel av drap i Norge. Dette samfunnsproblemet er for alvorlig til at fri forskning p\u00e5 fenomenet treneres p\u00e5 ubestemt tid. Vi kan ikke f\u00e5 for mye kunnskap om partnerdrap, men vi kan f\u00e5 for lite.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n\n\n