Hva kan f\u00e5 en mor eller en far til \u00e5 drepe det kj\u00e6reste de har i livet, sitt eget barn? Som forsker p\u00e5 drap i n\u00e6re relasjoner ser jeg at i visse livskriser, kan foreldre tro at drap er en reell l\u00f8sning p\u00e5 hvordan de selv har det. For de som ikke har g\u00e5tt gjennom slike livskriser, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta helt inn over seg den vanskelige prosessen en forelder kan g\u00e5 gjennom som ender med at de dreper sitt eget barn.<\/p>\n
Denne h\u00f8sten kan publikum imidlertid f\u00e5 et innblikk i en slik prosess, gjennom Den Nationale Scenes oppsetning av Medealand<\/em>. Dette teaterstykket er en sterk billedgj\u00f8ringen av en kvinne i krise som beg\u00e5r barnedrap. Jeg h\u00e5per stykket kan bidra til at publikum kan evne \u00e5 se hvordan livskriser kan skape familier som er s\u00e5rbare for drap.<\/p>\n Hvem er Medea?<\/strong><\/p>\n Medealand<\/em> er en nyskriving av tragedien om Medea, forfattet av Sara Stridsberg. Medea er opprinnelig en figur fra gresk mytologi. Gjennom poeten Euripides er Medea blitt kjent for \u00e5 v\u00e6re en hevngjerrig kvinne, som drepte sine to s\u00f8nner for \u00e5 straffe sin tidligere ektemann, Jason, da han forlot henne for en yngre kvinne.<\/p>\n Finnes Medea?<\/strong><\/p>\n Noen drapsforskere har tatt inspirasjon fra myten om Medea, og vurdert om noen barnedrap skjer fordi gjerningspersonen \u00f8nsker \u00e5 hevne seg p\u00e5 en n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere partner ved samlivsbrudd. De har kommet frem til at slike \u201dMedeadrap\u201d, om enn sjeldne, faktisk er \u00e5 betrakte som en egen kategori barnedrap. I den internasjonale forskningslitteraturen fremkommer det imidlertid at det som oftest er menn som beg\u00e5r \u201dMedeadrap\u201d.<\/p>\n En utfordring i \u00e5 skulle kategorisere et barnedrap som et \u201dMedeadrap\u201d, er at det kan v\u00e6re tvil om mannen faktisk begikk drapet for \u00e5 hevne seg p\u00e5 moren til barnet. En mor som har v\u00e6rt gjennom et vanskelig samliv og samlivsbrudd vil kunne oppleve noe s\u00e5 meningsl\u00f8st som drapet p\u00e5 hennes barn som en hevn og en straff fra en partner hun forlot. Og noen gjerningsmenn rapporterer selv et slikt hevnmotiv, enten i politiavh\u00f8r eller i selvmordsbrev n\u00e5r tar sitt eget liv i tillegg til barnets.<\/p>\n Men noen gjerningsmenn rapporterer at de begikk drapet ut fra det de selv opplever som en genuin bekymring og kj\u00e6rlighet for barnet sitt. De kan v\u00e6re bekymret for hvordan det vil g\u00e5 med barnet n\u00e5r det bor alene med mor, og de selv ikke kan v\u00e6re der for barnet og passe p\u00e5 det. De kan \u00f8nske \u00e5 ta sitt eget liv, fordi de sliter s\u00e5 sterkt med \u00e5 ha mistet sin partner i samlivsbruddet, og vil ta med seg det eneste kj\u00e6re de har igjen, sitt barn, i d\u00f8den.<\/p>\n Noen barnedrapsforskere har problematisert at n\u00e5r menn beg\u00e5r barnedrap ved samlivsbrudd, s\u00e5 blir det for lett kategorisert som \u201dMedeadrap\u201d. En lettvint avfeiing av deres drap som kun motivert av hevn er potensielt et problem, fordi har vi ikke forst\u00e5tt motivet til disse mennene riktig, vil det hindre v\u00e5r evne til \u00e5 forebygge slike drap i fremtiden. Skal vi n\u00e5 foreldre og hjelpe dem f\u00f8r de beg\u00e5r barnedrap, m\u00e5 vi forst\u00e5 hvorfor en s\u00e5 grusomme handling oppleves som en reell l\u00f8sning for de.<\/p>\n N\u00e5r Medea er en kvinne<\/strong><\/p>\n I Medealand<\/em> raser Medea, og hun truer med hevn mot sin tidligere ektemann, Jason. Det kunne da v\u00e6re lett \u00e5 avfeie hennes drap av barna som en hevnfull og ondskapsfull handling. Men, slik jeg leser Medealand<\/em>, er det tvil om Medea dreper siner barn ut av hevn og ondskap. Stridberg lar oss nemlig ogs\u00e5 se den hjerteskj\u00e6rende krisen det er for Medea \u00e5 oppleve at hennes livskj\u00e6rlighet har sviktet henne, at hun har tapt mannen hun ga alt til og som hun trodde hun skulle dele hele livet med. Og videre at Medea tviler, noks\u00e5 riktig, p\u00e5 sin evne til \u00e5 v\u00e6re en god mor i denne livskrisen hun gjennomg\u00e5r.<\/p>\n Og kanskje nettopp fordi Medea er en kvinne og ikke en mann, kan vi i publikummet lettere se handlingene hennes som mer enn bare hevn og ondskap. Kanskje fordi hun er kvinne og ikke en mann, er det lettere \u00e5 f\u00e5 sympati og til og med empati med henne – p\u00e5 tross av hennes grusomme drapshandling. Men det m\u00e5 understrekes at det Medea opplever er den samme krisen og de samme f\u00f8lelsene menn i samme situasjon kan oppleve.<\/p>\n Vi kan alle se og hjelpe Medea<\/strong><\/p>\n I Medealand<\/em> er det ingen som tar p\u00e5 alvor Medeas gjentatte uttrykk for overveldede smerte og fortvilelse ved tap av sin livs kj\u00e6rlighet og tap av kontroll over seg selv og sitt liv. Og det er ingen som viser en bekymring for at hun har to s\u00f8nner i sin omsorg, heller ikke n\u00e5r hun selv uttrykker en bekymring for sine barn. Man tenker jo ikke at en forelder, som elsker sine barn, vil gj\u00f8re annet enn \u00e5 beskytte dem mot det vonde i verden.<\/p>\n Men n\u00e5r en livskrise oppleves som s\u00e5 ekstrem, som det Medea gj\u00f8r, kan individet vurdere ekstreme l\u00f8sninger p\u00e5 krisen. Og den bunnl\u00f8se fortvilelsen av \u00e5 ikke evne \u00e5 v\u00e6re en god forelder, eller \u00e5 \u00f8nske \u00e5 ta sitt eget liv, kan utl\u00f8se tanker om barnedrap. B\u00e5de hos mor og far. Dersom en forelder ikke f\u00e5r korrigert slike tankene gjennom samtaler om tankene, klarer de ikke alltid \u00e5 se at det finnes bedre l\u00f8sninger. Da kan tanker bli til handling. Det skjer, og det skjer i Norge i dag.<\/p>\n I min formidling om hvordan vi kan forebygge at noen foreldre beg\u00e5r barnedrap, oppfordrer jeg derfor til at vi alle m\u00e5 bidra til \u00e5 bryte tabuet rundt drapstanker. Kjenner vi til at en forelder er i en livskriser, kan vi sp\u00f8rre om de har slike tanker. Det er ikke v\u00e5rt sp\u00f8rsm\u00e5l, men livskrisen forelderen er i, som utl\u00f8ser drapstanker.<\/p>\n For folk som ikke jobber med denne tematikken til daglig, er det nok vanskelig \u00e5 forestille seg at en forelder kan f\u00e5 slike tanker. Ikke minst at noen vi kjenner, og kjenner \u00e5 v\u00e6re en god forelder som er glad i sine barn, kan ha slike tanker. Jeg ser derfor p\u00e5 oppsetningen av Medealand <\/em>ved Den Nationale Scene som et viktig bidrag i \u00e5 gj\u00f8re det mer h\u00e5ndgripelig for publikum hvorfor en forelder kan ende med \u00e5 ta livet av sine egne barn.<\/p>\n Norge trenger ikke v\u00e6re et Medealand. Norge kan v\u00e6re et samfunn hvor vi bryter tabuet rundt drapstanker og gjenkjenner foreldre som trenger \u00e5 bli forst\u00e5tt og hjulpet i sine livskriser. Vi har f\u00e5 barnedrap i Norge, men vi har for mange. Som samfunn har vi ikke r\u00e5d til \u00e5 miste noen av disse foreldrene eller deres barn.<\/p>\n <\/p>\n Teksten ble f\u00f8rst publisert som en kronikk i Bergens Tidende<\/em>, Debatt s. 41, fredag 19.09.2014 og p\u00e5 bt.no<\/a>\u00a0samme dag<\/p>\n\n\n