{"id":94,"date":"2009-03-08T12:47:22","date_gmt":"2009-03-08T11:47:22","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=94"},"modified":"2013-02-04T13:11:23","modified_gmt":"2013-02-04T12:11:23","slug":"hva-evolusjonsbioloi-kan-del-ii","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=94","title":{"rendered":"Hva evolusjonsbiologi kan, Del II"},"content":{"rendered":"<p>Menn har historisk dominert akademia, og har derfor hatt en st\u00f8rre anledning enn kvinner til \u00e5 komme med sin tolkning av hva som kjennetegner menn og kvinner. Fokuset i forskningen har som oftest v\u00e6rt p\u00e5 menn, og mannen ble fremstilt som et aktivt kj\u00f8nn &#8211; menn tok initiativ seksuelt og var i konkurranse med hverandre om ressurser. Kvinnens kjennetegn ble rett og slett det at de ikke var menn, og kvinnen ble dermed fremstilt som et passivt kj\u00f8nn. De var passive seksuelt og var ikke i konkurranse med hverandre om ressurser. Da kampen om likestilling \u00e5pnet d\u00f8ren for kvinner til h\u00f8yere utdannelse, entret de fag som psykologi, kriminologi, sosialantropologi, <a href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Zoologi\" target=\"_blank\">zoologi<\/a> og ikke minst evolusjonsbiologien. I alle fag de entret begynte det r\u00e5dende synet p\u00e5 kvinnen som \u201ddet passive kj\u00f8nnet\u201d \u00e5 rakne. Fokuset i forskningen vendte seg p\u00e5 kvinner og det ble belyst at kvinnen, enten det var i v\u00e5r egen art eller i andre arter, kunne v\u00e6re voldelige, ikke ubetinget ga omsorg til sine barn, ikke n\u00f8dvendigvis var seksuelt trofast mot sin partner og andre ting som f\u00f8r hadde v\u00e6rt oppfattet som maskuline handlinger. <strong>Mens noen fag belyste hva kvinner kan, belyste evolusjonsbiologien <em>hvorfor<\/em> kvinner kan.<\/strong><\/p>\n<p>Evolusjonsbiologien tar for seg hvordan og hvorfor arter utvikler seg. Faget har avdekket en prosess som kalles seksuell seleksjon. Seksuell seleksjon skjer i arter hvor det er to kj\u00f8nn &#8211; som hos mennesket. Siden de to kj\u00f8nnene har forskjellige roller i reproduksjon, vil forskjellige egenskaper \u2013 b\u00e5de fysiske og psykiske \u2013 v\u00e6re gunstige for dem i anledning \u00e5 fostre sine barn. I v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie har kvinner m\u00e5ttet investere flere \u00e5r av sitt liv til \u00e5 fostre et gitt barn. Graviditeten i v\u00e5r art varer i 9 m\u00e5neder, og f\u00f8r morsmelkerstatning m\u00e5tte kvinner amme en betydelig periode (opptil 4 \u00e5r i noen jeger-sanker samfunn). De av v\u00e5re form\u00f8dre som holdt seg selv i live ved \u00e5 unng\u00e5 fysiske farer ville defor kunne etterlate flere avkom enn de som ikke gjorde dette. Evolusjonspsykologen Ann Campbell argumenterer derfor at gjennom seksuell seleksjon har kvinner utviklet en tendens til \u00e5 v\u00e6re mindre involvert som ut\u00f8ver i de aller groveste former for vold som drap. Men hva kvinner trengte for \u00e5 fostre sine barn strakk seg betydelig lengre enn til \u00e5 holde seg selv i live. Campbell argumenterer ogs\u00e5 videre for at siden kvinner investerte s\u00e5 pass mye av seg selv i sine barn, s\u00e5 vil hun v\u00e6re sv\u00e6rt aktiv og konkurranse innstilt i anledning \u00e5 sikre seg de n\u00f8dvendige ressursene for \u00e5 fostre sitt barn (se artikkelen <a href=\"http:\/\/biososial.org\/wp-content\/uploads\/2009\/03\/campbell1999.pdf\">Staying alive<\/a>, 1999).<\/p>\n<p>I v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie var en partner en n\u00f8dvendig ressurs for kvinnen for at hun skulle kunne fostre sitt barn. Det er derfor \u00e5 forvente at kvinner har v\u00e6rt i konkurranse med hverandre om menn som kan bidra til denne fostringen. Dessverre kan det \u00e5 kue en partner gjennom \u00e5 v\u00e6re voldelig, enten det er fysisk eller psykisk, f\u00f8re til at man f\u00e5r kontroll over partneren, og det gir derfor evolusjon\u00e6r mening at kvinner skulle kunne utf\u00f8re slikt.<\/p>\n<p>N\u00e5r kj\u00f8nnsforsker J\u00f8rgen Lorentzen p\u00e5st\u00e5r at en evolusjonsbiologisk tiln\u00e6rming til partnerdrap ikke kan forklare hvorfor ogs\u00e5 menn opplever vold i n\u00e6re relasjoner (<a href=\"http:\/\/biososial.org\/wp-content\/uploads\/2009\/03\/nytid_9.pdf\">Ny Tid nr. 9<\/a>), s\u00e5 vitner dette om at han ikke er oppdatert p\u00e5 hvordan <strong>evolusjonsbiologien ser kvinnen som et aktivt kj\u00f8nn og at faget anerkjenner at kvinner kan \u2013 b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt.<\/strong><br \/>\n<a href=\"http:\/\/herbal-ed.com\/reviews.php\"><br \/>\n<\/a><\/p>\n\n<!-- Facebook Like Button v1.9.6 BEGIN [http:\/\/blog.bottomlessinc.com] -->\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=http%3A%2F%2Fbiososial.org%2F%3Fp%3D94&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowTransparency=\"true\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height: 70px; align: left; margin: 2px 0px 2px 0px\"><\/iframe>\n<!-- Facebook Like Button END -->\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Menn har historisk dominert akademia, og har derfor hatt en st\u00f8rre anledning enn kvinner til \u00e5 komme med sin tolkning av hva som kjennetegner menn og kvinner. Fokuset i forskningen har som oftest v\u00e6rt p\u00e5 menn, og mannen ble fremstilt som et aktivt kj\u00f8nn &#8211; menn tok initiativ seksuelt og var i konkurranse med hverandre [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[11,9,15,14],"class_list":["post-94","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-regularpost","tag-evolusjonsbiologi","tag-partnerdrap","tag-partnervold","tag-seksuell-seleksjon"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/94","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=94"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/94\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=94"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=94"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=94"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}