{"id":938,"date":"2014-05-25T15:29:25","date_gmt":"2014-05-25T14:29:25","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=938"},"modified":"2014-07-10T10:36:38","modified_gmt":"2014-07-10T09:36:38","slug":"er-det-prestisje-som-hindrer-partnerdrapsforskning-nok-en-gang","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=938","title":{"rendered":"Er det prestisje som hindrer partnerdrapsforskning nok en gang?"},"content":{"rendered":"

Etter at VG h\u00f8sten 2007 kartla omfanget av partnerdrap i Norge, kom dette alvorlige samfunnsproblemet p\u00e5 dagsorden. I mitt arbeid med \u00e5 f\u00e5 forske p\u00e5 partnerdrap, har jeg likevel opplevet \u00e5 bli hindret gjentatte ganger. For meg ser det ut som om det er prestisje som ligger til grunn.<\/strong><\/p>\n

H\u00f8sten 2007 kom dav\u00e6rende regjering med en handlingsplan mot vold i n\u00e6re relasjoner, kalt Vendepunkt. Ett av punktene i planen var at partnerdrap skulle kartlegges, slik at man kunne utlede passende forebyggende tiltak. Jeg hadde nettopp skrevet en prosjektbeskrivelse for en slik kartlegging, og etter jeg tok kontakt med Justisdepartementet, bestilte Politidirektoratet en rapport som skulle omhandle resultat fra forskningen min.<\/p>\n

Godkjenning avvist<\/strong><\/p>\n

Riksadvokaten innvilget tilgang til dommer som er datakilden i studien. De Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og De nasjonale forskningsetiske komiteene (NEM) uttalte at de hadde ingen innvendinger til at dommer skulle benyttes uten samtykke fra gjenlevende domfelte. V\u00e5ren 2010 gjensto det bare en godkjenning av studien fra personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus, hvor jeg var ansatt. Men ombudet ville ikke godkjenne bruken av dommer uten samtykke fra gjenlevende domfelte. P\u00e5 tross av at dommer er offentlig tilgjengelige, og skulle v\u00e6re avidentifiserte.<\/p>\n

Da ombudet var eneste instans som hadde innvendinger, var det naturlig \u00e5 be Datatilsynet om \u00e5 vurdere studien. Datatilsynet har autoritet til \u00e5 overpr\u00f8ve avgj\u00f8relsen til ombudet ved sykehuset. Min dav\u00e6rende forskningsleder og avdelingslederen nektet meg imidlertid \u00e5 kontakte Datatilsynet. Jeg fikk ingen faglig begrunnelse p\u00e5 hvorfor jeg ikke fikk jobbe videre med \u00e5 f\u00e5 godkjent studien.<\/strong><\/p>\n

H\u00f8sten 2012 ble det kjent at samme forskningsleder selv n\u00e5 kartlegger partnerdrap p\u00e5 oppdrag fra Justisdepartementet. Det er et prestisjefylt oppdrag hun har sikret seg.<\/strong><\/p>\n

Samme \u00e5r fikk jeg muligheten til \u00e5 gjenoppta arbeidet med partnerdrapsstudien jeg tok initiativ til i 2008, som del av en forskergruppe ved Senter for \u00f8kologisk og evolusjon\u00e6r syntese (CEES), Universitetet i Oslo. Samtlige aktuelle instanser, ogs\u00e5 Datatilsynet, har godkjent bruken av dommer uten samtykke fra gjenlevende domfelte i studien.<\/p>\n

Prestisje?<\/strong><\/p>\n

Innsamlingen av dommer begynner med \u00e5 f\u00e5 lister over samtlige tilfeller overlagt og forsettlige partnerdrap fra Kripos, og tilfeller av partnerdrap ved d\u00f8delig vold fra Politiets data- og materialtjeneste (PDMT). Det er Politidirektoratet som har det overordnet ansvar for registrene til Kripos og PDMT hvor tilfellene kan identifiseres, og de vil ikke la Kripos og PDMT bist\u00e5 partnerdrapsstudien v\u00e5r. I avslagsbrevet st\u00e5r det at er av betydning for Politidirektoratet at forskningsprosjektet de har gitt i oppdrag til min tidligere forskningsleder avsluttes f\u00f8r det avsettes ressurser til bistand i et nytt prosjekt.<\/p>\n

Det h\u00f8res kanskje tilforlatelig ut at Politidirektoratet prioriterer en studie de selv har bestilt. Men det er halvannet \u00e5r siden min tidligere forskningsleder fikk godkjent sin kartlegging. Man kan trygt anta at Kripos er ferdig med \u00e5 bist\u00e5 med en liste over partnerdrap. Etter det jeg har forst\u00e5tt, skal ikke studien direktoratet har bestilt inkludere tilfeller av d\u00f8delig vold. Da er det ikke aktuelt for PDMT \u00e5 bist\u00e5 den studien.<\/strong><\/p>\n

Videre bist\u00e5r Kripos stadig media i journalistiske kartlegginger av drap, slik den NRK publiserte p\u00e5 ny\u00e5ret som omhandlet psykisk lidelse og drap i Norge de siste 10 \u00e5rene. Dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 tro at det er begrensede ressurser som ligger til grunn for Politidirektoratet sitt avslag. Direktoratet skriver i avslagsbrevet at de har investert store \u00f8konomiske og andre ressurser i kartleggingen de har bestilt. Jeg er derfor redd at det er prestisje som nok en gang hindrer partnerdrapsforskning.<\/p>\n

Hindrer livsviktig kunnskap<\/strong><\/p>\n

Selv om begge studier skal kartlegge kjennetegn ved partnerdrap, kan det tenkes at hvilke variabler og sammenhenger man ser p\u00e5 er forskjellige. Videre kan ogs\u00e5 tolkningen av resultatene kunne v\u00e6re forskjellig i de to studiene, og ikke minst hva som vektlegges i formidlingen av resultatene. Kunnskapsgrunnlaget beslutningstakere, hjelpeapparatet og allmenheten generelt har til \u00e5 forebygge partnerdrap vil bare kunne bli bedre jo flere studier vi har.<\/p>\n

Vi kan ikke f\u00e5 for mye kunnskap om partnerdrap, men vi kan f\u00e5 for lite. Ved \u00e5 trenere for andre studier p\u00e5 partnerdrap, hindrer Politidirektoratet livsviktig kunnskapsutvikling.<\/strong><\/p>\n

Uten argumenter<\/strong><\/p>\n

Partnerdrap utgj\u00f8r over en fjerdedel av drapene i Norge. Det er uholdbart at en uavhengig studie ikke kan p\u00e5begynnes f\u00f8r en politisk bestilt studie er ferdigstilt. Uten gode argumenter for hvorfor Politidirektoratet ikke lar Kripos og PDMT bist\u00e5 v\u00e5r studie, kan man bare spekulere p\u00e5 om noe annet ligger til grunn for avslaget deres.<\/p>\n

Desverre er prestisjen til direktoratet en mulig tolkning, selv om dette heller ikke er et godt argument.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert som kronikk i VG 02.05.2014<\/a> med tittel “Prestisje hindrer kunnskap”.<\/em><\/p>\n\n\n