I en kartlegging av kjennetegn og rettslige utfall ved barnedrap i Norge 1990 – 2009, fant jeg at ingen er blitt d\u00f8mt for drap p\u00e5 nyf\u00f8dte (innen 24 timer) i denne perioden. Funnet var uventet. Internasjonal forskning viser at de yngste barna er de mest s\u00e5rbare for \u00e5 bli drept av sine foreldre. Dette gjelder spesielt nyf\u00f8dte, som i hovedsak blir drept av sine m\u00f8dre. \u00c5rsaken til at ingen ble d\u00f8mt for drap p\u00e5 nyf\u00f8dte i l\u00f8pet av to ti\u00e5r i Norge kan v\u00e6re at rettssikkerheten til ofre for slike drap er frav\u00e6rende.<\/p>\n
Internasjonalt har antall drap p\u00e5 nyf\u00f8dte g\u00e5tt ned siden siste halvdel av 1900-tallet. Nedgangen skjedde i takt med at kvinner har f\u00e5tt tilgang p\u00e5 prevensjon og abort, det er blitt mer sosialt akseptabelt \u00e5 v\u00e6re alenemor, og at kvinner har f\u00e5tt \u00f8kte \u00f8konomiske muligheter til \u00e5 v\u00e6re alenem\u00f8dre. Disse forholdene gjelder i aller h\u00f8yeste grad i Norge. Det er derfor \u00e5 forvente at vi kan ha f\u00e5 slike drap. Men det er ikke slik at vi ikke har hatt noen tilfeller p\u00e5 to ti\u00e5r.<\/p>\n
Ikke straffeforfulgt<\/strong><\/p>\n Rettsmedisinere og politietterforskere i Norge forteller meg at de i sitt arbeid har kommet over flere mulige tilfeller av drap p\u00e5 nyf\u00f8dte. Det er ikke alltid man har klart \u00e5 finne moren til barnet. “Fred”, som ble funnet d\u00f8d under en stenhaug i Drammen for ti \u00e5r siden, og “Stavanger-babyen”, som d\u00f8de, etterlatt utenfor en villa i 2009, er eksempler p\u00e5 at politiet kan st\u00e5 tomhent igjen etter massiv etterforskning. Men selv om man til tider har funnet moren til den drepte nyf\u00f8dte, er hun ikke blitt straffeforfulgt.<\/p>\n Blir avfeid<\/strong><\/p>\n Drapene blir istedet avfeid som personlige tragedier. Og det er de gjerne. Fra internasjonal forskning vet vi at m\u00f8dre som dreper sine nyf\u00f8dte opplever det som at de ikke har muligheter til \u00e5 fostre barnet sitt. De er ogs\u00e5 ofte redde for hvordan familien eller partneren deres vil reagere dersom de skulle f\u00e5 vite om barnet. S\u00e5 redde er de at de holder graviditeten hemmelig for alle rundt seg. De velger \u00e5 f\u00f8de alene, f\u00f8r de s\u00e5 dreper barnet.<\/p>\n Jeg etterlyser ingen heksejakt. M\u00f8dre som beg\u00e5r s\u00e5 ekstreme handlinger er helt klart i en dyp krise. men de aller fleste som beg\u00e5r drap opplever det som at de er i en dyp krise. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at vi ikke skal straffeforf\u00f8lge dem.<\/p>\n Et h\u00e5n mot de nyf\u00f8dte<\/strong><\/p>\n Drap er den mest alvorlige kriminelle handlingen som finnes. Ikke minst n\u00e5r ofrene er sm\u00e5 barn. Norge har en egen paragraf i straffeloven som omhandler drap p\u00e5 nyf\u00f8dte (\u00a7 234). Paragrafen setter strafferammen fra ett til \u00e5tte \u00e5r, og inntil 12 \u00e5r dersom det er s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter. Hvis dette er en sovende paragraf, er det et h\u00e5n mot de nyf\u00f8dtes rettssikkerhet.<\/p>\n Nylig sendte Regjeringen flere mulige lovendringer som kan styrke barns rettssikkerhet ut p\u00e5 h\u00f8ring. Ett av forslagene er \u00e5 oppnevne en advokat som kan sikre at barnets interesser som offer blir ivaretatt i etterforskningen av blan annet vold og drap. En slik ordning kan kanskje ogs\u00e5 sikre at drap ikke avfeies som “bare” en personlig tragedie.<\/p>\n <\/p>\n Teksten ble f\u00f8rst publisert i Aftenposten, tirsdag 5. mars 2013, side 7.<\/em><\/p>\n\n\n