M\u00f8dre som dreper sine nyf\u00f8dte barn kan noen ganger rapportere at de ikke visste at de var gravide. Det har ofte v\u00e6rt psykiatere som har forsket p\u00e5 drap p\u00e5 nyf\u00f8dte, og deres tolkningen av slike rapporter har v\u00e6rt at m\u00f8drene har fortrengt sin graviditet (Resnick, 1970). \u201dFortrengning\u201d er et psykodynamisk begrep som forskerne benytter i det de tolker m\u00f8drenes manglende bevissthet om egen graviditet som en manifestasjon av en forsvarsmekanisme mot en ubevisst konflikt.<\/p>\n
Forskerne finner st\u00f8tte for en mulig kilde til en slik konflikt som kan utl\u00f8se fortrengningen sv graviditeten i motivet m\u00f8drene har for drapet. Motivet for slike drap er nemlig at m\u00f8drene ikke \u00f8nsker barnet fordi de er redde for at barnet vil\u00a0 \u00f8delegge forholdet de har til familien eller barnets far. Forskerne tolker det da slik at konflikten kvinnene opplever ved \u00e5 v\u00e6re gravid med et barn som truer deres forholdt til andre \u201dl\u00f8ses\u201d p\u00e5 et patologisk vis av m\u00f8drene ved at de fortrenger det faktum at de er graviditeten bort fra bevisstheten. N\u00e5r familiemedlemmene og partnerne til m\u00f8drene rapporterer at de heller ikke visste om graviditeten, tolker de psykodynamisk orienterte forskerne det som at disse deltar i fortrengningen av graviditeten.<\/p>\n
<\/p>\n
Man kan ikke fortrenge noe man aldri har visst<\/strong><\/p>\n \u00c5 \u201dfortrenge\u201d en graviditet, enten det er sin egen eller noen andres, avhenger av at man p\u00e5 et eller annet tidspunkt har blitt oppmerksom p\u00e5 graviditeten. Det er imidlertid \u00a0slik at graviditetene til m\u00f8drene som dreper sine nyf\u00f8dte er ofte preget av f\u00e5, svake og sene fysiske symptomer som vanligvis gj\u00f8r at man vet at man er gravid, som for eksempel kvalme og en \u201dvoksende mage\u201d. I en befolkningsunders\u00f8kelse av drap p\u00e5 nyf\u00f8dte i Frankrike var det fire tilfeller hvor m\u00f8drene ikke ble klar over at de var gravide f\u00f8r rundt 20. svangerskapsuke –\u00a0n\u00e5r de fysiske symptomene deres ble merkbare\u00a0(Tursz & Cook, 2011). Siden de ble klar over graviditeten p\u00e5 dette tidspunktet, konkluderte forskerne med at det ikke kunne v\u00e6re ekte tilfeller av \u201dfortrengte\u201d graviditeter.<\/p>\n Det er ikke ukjent at gravide i den generelle befolkningen ikke er klar over graviditeten f\u00f8r rundt dette tidspunktet, eller idet f\u00f8dselen starter. De aller fleste opps\u00f8ker da hjelp, enten fra sine n\u00e6rmeste eller det medisinske hjelpeapparatet. De som dreper sine nyf\u00f8dte velger imidlertid konsekvent \u00e5 f\u00f8de alene, og i all hemmelighet \u2013 selv om familie eller andre som kunne hjelpe er i n\u00e6rheten.<\/p>\n Det er alts\u00e5 lite trolig at det er en psykodynamisk fortrengning som gj\u00f8r at de som beg\u00e5r barnedrap ikke er klar over at de er gravide f\u00f8r i den siste fasen av graviditeten. Man kan jo ikke fortrenge noe man aldri har visst. Det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 er hva er det som gj\u00f8r at m\u00f8dre som dreper sine nyf\u00f8dte har f\u00e5, svake og sene fysiske symptom p\u00e5 graviditeten? Dette kan man f\u00e5 et svar p\u00e5 gjennom en forst\u00e5else av naturlige reproduktiv konflikter mellom mor og foster (Del Guidice, 2006).<\/p>\n <\/p>\n En reproduktiv konflikt<\/strong><\/p>\n En reproduktiv konflikt oppst\u00e5r n\u00e5r to eller flere parter ikke har sammenfallende reproduktive interesser, men snarere kan forringe hverandres muligheter til reproduksjon. S\u00e5nn umiddelbart kan det kanskje v\u00e6re vanskelig \u00e5 se for seg at en mor og hennes foster kan v\u00e6re i en slik konflikt. Reproduksjonen til moren er jo selve fosteret. Men det oppst\u00e5r faktisk en slik konflikt i et hvert svangerskap i varierende grad.<\/p>\n Konflikten dreier seg om hvor mye av morens fysiologiske ressurser skal g\u00e5 til fosteret. Fosteret tjener p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mye av morens ressurser som det kan. Men moren kan av og til tjene p\u00e5 \u00e5 holde igjen ressurser til seg selv og til mulige fremtidige fostre. Det avhenger om omstendighetene til moren er lovende for muligheten hun har til \u00e5 fostre barnet til reproduktiv alder etter det er f\u00f8dt.<\/p>\n N\u00e5r mor har f\u00e5, svake, og sene symptomer p\u00e5 svangerskap, s\u00e5 er det fordi konflikten er l\u00f8st ved at den fysiologiske kostnaden av svangerskapet er redusert for mor p\u00e5 bekostning av fosteret. Og det er ikke tilfeldig at konflikten l\u00f8ses p\u00e5 denne m\u00e5ten nettopp i de graviditeter som ender med drap p\u00e5 den nyf\u00f8dte. Dette kan predikeres fra en evolusjon\u00e6r forst\u00e5else av mennesket.<\/p>\n <\/p>\n Evolusjon\u00e6re forst\u00e5elser av barnedrap<\/strong><\/p>\n Evolusjon\u00e6re forst\u00e5elser av mennesket blir benyttet i stadig \u00f8kende grad innen b\u00e5de samfunnsvitenskap og medisin da de gir forskningen nye teoretiske perspektiver og problemstillinger, og dermed utvider v\u00e5r kunnskap og styrker v\u00e5re forst\u00e5elser. Ett av de mange omr\u00e5dene evolusjon\u00e6re forst\u00e5elser har vist seg \u00e5 v\u00e6re nyttig for er identifiseringen av risikofaktorer for barnedrap.<\/p>\n Evolusjonspsykologene Martin Daly og Margo Wilson (1988) mente at barnedrap vil ha st\u00f8rre risiko for \u00e5 forekomme i situasjoner hvor det er en reproduktiv konflikt mellom barnet og forelderen. Akkurat som ved den reproduktive konflikten mellom en mor og hennes foster, er tanken at foreldre vurderer i hvilken grad de skal investere sine ressurser (her: t\u00e5lmodighet, kj\u00e6rlighet, mat, tid, tilstedev\u00e6relse m.m.) i barnet, og i hvilken grad de skal holde igjen ressurser til seg selv og mulige fremtidige barn, eller barn de allerede har. Hvor omstendighetene ikke er lovende for muligheten til \u00e5 fostre barnet til reproduktiv alder, vil foreldre, evolusjon\u00e6rt sett, v\u00e6re best tjent med \u00e5 holde tilbake eller senke investering i barnet. Ressursene kan da kunne investeres i fremtidige barn, dersom omstendighetene skulle bli mer lovende i fremtiden, eller barn de kanskje allerede har. Senker en forelder investeringen i et barn lavt nok, vil barnet d\u00f8.<\/p>\n Med denne teoretiske forst\u00e5elsen for psykologien som ligger til grunn for barnedrap, utledet Daly og Wilson flere prediksjoner for hvilke omstendigheter vil kunne henholdsvis \u00f8ke og minske risikoen for barnedrap. Deres prediksjonene passer med nettopp de omstendighetene hvor m\u00f8dre dreper sine nyf\u00f8dte.<\/p>\n Det er to hovedkategorier av m\u00f8dre som dreper sine nyf\u00f8dte. Den ene kategorien er sv\u00e6rt unge m\u00f8dre som ikke er i et etablert forhold til barnets far; og den andre kategorien er eldre m\u00f8drene som kan v\u00e6re i etablerte forhold og har barn fra f\u00f8r av. Begge grupper er ressurssvake og, som nevnt tidligere, opplever det som at de ikke har st\u00f8tte fra sine n\u00e6rmeste eller et sosialt nettverk, som de kan stole p\u00e5 vil hjelpe dem med \u00e5 fostre barnet. I v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid, som v\u00e5r psykologi er tilpasset til, ville slike omstendigheter ikke v\u00e6rt lovende for muligheten til \u00e5 fostre et nyf\u00f8dt barn til reproduktiv alder. V\u00e5re form\u00f8dre ville da, evolusjon\u00e6rt sett, v\u00e6re best tjent med \u00e5 spare sine ressurser og sosiale b\u00e5nd til fremtidige barn eller de barn hun kanskje allerede hadde.<\/p>\n <\/p>\n Evolusjon\u00e6re tiln\u00e6rminger gir helhetlige tiln\u00e6rminger<\/strong><\/p>\n Evolusjon\u00e6re forst\u00e5elser av reproduktive konflikter gir et teoretisk rammeverk for \u00e5 kunne predikere og forklare b\u00e5de de fysiologiske, sosiale og psykologiske kjennetegnene ved m\u00f8dre\u00a0 som dreper sine nyf\u00f8dte. Evnen til en slik helhetlig tiln\u00e6rming gir en tillit til en evolusjon\u00e6r forst\u00e5else av fenomenet. Dette er ett av mange eksempler jeg finner p\u00e5 at evolusjon\u00e6re tiln\u00e6rminger trumfer andre teoretiske tiln\u00e6rminger i studiet av og forst\u00e5elsen av mennesket generelt og drap spesifikt. Jeg deler villig flere.<\/p>\n <\/p>\n Referanser<\/strong><\/p>\n Daly, M. & Wilson, M. (1988) Homicide. New York: Aldine de Gruyter.<\/p>\n Del Giudice, M. (2006) The evolutionary biology of cryptic pregnancy: A re-appraisal of the \u201cdenied pregnancy\u201d phenomenon.\u00a0Medical Hypotheses,<\/i>\u00a068: 250 \u2013 258.<\/p>\n Resnick, PJ. (1970) Murder of the newborn: A psychiatric review of neonaticide.Amer J Psychiat,\u00a0<\/i>126: 58 \u2013 64.<\/p>\n Tursz, A. & Cook, JM (2011) A population-based surevey of neonaticides using judicial data.\u00a0Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed\u00a0<\/i>2011;\u00a0<\/i>96: 259 \u2013 263.<\/p>\n <\/p>\n Teksten ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 DARWINIST.NO<\/a><\/p>\n\n\n