Norge er et spesielt land n\u00e5r det gjelder drap. Det har lenge v\u00e6rt kjent at Norge har en lav drapsrate (antall drap i \u00e5ret per 100 000 innbygger) i forhold til andre land. Men n\u00e5 utmerker Norge seg p\u00e5 en ny m\u00e5te. Historisk og krysskulturet har menn alltid utgjort en betydelig st\u00f8rre andel drapsofre enn kvinner. Rapporter utgitt av Kripos viser imidlertid at i de senere \u00e5rene er kvinner drapsofre nesten like ofte som menn. Og i \u00e5rene 2000, 2005, 2006 og 2007 ble flere kvinner enn menn drept. Dette har reist sp\u00f8rsm\u00e5l om hva det er med Norge som gj\u00f8r at kvinner utgj\u00f8r en s\u00e5 stor andel drapsofre. Det blir ofte p\u00e5st\u00e5tt at det er et paradoks at kvinner blir drept av sine partnere da Norge skal v\u00e6re et land med h\u00f8y likestilling mellom kvinner og menn. Men premissene for \u00e5 kalle dette drapsm\u00f8nsteret et paradoks er feilaktige.<\/p>\n
Det f\u00f8rste som er viktig \u00e5 understreke er at det at kvinner utgj\u00f8r en st\u00f8rre andel av drapsofre i Norge enn de gj\u00f8r i andre land betyr ikke at kvinner oftere blir drept i Norge enn i andre land. Drapsraten i Norge er som nevnt lav i internasjonal sammenheng, og tall fra Kripos viser at drapsraten i Norge har g\u00e5tt ned de siste 30 \u00e5rene. Men nedgangen i drap skyldes i all hovedsak det at antall menn som blir drept hvert \u00e5r har g\u00e5tt kraftig ned. Samtidig har antall kvinner som blir drept holdt seg relativt stabilt.\u00a0Dermed utgj\u00f8r kvinner n\u00e5 en st\u00f8rre andel av drapsofrene enn tidligere. Det er viktig \u00e5 videre p\u00e5peke at selv om antall kvinner som blir drept i \u00e5ret har holdt seg relativt stabilt de siste 30 \u00e5rene, har vi hatt en populasjonsvekst i Norge. Dermed har det faktisk blitt en nedgangen i raten for kvinnelige drapsofre ogs\u00e5.<\/p>\n Alts\u00e5 har andelen av drapsofre som er kvinner \u00f8kt i Norge som en naturlig konsekvens av at antallet menn som blir drept hvert \u00e5r har g\u00e5tt ned mer enn antallet kvinner som blir drept hvert \u00e5r. Det er en positiv og oppl\u00f8ftende nyhet at drapsraten har g\u00e5tt ned i Norge de siste 30 \u00e5rene. Vi kan ta oss r\u00e5d til \u00e5 glede oss over av at menn ikke blir drept i samme grad som f\u00f8r. Nedgangen i antall menn som drepes i \u00e5ret har tross alt ikke g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av kvinner.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let vi m\u00e5 stille n\u00e5 er hvorfor Norge har hatt en mer positiv nedgang i antall menn som blir drept enn for antall kvinner som blir drept. Svaret ligger i at det er forskjellige psykologiske mekanismer som f\u00e5r en mann til \u00e5 drepe en annen mann og som f\u00e5r ham til \u00e5 drepe den kvinnen han er, eller har v\u00e6rt, i et n\u00e6rt forhold til.<\/p>\n P\u00e5 1980-tallet kom evolusjonspsykologene Martin Daly og Margo Wilson (1988) med et – p\u00e5 den tiden – kontroversielt utspill innen drapsforskning. De mente at ved \u00e5 forst\u00e5 de reproduktive konfliktene mellom partene, kunne man forst\u00e5 psykologien som utl\u00f8ser drap. De mente ikke at \u00e5 beg\u00e5 drap n\u00f8dvendigvis var en tilpasning, noe som hadde hatt en funksjon i \u00e5 \u00f8ke overlevelsen eller reproduksjonen til for\u00f8veren. De mente heller at drap kan v\u00e6re en ekstrem konsekvens av den psykologien som ble utl\u00f8st av den reproduktive konflikten (for et alternativt evolusjon\u00e6rt syn p\u00e5 drap, se Buss, 2005). Og den reproduktive konflikten mellom to menn, er forskjellig fra den reproduktive konflikten mellom en mann og en kvinne. Fordi det er forskjellige reproduktive konflikter som ligger til grunn for drap i mellom menn og partnerdrap beg\u00e5tt av menn, vil det v\u00e6re forskjellige forhold i samfunnet som vil p\u00e5virke raten til de to drapskategoriene.<\/p>\n Jeg vil her fokusere p\u00e5 den reproduktive konflikten mellom menn og kvinner, som kan ligge til grunn for at menn i Norge i dag dreper kvinner de er eller har v\u00e6rt i et intimt forhold til.<\/p>\n Fra Afrika kommer det et ordtak som sier \u201cmommy\u2019s baby, daddy\u2019s maybe\u201d. I sterk motsetning til kvinner, har ikke menn kunnet vite om\u00a0barna de investerte i faktisk var\u00a0deres genetiske avkom. Menn var derfor, evolusjon\u00e6rt sett, mer avhengig av at partneren var seksuelt tro, for \u00e5 sikre at han investerte i egne barn. De av v\u00e5re forfedre som var opptatt av at partneren var seksuelt tro, ville trolig etterlate flere avkom og dermed spor i arten enn de av v\u00e5re forfedre som ikke var s\u00e5 opptatt av om partneren var tro eller ikke.<\/p>\n I praksis ville dette f\u00f8re til en seksuell seleksjon av et kj\u00f8nnstypisk m\u00f8nster hvor menn vil\u00a0oppleve det som en st\u00f8rre trussel enn det kvinner vil n\u00e5r partneren\u00a0er, eller potensielt vil kunne v\u00e6re seksuelt utro. At partneren \u00f8nsker ut av forholdet, eller faktisk forlater forholdet, vil kunne bety at partneren ikke lenger vil v\u00e6re seksuelt trofast. Internasjonal forskning, og media dekningen av slike drap i Norge, viser da ogs\u00e5 at partnerdrap beg\u00e5tt av menn skjer i all hovedsak i anledning kvinnens faktiske eller trussel om brudd i forholdet.<\/p>\n Ikke et paradoks, men et produkt<\/strong><\/p>\n Dette er \u00e9n av flere evolusjon\u00e6re prosesser som har formet psykologien som ligger til grunn for partnerdrap i v\u00e5r art. I lys av denne kunnskapen fremst\u00e5r det ikke som et paradoks at kvinner blir drept av sine partneren og tidligere partnere i Norge i dag. Det fremst\u00e5r snarere som et produkt av likestilling. I v\u00e5rt likestilte land, har nemlig kvinner en sosial og \u00f8konomisk mulighet til \u00e5 bryte ut av forhold de ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i. Og nettopp det \u00e5 bryte ut av forholdet \u00f8ker risikoen for at mannen kan f\u00e5 drapstanker.<\/p>\n Men dette betyr ikke at vi m\u00e5 godta partnerdrap som en pris for den likestillingen vi jo \u00f8nsker \u00e5 ha i landet v\u00e5rt. Det betyr imidlertid at om vi skal f\u00e5 en nedgang i antall kvinner som blir drept av sine partnere og tidligere partnere, m\u00e5 vi anerkjenne og im\u00f8tekomme de menn som opplever samlivsbrudd som en s\u00e5 ekstrem krise at de begynner \u00e5 tenke at drap er en reell l\u00f8sning p\u00e5 hvordan de har det. Jeg har derfor i flere \u00e5r etterspurt et lavterskel tilbud til menn med drapstanker (Ottesen, 2010; 2012). Kall det gjerne likestilling \u00e5 gi hjelpetilbud til de som er s\u00e5rbare for \u00e5 beg\u00e5 drap s\u00e5 vel som de som er s\u00e5rbare for \u00e5 bli ofre for drap, s\u00e5 lenge hjelpetilbudene m\u00f8ter de reelle behovene som viser seg flere ganger i \u00e5ret med uopprettelige skader.<\/p>\n <\/p>\n Referanser: <\/strong><\/p>\n Buss, DM. (2005) The Murderer Next Door<\/em>.<\/p>\n Daly, M. & Wilson, M. (1988) Homicde<\/em>. New York: Aldine de Gruyter.<\/p>\n Ottesen, V. (2012) Har pasienten din drapstanker? Tidsskriftet for Den Norske Legeforening<\/em>, (18)<\/p>\n Ottesen, V. (2010) Krisesenter for menn<\/em>. http:\/\/biososial.org\/?p=435<\/a><\/p>\n <\/p>\n Innlegget ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 DARWINIST.NO<\/a> 18.11.2012<\/em><\/p>\n <\/p>\n\n\n
\nAndeler og rater<\/strong><\/p>\n
\nReproduktive konflikter<\/strong><\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n