\u201dHva er det som er s\u00e5 kontroversielt med din studie?\u201d sp\u00f8r journalisten meg. Det antatte partnerdrapet i Orkdal i juni har utl\u00f8st nok en runde med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor min planlagte kartlegging av risikofaktorer for partnerdrap i Norge ble stoppet av personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus.<\/p>\n
Mitt svar p\u00e5 journalistens sp\u00f8rsm\u00e5l er at det ikke er noe ved studien som er kontroversielt. Tvert i mot s\u00e5 f\u00f8lger den etablerte standarder for denne typen studie. De andre instansene som har vurdert studien har enten godkjent studien, eller ikke hatt innvendinger mot den. Det er ombudet sitt krav om at det m\u00e5 innhentes samtykke fra gjerningspersoner for \u00e5 kunne bruke deres personopplysninger som for eksempel alder, kj\u00f8nn og tidligere domfellelse i studien som er kontroversielt.<\/p>\n
Hjemmel i Personopplysningsloven<\/strong><\/p>\n <\/strong>I flere ti\u00e5r har det v\u00e6rt en standard i forskning p\u00e5 risikofaktorer for drap at forskere ikke innhenter samtykke fra gjerningspersoner til \u00e5 benytte personopplysninger om dem. Denne standarden sikrer at den kunnskapen som utledes fra forskningen gjenspeiler de faktiske forholdene ved drap i populasjonen og at man ikke \u201dmister\u201d de drapssakene hvor gjerningspersonen ikke vil gi sitt samtykke til forskning. Dette gj\u00f8r det trygt for politikere, politiet og hjelpeapparatet \u00e5 utforme forebyggende tiltak p\u00e5 grunnlag av forskningen.<\/p>\n I Norge regulerer personopplysningsloven<\/a> bruken av opplysninger om enkeltpersoner. I utgangspunktet krever loven at personopplysninger bare kan brukes dersom den det gjelder gir sitt samtykke til bruk. Det er imidlertid slik at loven \u00e5pner for bruk av personopplysninger uten samtykke dersom bruken er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re en oppgave av allmenn interesses, behandlingen er n\u00f8dvendig for statistiske og vitenskapelige form\u00e5l og samfunnets interesse i at arbeidet finner sted klart overstiger ulempene det kan medf\u00f8re for den enkelte.<\/p>\n Drap er den mest alvorlige formen for kriminalitet som finnes. Partnerdrap rammer ikke bare de kvinner og menn som blir drept hvert \u00e5r. Barn blir ogs\u00e5 drept eller etterlatt ved slike drap. Barna blir ikke bare etterlatt ved at en, eller begge, foreldre d\u00f8r i drapet. De mister ogs\u00e5 den av forelderen som beg\u00e5r drapet, i det denne blir en drapsmann eller -kvinne. Det er ogs\u00e5 flere andre p\u00e5r\u00f8rende som blir etterlatt, som foreldre, s\u00f8sken og venner.<\/p>\n Det er klart at i anledning \u00e5 forebygge partnerdrap s\u00e5 er det i samfunnets interesse at en vitenskapelig kartlegging av hvilke grupper og omstendigheter har en risiko for slike drap inkluderer samtlige aktuelle individ og omstendigheter. Men hva med ulempen det medf\u00f8rer gjerningspersonene?<\/p>\n Innhenting av samtykke kan krenke personvernet<\/strong><\/p>\n <\/strong>Studien skal hente personopplysninger ut fra dommer. I Norge er dommer offentlig tilgjengelige, og de vil bli avidentifisert for bruk i studien i det navn, personnummer og adresser slettes fra dommene. Studien vil dermed kunne innhente opplysninger uten \u00e5 identifisere gjerningspersonen.<\/p>\n For \u00e5 be om samtykke vil hver enkelt gjerningsperson m\u00e5tte identifiseres med navn, personnummer og bostedsadresse. Kravet i personopplysningsloven om samtykke fra de opplysningene gjelder er ment som et vern av individet. Det kan imidlertid tenkes at det vil oppleves som en st\u00f8rre krenkelse av personvernet \u00e5 bli identifisert som en som har beg\u00e5tt et partnerdrap enn at studien uten samtykke systematiserer avidentifiserte opplysninger som allerede er tilgjengelig og kjent for allmennheten.<\/p>\n Trekk ved gjerningspersonen avgj\u00f8rende for risikoen til offeret<\/strong><\/p>\n <\/strong>Et krav om samtykke ved bruk av personopplysninger i forskning er ikke tilpasset det forholdet at den som s\u00f8kes om samtykke r\u00e5r over bruken av opplysninger som omhandler andres risiko for \u00e5 bli ofre for drap. Det er nemlig slik at trekk ved gjerningspersonen, som for eksempel kj\u00f8nn og alder, er avgj\u00f8rende for ofres risiko for partnerdrap. Det er da etisk betenkelig at denne parten alene f\u00e5r bestemme om samfunnet skal f\u00e5 kunnskap om hvem som har en risiko for \u00e5 bli ofre for partnerdrap.<\/p>\n Personvernombudet er alene i sin vurdering<\/strong><\/p>\n <\/strong>Etter \u00e5 ha veid samfunnsnytten opp mot personvernulempen ved studien godkjente Riksadvokaten i 2009 bruken av dommer i den planlagte studien uten krav om samtykke fra gjerningspersonen. Samme \u00e5ret utalte b\u00e5de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Den nasjonale forskningsetiske komit\u00e9 for medisin og helsefag at de ikke hadde innvendinger mot bruken av dommer uten samtykke i studien. Politidirektoratet fulgte opp med \u00e5 bestille en rapport som skulle omhandle resultatene studien utledet som del av realiseringen av regjeringens handlingsplan mot vold i n\u00e6re relasjoner. <\/strong><\/p>\n Personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus st\u00e5r helt alene i sitt krav om at man m\u00e5 be gjerningspersoner om samtykke i den planlagte partnerdrapsstudie.<\/p>\n Da avslaget fra ombudet kom i 2010 \u00f8nsket jeg \u00e5 be Datatilsynet om en ny vurdering av studien i h\u00e5p om at de ville overpr\u00f8ve ombudet. Dette ble jeg imidlertid nektet \u00e5 gj\u00f8re av min n\u00e6rmeste ledelse ved sykehuset.<\/p>\n Handlingslammet<\/strong><\/p>\n Konsekvensen av at vi ikke har forskningsbasert kunnskap om partnerdrap i Norge er at vi blir handlingslammet i forebyggingen av slike drap. Hvordan kan vi gjenkjenne og hjelpe de som er s\u00e5rbare n\u00e5r vi ikke vet hvem de er?<\/p>\n Enten forebyggende tiltak skal skje p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 med utarbeidelse av lovendringer eller hjelpetilbud eller p\u00e5 individniv\u00e5 ved risikovurderinger m\u00e5 politikere, politiet, krisesentre og andre aktuelle instanser ha kunnskap om hvem som er s\u00e5rbare og har behov for hjelp.<\/p>\n \u00c5 ikke bli bedt om samtykke til bruk av personopplysninger er en ulempe og belastning for de det gjelder. Frav\u00e6ret av forskningsbasert kunnskap om partnerdrap er en belastning og ulempe for samfunnet som \u00f8nsker \u00e5 forebygge disse drapene. Men den st\u00f8rste ulempe og belastning har de individer som kan v\u00e6re s\u00e5rbare for et eventuelt drap og som ikke oppdages eller f\u00e5r tilpasset hjelp i mangel p\u00e5 kunnskap hos hjelpeapparatet.<\/p>\n Dette er en\u00a0kronikk jeg hadde i i Dagbladet<\/a> 23.07 2012.<\/em><\/p>\n\n\n