{"id":728,"date":"2011-12-21T14:15:15","date_gmt":"2011-12-21T13:15:15","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=728"},"modified":"2011-12-21T14:16:30","modified_gmt":"2011-12-21T13:16:30","slug":"hvorfor-tiltrekkes-noen-kvinner-av-fralige-menn","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=728","title":{"rendered":"Hvorfor tiltrekkes noen kvinner av farlige menn?"},"content":{"rendered":"

Tdligere i h\u00f8st kunne vi lese en artikkel p\u00e5 VG Nett om kvinner som sender kj\u00e6rlighets- og frierbrev til menn som soner fengselsdommer<\/a>. Flere norske fagfolk ble intervjuet i artikkelen om hvorfor noen kvinner tiltrekkes farlige menn, men ingen av dem viste til forskning p\u00e5 fenomenet. If\u00f8lge artikkelen p\u00e5sto psykolog og sexolog Thore Langfeldt at \u00abhva som ligger bak denne dragningen mot ekstreme menn vet man ikke.\u00bb Og i frav\u00e6ret av egen kunnskap, s\u00e5 spekulerte b\u00e5de han og de andre fagfolkene som ble intervjuet.<\/p>\n

Langfeldt oppga at han tror noen av kvinnene har et \u00f8nske om \u00e5 redde den kriminelle. Ragnhild Bj\u00f8rnebekk, som er et kjent navn for de av oss som f\u00f8lger medias dekning av en rekke forskjellige former for vold, kriminalitet og antisosial atferd, oppga at hun tror \u00abat det er kvinner som fascineres av psykopaten, som ikke har grei moral. De har kanskje stor tro p\u00e5 seg selv og at de kan endre den kriminelle\u00bb. If\u00f8lge artikkelen skal to andre fagfolk som lot seg intervjue, p\u00e5 tross av manglende fagkunnskap om fenomenet, ha sagt at \u00ab\u00f8nsket om selv \u00e5 bli synlig og bli en del av begivenhetene er noe av bakgrunnen\u00bb for kvinner som sender frierbrev til kriminelle.<\/p>\n

Selv undrer jeg meg over hva som f\u00e5r fagfolk til \u00e5 stille opp med spekulasjoner i media om fenomen de ikke har innsikt i og fagkunnskap om. Jeg vil p\u00e5peke at selv om det er riktig som det sies av Bj\u00f8rnebekk i artikkelen at det er lite forskning p\u00e5 fenomenet, s\u00e5 er det ikke et fullstendig frav\u00e6r av forskning. Denne bloggposten skal vise til en tredelt studie som ble publisert tidligere i \u00e5r, hvor man s\u00f8kte \u00e5 finne svar p\u00e5 under hvilke omstendigheter kvinner tiltrekkes av aggressive og fysisk formidable menn (Snyder, Fessler, Tiokhin, Frederick, Lee & Navarrete, 2011).<\/p>\n

Studien ble gjennomf\u00f8rt i USA og var internettbasert. Ved \u00e5 rekruttere kvinner til en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjennom internett kunne forskerne unders\u00f8ke partnerpreferansene til kvinner fra et st\u00f8rre spekter av samfunnet enn studier p\u00e5 partnervalg som som oftest inkluderer bare universitetsstudenter. Tilgang p\u00e5 internett er imidlertid ikke jevnt fordelt mellom de ulike sosio\u00f8konomiske klassene i USA, og utvalget av kvinner som deltok i unders\u00f8kelsen l\u00e5 noe over gjennomsnittet for utdanning i USA, og er med det ikke representativt for hele den kvinnelige befolkningen i landet. Til gjengjeld viser resultatene at ressurssterke, amerikanske kvinner kan \u00f8nske seg en potensielt farlig partner under visse forhold, og disse forhold er i samsvar med en evolusjon\u00e6r forst\u00e5else av menneskets psykologi.<\/p>\n

Forskerne som st\u00e5r bak studien opererer innen seleksjonsparadigmet. Det vil si at de i utledningen av hypotesene som de tester i sin forskning legger som premiss at menneskets psykologi er formet gjennom evolusjon, og da ogs\u00e5 psykologien som ligger til grunn for hvilke trekk vi \u00f8nsker hos en partner. Evolusjon har med all sannsylighet formet psykologien som ligger til grunn for partnervalg da hvilke partnere man valgte \u00e5 ha barn med vil ha v\u00e6rt avgj\u00f8rende for om man klarte \u00e5 fostre sine barn i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid. Utfallet kunne potensielt bli sv\u00e6rt forskjellig om man som kvinne hadde en partner som stilte opp, direkte eller indirekte, i fostringen av barnet eller ikke. Det er da sannsynlig at trekkene kvinner \u00f8nsker i en partner for et langtidsforhold vil v\u00e6re trekk som hadde en funksjon i \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at hun lykkes i \u00e5 fostre sine barn i v\u00e5r arts evolusjon\u00e6re fortid.<\/p>\n

Opp gjennom \u00e5rene har det blitt foresl\u00e5tt at det kan v\u00e6re noe galt med kvinner som er sammen med aggressive partnere (f.eks. at kvinnene har d\u00e5rlig selvtillit, usunn tilknytningsatferd m.m.). Med sin evolusjon\u00e6re forst\u00e5else av mennesket foresl\u00e5r forskerne som st\u00e5r bak studien istedet at det kan ha hatt en viktig funksjon for kvinner \u00e5 til tider velge aggressive og fysisk formidable partnere. Forskerne p\u00e5peker i sin artikkel at krig, vold, voldtekt og drap har historisk sett v\u00e6rt s\u00e5 frekvente hendelser i v\u00e5r arts evolusjon\u00e6re historie at hvilke partnere kvinner valgte kunne v\u00e6re avgj\u00f8rende for om de og deres barn overlevde. I en slik verden, ville aggressive og fysisk formidable menn kunne gi sine partnere og barn livsn\u00f8dvendig beskyttelse.<\/p>\n

Evnen til \u00e5 v\u00e6re aggressiv og formidabel er imidlertid ikke alltid et ensidig positivt trekk hos en partner, verken i v\u00e5r evolusjon\u00e6re fortid eller i dag, da kvinnen og barna kan bli ofre for nettopp disse trekkene. Flere studier har vist en sterk korrelasjon mellom menns bruk av vold mot andre menn og mot sine kvinnelige partnere (Figueredo, Gladden & Beck, 2010), og mellom menns fysikk og deres voldsbruk (f.eks. Sell, Tooby & Cosmides, 2009). For at en kvinne likevel skulle til tider \u00f8nske seg en aggressiv og fysisk formidabel partner m\u00e5 det, fra et evolusjon\u00e6rt st\u00e5sted, i hvertfall i gjennomsnitt ha v\u00e6rt form\u00e5lstjenelig for kvinnen \u00e5 ha en partner med disse trekkene. Forskerne bak studien utledet derfor hypotesen at kvinners \u00f8nske om \u00e5 ha en aggressiv og fysisk formidabel partner vil v\u00e6re betinget p\u00e5 kvinnens subjektive opplevelse av sitt milj\u00f8 som en trussel mot hennes sikkerhet p\u00e5 et vis.<\/p>\n

Kort oppsummert s\u00e5 ble det i studien bekreftet en signifikant, positiv korrelasjon mellom kvinners subjektive opplevelse av utrygghet i sitt n\u00e6rmilj\u00f8et og deres \u00f8nske om \u00e5 ha en aggressiv og fysisk formidabel partner for et langtidsforhold. Kvinnens subjektive opplevelse hadde en betydelig sterke korrelasjon enn raten av kriminalitet i hennes n\u00e6rmilj\u00f8. Det ble ogs\u00e5 avdekket en positiv korrelasjon mellom niv\u00e5et av kriminalitet i n\u00e6rmilj\u00f8et kvinnene vokste opp i og deres \u00f8nske om en en aggressiv og fysisk formidabel partner, men denne korrelasjonen var noe svakere. Betydningen oppvekstvilk\u00e5r har for kvinners \u00f8nske om \u00e5 ha en aggressiv og fysisk formidabel partner er noe forskerne bak studien mener er viktig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5.<\/p>\n

Dersom det er slik at kvinner i normalbefolkningen til tider \u00f8nsker seg aggressive og fysisk formidable partnere utfra en opplevels av utrygghet, foresl\u00e5r forskerne bak studien videre at vi m\u00e5 vurdere \u00e5 opph\u00f8re sykeliggj\u00f8ringen av kvinner som under gitte forhold kan \u00f8nske seg en aggressiv og fysisk formidabel mann som partner. Det m\u00e5 ihvertfall et empirisk grunnlag til for \u00e5 foreta en slik sykeliggj\u00f8ring og ikke bare en moralsk forskrekkelse eller avsky.<\/p>\n

Studien testet ikke om kvinnene \u00f8nsket \u00e5 redde partneren dersom de eventuelt skulle f\u00e5 en som var aggressiv og fysisk formidabel, og det ble heller ikke testet om de hadde en fascinasjon for psykopater eller hadde en ugrei moral. Ei heller ble det testet om kvinnene \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re en del av begivenhetene rundt sine eventuelle aggressive og formidable partenere. Studien kan dermed ikke bekrefte eller avkrefte spekulasjonene til de norske fagfolkene som lot seg intervjue av VG. Selv om det er ukjent for meg, skal jeg ikke p\u00e5st\u00e5 at andre studier ikke har testet disse spekulasjonene og si at \u00abdette vet vi ikke noe om\u00bb. Som fagperson mener jeg \u00e5 ha et ansvar \u00e5 ikke uttale meg i offentligheten utover det jeg har faglig belegg for.<\/p>\n

Referanse:
\nFiguerdo, AJ, Gladden, PR & Beck, CJ (2010) Interpersonal violence, cognitive schemata, and life history strategy. Life History Strategy & Cognitive Functions<\/em>. Symposium p\u00e5 The 22nd<\/sup> Annual Human Behavior and Evolution Society Conference, Eugene, OR.<\/p>\n

Sell, A, Tooby, J & Cosmides, L (2009) Formidability and the logic of human anger. Proceedings of the National Academy of Science, 106<\/em> (35), 15073 \u2013 15078.<\/p>\n

Snyder, JK, Fessler, DMT, Tiokhin, L, Frederick, DA, Lee, SW & Navarrete, CD (2011) Trade-offs in a dangerous world: women’s fear of crime predicts preferences for aggressive and formidable mates. Evolution & Human Behavior<\/em>, 32 (2), 127 \u2013 138.<\/p>\n\n\n