P\u00e5 Trygdekontoret, NRK, denne uken ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilket sted i Norge er farligst \u00e5 oppholde seg p\u00e5. Anne Holt, som var en av gjestene p\u00e5 programmet, foreslo da sterkt at familien er det farligste stedet. I familien, mente Holt, er det mest drap, vold og incest. Det kan man lese ut av statistikken slo hun fast. Men stemmer dette?<\/p>\n
Flere forskere og teoretikere har p\u00e5st\u00e5tt at dersom det skjer flere drap p\u00e5 X enn Y, s\u00e5 betyr det at X er farligere \u00e5 oppholde seg p\u00e5 enn Y. Men da har de ikke alltid vurdert hvor vanlig det er \u00e5 oppholde seg p\u00e5 X og Y respektivt. Det er n\u00e6rmest en kriminologisk klisj\u00e9 \u00e5 si at man er tryggere i Central Park klokken tre om morgenen enn i sitt eget soverom. Men hvor mange befinner seg i parken klokken tre om morgenen i forhold til sine soverom i USA? Som drapsforskerne Martin Daly og Margo Wilson (1988: 21) p\u00e5peker; klokken tre om morgenen er 200 millioner amerikanere i sine soverom, og bare en h\u00e5ndfull i Central Park. S\u00e5 om det bare er ett drap i parken for hvert \u00e5rhundre, vil soverommet fortsatt v\u00e6re et tryggere sted.<\/p>\n
If\u00f8lge Kripos, som har den offisielle drapsoversikten i Norge, skjedde 203 drap i enten offerets, for\u00f8vers eller deres felles bopel i tidsperioden 2001 \u2013 2010 i Norge. Til sammenligning var det 77 drap p\u00e5 offentlig sted, 23 drap er listet av Kripos med \u00abannet\u00bb som \u00e5sted, og 3 drap er listet \u00e5 ha ukjent \u00e5sted. Selv om drap skjer to ganger oftere i bopeler enn p\u00e5 offentlig sted i Norge, s\u00e5 er bopeler fortsatt relativt tryggere enn offentlig sted med tanke p\u00e5 tiden vi oppholder oss i de to stedene respektivt. I l\u00f8pet av d\u00f8gnets 24 timer, er vi jo som oftest p\u00e5 jobb eller hjemme. I l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5rene er det for\u00f8vrig bare ett tilfelle hvor for\u00f8ver var en kollega av offeret.<\/p>\n
Richard Gelles og Murray Strauss var ledende forskere i USA innen familievold p\u00e5 slutten av 1970-tallet, og som Holt gjorde denne uken p\u00e5sto de at hjemme med familien er det farligste stedet man kan oppholde seg. Gelles og Murray gikk s\u00e5 langt som \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at vold og kj\u00e6rlighet var like typiske for familielivet (1979: 188). Daly og Wilson (1988), som kjente til arbeidet til evolusjonsbiologen William D. Hamilton<\/a> og hans teori om inclusive fitness<\/a>, mente disse p\u00e5standene burde etterpr\u00f8ves og nyanseres i drapsstatistikken.<\/p>\n Altruisme og samarbeid, b\u00e5de hos mennesker og andre dyr, hadde gitt noe hodebry til tanken om at evolusjon skjer gjennom konkurranse mellom individ i kappl\u00f8pet om overlevelse og reproduksjon. Hamilton (1964) argumenterte imidlertid at siden evolusjon skjer p\u00e5 et genetisk niv\u00e5, vil individ som har lik genetikk \u00f8ke sannsynligheten for overf\u00f8ring av sine egne gener ved \u00e5 v\u00e6re altruistiske og samarbeide med hverandre. Slik selektiv altruistisme og samarbeid mellom individ som deler gentiske likheter vil derfor kunne bli selektert og spre seg som et trekk i sosiale arter. Det vil da ikke gi mening, evolusjon\u00e6rt sett, om det faktisk var s\u00e5nn at vi var i st\u00f8rre fare for \u00e5 bli drept av v\u00e5re egne familiemedlemmer, n\u00e5r vi har genetiske likheter med dem.<\/p>\n Daly og Wilson \u00f8nsket derfor \u00e5 teste om genetisk slektskap faktisk \u00f8ker eller minker sannsynligheten for drap (1988). I en av sine f\u00f8rste studier som omhandlet denne problemstillingen, gikk de gjennom 508 drap i Detroit, USA, i 1972 hvor for\u00f8ver var identifisert av politiet, og hvor slektskap og forhold mellom for\u00f8ver og offer var kjent. I 243 (47.8%) drap var det et bekjentskap mellom for\u00f8ver og offer. I 138 (27.2%) drap ble det ikke avdekket noe bekjentskap. I 127 (25.0%) drap var det et familieforhold mellom for\u00f8ver og offer. Men dette forholdet var ikke alltid genetisk. Blant annet var for\u00f8ver og offer gift eller tidligere gift i 80 drap, i 10 drap var partene i svigerfamilie, og i 5 drap var de i stefamilie. I bare 6.3% av de i alt 508 drapene i studien var det et genetisk slektskap mellom forr\u00f8ver og offer.<\/p>\n If\u00f8lge Kripos, var m\u00f8nsteret sv\u00e6rt likt i Norge i tidsperioden 2001 – 2010. Det var 92 (25%) drap hvor for\u00f8ver var ukjent med offeret eller det ble ikke avdekket om de var bekjente i drapsetterforskningen. Det var hele 147 (40%) drap hvor for\u00f8vere som var bekjent eller venner med offeret. Det var 80 (22%) drap hvor for\u00f8ver var eller hadde v\u00e6rt gift\/samboende med offeret, og 3 (1%) drap hvor for\u00f8ver var besvogret med offeret. Og i bare 44 (12%) tilfeller kan man anta et genetisk forhold mellom for\u00f8ver og offer da de er listet av Kripos \u00e5 v\u00e6re foreldre, barn, s\u00f8sken eller i annet slektskap til offeret. Kripos nyanserer imidlertid ikke mellom genetisk og ste-forhold i oversikten, s\u00e5 andelen med genetiske forhold kan v\u00e6re enda lavere.<\/p>\n En av de st\u00f8rre teoretiske retningene innen kriminologi \u00e5rsaksforklarer kriminalitet, inkludert drap, med at handlinger skjer rett og slett fordi de er mulige (Situational Crime Theory). Risikoen for drap i hjemmet forklares da med at de skjer p\u00e5 grunn av tiden vi tilbringer sammen \u00abbak husets fire vegger\u00bb og muligheten det gir til \u00e5 beg\u00e5 drap i hjemmet. Dette er en mindre nyansert forklaring p\u00e5 hvorfor og n\u00e5r drap skjer enn hva vi trenger \u00e5 sl\u00e5 oss til ro med.<\/p>\n Etter \u00e5 ha avdekket at man har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 bli drept av noen man ikke er i genetisk slektskap med, ville Daly og Wilson unders\u00f8ke enda n\u00e6rmere hvor mye st\u00f8rre sannsynlighet man hadde for \u00e5 bli drept av en i husholdningen man ikke var i genetisk slektskap med i forhold til de man var i genetisk slektskap med. De sammenlignet da opplysninger for drapene i Detroit i 1972 med opplysninger fra United State Census for Detroit om de relative fordelinger av genetiske og ikke genetiske slektskapsforhold i husholdningssammensetninger. Dette avdekket at det var mer enn 11 ganger st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 bli drept av et husholdningsmedlem man ikke var i genetisk slektskap med enn de man var i genetisk slektskap med. I senere studier har Daly og Wilson og flere andre forskere med en evolusjon\u00e6r tiln\u00e6rming til sitt fag videre avdekket blant annet at steforeldre utgj\u00f8r en st\u00f8rre risiko for drap, fysisk, psykisk og seksuell misbruk samt fors\u00f8mmelse av barn enn det genetiske foreldre gj\u00f8r.<\/p>\n Anne Holt hadde nok noe rett i uttalelsen om at familien utgj\u00f8r fare for individet, men faren er sjeldnere fra familiemedlemmer man er i genetisk slektskap med, og den st\u00f8rste faren er fra venner og bekjente. Ut fra statistikken presentert her, kan man kanskje si at i Norge er det aller tryggeste \u00e5 sitte p\u00e5 kontoret og kommunisere med omverdenen gjennom de sosiale medier. Men jeg skal ikke n\u00f8dvendigvis anbefale et slikt liv.<\/p>\n Referanser:<\/strong><\/p>\n Daly, M. & Wilson, M. (1988) Homicide.<\/em> Hawthorne, NY,: Aldine De Gruyter.<\/p>\n Gelles, R.J. Og Strauss, M.A. (1979) Family experience and public support for the death penalty. I R.J. Gelles (red.), Family Violence<\/em>. Beverly Hills, CA: Sage.<\/p>\n Hamilton, W.D. (1964) The genetical evolution of social behaviour. I and II. Journal of Theoretical Biology<\/em>, 7, 1 \u2013 52.<\/p>\n Kripos Drapsoversikt 2010.<\/em><\/p>\n\n\n