Flere land, som for eksempel England og Wales, Skotland, Canada og Australia har offisielle registre beregnet p\u00e5 forskning p\u00e5 riskofaktorer for og utviklingen av drap i deres land. I USA har de flere slike drapsregistre. I slike registre f\u00e5r forskere full tilgang til opplysninger om for\u00f8vere, ofre og omstendigheter rundt samtlige drapshandlinger i det gitte landet. Gjennom arbeidet til drapsforskere har beslutningstagere, politiet, rettsvesenet, sosialtjenesten, helsetjenesten, krisesentre, media og – ikke minst – allmennheten i land med slike registre muligheten til \u00e5 kontinuerlig v\u00e6re oppdatert p\u00e5 hva som er risikofaktorene for de ulike kategoriene drap og hvordan utviklingen for drap er i sitt eget land. Dette er helt n\u00f8dvendig kunnskap som gj\u00f8r samfunnet rustet til \u00e5 utarbeide forebyggende tiltak, f\u00f8lge med p\u00e5 eventuelle effekter av tiltak og gj\u00f8re de n\u00f8dvendige prioriteringene i forebyggingen av vold og drap.<\/p>\n
I likhet med Norge har ikke Sverige noe drapsregister som er beregnet p\u00e5 forskning. Da Br\u00e5ttsf\u00f6rebyggande r\u00e5det (BR\u00c5) \u00f8nsket forskning p\u00e5 hva som kjennetegner for\u00f8ver, offer og omstendigheter for drap p\u00e5 kvinner i Sverige, m\u00e5tte derfor kriminologen Mikael Rying lage sitt eget drapsregister (BR\u00c5 2001:11). Kildene Rying brukte til \u00e5 lage dette registeret var bl.a. dommer og rettspsykiatriske vurderinger. Gjennom disse kildene fikk han kartlagt omfanget av slike drap og han fikk opplysninger om forl\u00f8pshistorien og forr\u00f8vers motiv for drapet, drapsmetode, psykisklidelse, bruk av rusmidler, etnisk opprinnelse, sosial status, tidligere domfellelse og bes\u00f8ksforbud, hvilket rettslig utfall drapet fikk m.m..<\/p>\n
Studien til Rying dekket \u00e5rene 1990 \u2013 1999, og det viste seg at det il\u00f8pet av de 10 \u00e5rene hadde v\u00e6rt 164 tilfeller i Sverige hvor en kvinne ble drept (drap og d\u00f8delig vold) av sin n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere ektefelle, samboer eller kj\u00e6reste. Rying gjentok studien, og utvidet tidsperiode til \u00e5rene 1990 \u2013 2004 (BR\u00c5 2007:6). Il\u00f8pet av disse \u00e5rene hadde det forekommet 254 slike drap. Ved \u00e5 kartlegge et utvidet tidsrom var det mulig \u00e5 se hvilke eventuelle utviklinger hadde skjedd i kjennetegn ved forr\u00f8ver, offer og omstendigheter for drapene, og eventuelle endringer i rettspraksis. <\/p>\n
Studiene avdekket blant annet at drapene oftest skjedde i forbindelse med at kvinnen ville ut av forholdet, eller at mannen var sjalu. Men jo eldre kvinnen var, jo sjeldnere var det at sjalusi var motivet for drapet. I omtrent halvparten av drapene var det kjent for politiet at mannen hadde utsatt kvinnen for vold eller trusler i l\u00f8pet av forholdet. Det viste seg likevel at f\u00e5 kvinner hadde hatt voldsalarm. De fleste mennene (60 %) var tidligere domfelt. Omtrent halvparten av mennene var arbeidsl\u00f8se eller f\u00f8rtidspensjonert. Under halvparten av mennene (40 %) misbrukte alkohol, og en stor andel av mennene hadde psykisk lidelse (psykose eller personlighetsforstyrrelse) og begikk eller fors\u00f8kte \u00e5 beg\u00e5 selvdrap. Det var flere av svensk kulturell opprinnelse som begikk eller fors\u00f8kte \u00e5 beg\u00e5 selvdrap.<\/p>\n
Studien avdekket blant annet ogs\u00e5 at i l\u00f8pet av 1990 \u2013 2004 hadde det blitt en tendens i rettspraksisen \u00e5 gi \u00f8kt straff dersom mannen hadde tidligere ut\u00f8vd vold mot kvinnen eller truet henne. Den kulturelle bakgrunnen til b\u00e5de offer og for\u00f8ver endret seg ogs\u00e5 i tidsperioden.<\/p>\n
Det er uvisst om de svenske resultatene kan overf\u00f8res til Norge. Det er imidlertid helt sikkert at vi i arbeidet med \u00e5 forebygge vold og drap ikke b\u00f8r ta sjangsen p\u00e5 at de n\u00f8dvendigvis er overf\u00f8rbare til v\u00e5rt land. Norge er en egen nasjon med s\u00e6regne sosiale og politiske forhold, og vi trenger \u00e5 vite hva de faktiske forholdene rundt drap er i v\u00e5rt eget land. <\/p>\n
Studien jeg arbeider med \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt i Norge tilsvarer den svenske studien i form\u00e5l, materialet og metode (med unntak av at Den nasjonale forskningsetiske komit\u00e9 for medisin og helsefag vedtok i 2009 at man ikke skal benytte rettspsykiatriske vurderinger uten samtykke i forskning i Norge). En tilsvarende studie i Norge har de beste mulighetene til \u00e5 utlede kunnskap om hva som kjennetegner forr\u00f8vere, ofre og omstendigheter ved slike drap i v\u00e5rt land.<\/p>\n
Referanser<\/strong>:<\/p>\n BR\u00c5-rapport 2001:11 D\u00f6dligt v\u00e5ld mot kvinnor i n\u00e4ra relationer<\/em>.<\/p>\n BR\u00c5-rapport 2007:6 Utvecklingen av d\u00f6dligt v\u00e5ld mot kvinnor i n\u00e4ra relationer<\/em>.<\/p>\n\n\n