{"id":684,"date":"2011-04-06T23:25:06","date_gmt":"2011-04-06T22:25:06","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=684"},"modified":"2011-04-12T15:34:45","modified_gmt":"2011-04-12T14:34:45","slug":"hvordan-vet-du-det","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=684","title":{"rendered":"Hvordan vet du det?"},"content":{"rendered":"

I forrige post la jeg ut en video som omhandler evolusjonsteori<\/a>. \u00abForfatteren\u00bb av den videoen har laget en annen video som jeg ogs\u00e5 har lyst \u00e5 dele med dere. Jeg tenker ofte p\u00e5 denne videoen i debatter og diskusjoner jeg deltar i om betydningen av biologi og evolusjon for v\u00e5r arts egenskaper og atferd. I slike debatter og diskusjoner dukker sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhvordan vet du det?\u00bb ofte opp. Et flott sp\u00f8rsm\u00e5l som kan \u00e5pne for deling av kunnskap. Desverre s\u00e5 er det ikke alltid at sp\u00f8rsm\u00e5let stilles av ivrig l\u00e6relyst. Det stilles snarere tvert imot med en forventning om at det antagelig ikke ligger empiri til grunn for mine p\u00e5stander og argument.<\/p>\n

Denne videoen tar for seg problemet at noen, og da ogs\u00e5 forskere og fagfolk, kritiserer og har meninger om forskning utf\u00f8rt innen andre fagfelt enn deres egen ut i fra en forutintatt holdning til det andre faget, ut ifra deres intuisjon. \u00abHjernevask\u00bb ga oss flere eksempler p\u00e5 hvordan forskere og andre uttaler seg p\u00e5 grunnlag av sin intuisjon. B\u00e5de i \u00abHjernevask\u00bb og i debatten rundt serien var det for eksempel mange som synset om forskjellige prosentdelinger for i hvilken grad arv og milj\u00f8 p\u00e5virket egenskaper. En politisk synser fikk en helsides spalteplass i en av de st\u00f8rre avisene, p\u00e5 tross av \u00e5 komme med en bastant p\u00e5stand om at de fleste (?) egenskaper er 40 % arv og 60 % milj\u00f8. Synseren vektet milj\u00f8 enda mer n\u00e5r det kom til kj\u00f8nn og kj\u00f8nnsforskjeller. Har du lest biologi eller atferdsgenetikk, s\u00e5 vil du humre, banne, le eller gr\u00e5te omtrent n\u00e5…<\/p>\n

I mitt n\u00e5 over tre\u00e5rige arbeid med \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 forske p\u00e5 barne- og partnerdrap i Norge ved bruk av offentlig tilgjengelige og avidentifiserte opplysninger, har jeg opplevet at en medisiner som skulle vurdere den ene studien og muligheten for \u00e5 i det hele tatt kunne finne risikofaktorer for drap si: \u00abJeg er ingen ekspert p\u00e5 drap, la det v\u00e6re sagt, men jeg tror det finnes like mange grunner til drap som det finnes drap.\u00bb (H\u00f8r uttalelsen i NRK, Dagsnytt 18 her<\/a>). Jeg hadde da i over ett \u00e5r presentert vedkommede for lange refereranselister over studier i flere land som etter samme metode har avdekket risikofaktorer for den typen drap det gjaldt.<\/p>\n

I en paneldebatt hvor temaet var om biologi er viktig for samfunnsfagene, argumenterte jeg for at for meg som drapsforsker er biologi og evolusjonsteori nyttig b\u00e5de for \u00e5 kunne predikere risikofaktorer for drap, og forklare de ultimate grunnene til hvorfor akkurat de risikofaktorene finnes. En debattant i panlet sa da et godt stykke inn i debatten: \u00abJeg skal gi deg det at kj\u00f8nnsforskjeller i det \u00e5 beg\u00e5 drap kanskje er et resultat av evolusjon\u00e6re prosesser, men ikke barnedrap.\u00bb Denne forskeren, som har sin bakgrunn i filologi, hadde aldri lest noe drapsforskning, med eller uten en evolusjon\u00e6r tiln\u00e6rming.<\/p>\n

Jeg har ogs\u00e5 opplevet at forskere blir provosert av at jeg mener man m\u00e5 sette seg ordentlig inn i hvordan evolusjon skjer, og hvordan det er uunng\u00e5elig at v\u00e5re egenskaper og atferd er blitt formet gjennom evolusjon, f\u00f8r man kan avfeie behovet for en evolusjon\u00e6r tiln\u00e6rming i samfunnsfagene. Men det er som det blir sagt i videon: Arguing against a field of science you’ve not understood is like musceling in on a card game you’ve never learned. Og man roper ikke SNAP! i poker, for \u00e5 si det slik…<\/p>\n