{"id":670,"date":"2011-03-08T13:10:01","date_gmt":"2011-03-08T12:10:01","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=670"},"modified":"2013-04-25T08:04:30","modified_gmt":"2013-04-25T07:04:30","slug":"status-vendepunkt","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=670","title":{"rendered":"Status Vendepunkt"},"content":{"rendered":"

De siste tre \u00e5rene har jeg arbeidet med \u00e5 f\u00e5 til en studie av drap i n\u00e6re relasjoner i Norge. Det er to delstudier som inng\u00e5r i prosjektet, og det er en barnedrapsstudie og en partnerdrapsstudie. Hovedfokuset skal v\u00e6re \u00e5 kartlegge risikofaktorer og rettslige utfall ved slike drap. Det har v\u00e6rt en del uttalelser om min studie il\u00f8pet av disse \u00e5rene, b\u00e5de i media og andre steder, som ikke stemmer. Senest gjelder dette en rapport fra januar i \u00e5r<\/a> som tar for seg status for regjeringens handlingsplan mot vold i n\u00e6re relasjoner, Vendepunkt<\/em><\/a>. I rapporten gis det misvisende opplysninger om hvorfor min planlagte partnerdrapsstudie ikke er kommet igang. P\u00e5 side 16 st\u00e5r det at b\u00e5de personvernombudet hvor jeg er ansatt og de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK)<\/a> har avsl\u00e5tt min s\u00f8knad om tilgang til data uten samtykke fra gjerningsperson. Jeg gjentar, dette stemmer ikke<\/strong>. Her er en kort oppsummering av hvorfor jeg tok initiativet til partnerdrapsstudien og hvorfor studien ikke har kommet igang enda.<\/p>\n

I januar 2008 ble jeg ansatt som medarbeider p\u00e5 en studie som skulle kartlegge blan annet risikofaktorer og rettslige utfall for barnedrap. Det siste ti\u00e5ret hadde jeg lest og holdt meg oppdatert p\u00e5 den internasjonale drapsforskningen. Jeg visste derfor at noen av drapene som ville inkluderes i studien ville v\u00e6re familiedrap (hvor b\u00e5de partner og barn blir drept), og at noen av disse drapene ville ligne mer p\u00e5 partnerdrap enn \u00abrene\u00bb barnedrap. Jeg mente derfor at for \u00e5 f\u00e5 skilt de ulike drapskategoriene fra hverandre og f\u00e5 en n\u00f8yaktig fremstilling av risikofaktorer, s\u00e5 m\u00e5tte prosjektet ta for seg b\u00e5de barne- og partnerdrap. Slik begynte min n\u00e5 tre-\u00e5rige kamp for \u00e5 f\u00e5 til den f\u00f8rste partnerdrapsstudien i Norge.<\/p>\n

De f\u00f8rste til \u00e5 godkjenne studien var stedet jeg er ansatt, som lot meg utarbeide prosjektbeskrivelsen og s\u00f8ke meg inn p\u00e5 et doktorgradsprogram ved Universitetet i Oslo. De neste til \u00e5 godkjenne studien var Psykologisk Institutt og Samfunnsvitenskapelig fakultet, UiO, som tok meg opp som student p\u00e5 deres doktorgradsprogram. Riksadvokaten, som er den som har r\u00e5derett over studiens planlagte kilder, godkjente bruken av avidentifiserte dommer og rettspsykiatriske vurderinger uten forbehold<\/strong>. Norges Kvinne- og Familieforbund<\/a> sa seg s\u00e5 mer enn villig til \u00e5 stille som s\u00f8kerorganisajon, slik at jeg kunne f\u00e5 finansiert prosjektet mitt gjennom et stipend fra Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering<\/a>. Stiftelsen har nylig innvilget st\u00f8tte til det tredje \u00e5ret av mitt arbeid.<\/p>\n

Som i de fleste andre land som er opptatt av likestilling, er ogs\u00e5 den norske regjeringen opptatt av \u00e5 forhindre vold i n\u00e6re relasjoner. Og drap er den mest alvorlige formen for vold. Etter VG gjennomf\u00f8rte en journalistisk kartlegging av partnerdrap i Norge for \u00e5rene 2000 \u2013 2007<\/a>, ble det tydeliggjort at Norge ikke har vitenskapelig forskning p\u00e5 partnerdrap. Den sittende regjeringen inkluderte da et punkt (tiltak 34) i sin nye handlingsplan mot vold i n\u00e6re relasjoner, Vendepunkt<\/em><\/a>, som kom ut i januar 2008. Det punktet stadfestet at partnerdrap skulle kartlegges i Norge. Jeg leste dette punktet i handlingsplanen v\u00e5ren 2008. Da jeg s\u00e5 at tiltaket ikke var tildelt noen forskningsinstitusjon enda, tok jeg kontakt med Justisdepartementet og spurte om de ville benytte seg av min planlagte studie p\u00e5 et vis, for \u00e5 realisere punktet i handlingsplanen. Nesten ett \u00e5r senere bestilte Politidirektoratet en rapport som skulle omhandle studiens resultater, n\u00e5r de var klare.<\/p>\n

Partnerdrapsstudien min hadde imidlertid ikke kommet igang il\u00f8pet av det \u00e5ret som da hadde g\u00e5tt. Grunnen til det var at dialogen med REK trakk ut. I min s\u00f8knad om \u00e5 f\u00e5 studien godkjent av REK, m\u00f8tte den samfunnsvitenskapelige tiln\u00e6rmingen til forskning og dens vurdering av samfunnsnytte den medisinske tiln\u00e6rmingen til forskning og dens vurdering av samfunnsnytte. Rettsvesenets praksis og straffeprossessloven<\/a> m\u00f8tte helsevesenets praksis og helseforskningsloven<\/a>. Hvor retten er \u00e5pen etter offentlighetsprinsippet, lukkes d\u00f8ren alltid bak pasienten i helsevesenet. Rettsopplysninger og helseopplysninger kan da ikke sidestilles, men hos REK opplevde jeg at de ble det. Jeg vet ikke hvilken part var mer oppr\u00f8rt over den andres etiske skj\u00f8nn, men min dav\u00e6rende hovedveileder og jeg ble ihvertfall aldri enige med REK. Vi klaget REKs avgj\u00f8relse om \u00e5 sette samtykke som forbehold for bruk av rettspsykiatriske vurderinger i studien inn til Den nasjonale forskningsetiske komit\u00e9 for medisin og helsefag (NEM)<\/a>. De ga oss ikke medhold i klagen v\u00e5r, og opprettholdt REKs vedtak.<\/p>\n

Hverken NEM eller REK hadde imidlertid innvendinger mot studiens bruk av avidentifiserte dommer og opplysninger fra Kripos sitt register for drap-selvdrap uten samtykke<\/strong> (se side 4. i deres brev her<\/a>). Hovedveileder og jeg laget derfor den ny prosjekbeskrivelse for en tilsvarende partnerdrapsstudie, hvor bare dommer og Kripos sitt register ville benyttes som kilder. Slik partnerdrapsstudien n\u00e5 fremst\u00e5r, vedtok REK i desember 2009 at studien faller utenfor deres mandat \u00e5 skulle vurdere. De regner ikke studien lenger for \u00e5 v\u00e6re medisinsk eller helsefagligforskninng.<\/p>\n

Etter over to \u00e5rs hardt arbeid, var det bare personvernombudet hvor jeg er ansatt som gjenstod som et siste hinder for \u00e5 komme igang med kartleggingen. I april 2010 vedtok de at den ulempen det m\u00e5tte v\u00e6re for domfelte at avidentifiserte og offentlig tilgjengelige dommer blir benyttet ikke oppveies av samfunnsnytten en kartlegging av risikofaktorer for partnerdrap og rettslige utfall har. Videre mener de at domfelte ikke vil v\u00e6re avidentifisert overfor meg som forsker som leser dommene, da jeg kan kjenne igjen drapene fra medias dekning av slike drap (les mer om det her<\/a>). De satte da som forbehold for at studien skulle gjennomf\u00f8res at gjenlevende domfelte samtykker til studien (les om hvorfor jeg ikke ville be domfelte om samtykke her<\/a>). Studien har siden st\u00e5tt p\u00e5 stedet hvil fordi vedtaket til personvernombudet har blitt st\u00e5ende up\u00e5klaget.<\/strong><\/p>\n

Idag er det den internasjonale kvinnedagen. Det er en dag hvor vi skal ha en tydeliggj\u00f8ring av kvinners posisjon og rolle i samfunnet. Partnerdrap utgj\u00f8r en av de st\u00f8rste kategoriene drap i Norge. Hva sier det om hvilken posisjon kvinner og deres barn har i Norge idag, n\u00e5r vi ikke kartlegger risikofaktorer for drap i n\u00e6re relasjoner ved bruk av offentlig tilgjengelige og avidentifiserte opplysninger uten samtykke fra gjerningspersoner?<\/p>\n

Jeg h\u00e5per p\u00e5 et vendepunkt som vil tillate meg \u00e5 starte p\u00e5 Norges f\u00f8rste \u2013 og ikke minst samfunnsnyttige \u2013 partnerdrapstudie.<\/p>\n\n\n