{"id":67,"date":"2009-03-05T12:34:16","date_gmt":"2009-03-05T11:34:16","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=67"},"modified":"2013-02-04T13:10:24","modified_gmt":"2013-02-04T12:10:24","slug":"hva-evolusjonsbiologi-kan-del-i","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=67","title":{"rendered":"Hva evolusjonsbiologi kan, Del I"},"content":{"rendered":"

B\u00e5de menn og kvinner reagerer p\u00e5 \u00e5 miste en partner og et forhold de har investert i. Reaksjoner p\u00e5 \u00e5 bli forlatt kan variere fra \u00e5 bli skuffet og s\u00e5ret til \u00e5 bli lettet over at noe som ikke fungerte er over. Reaksjoner kan ogs\u00e5 variere fra \u00e5 bli passiv til \u00e5 aktivt pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 partneren til \u00e5 bli i forholdet. Noen g\u00e5r langt i \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 partneren til \u00e5 bli. Men mens noen bestiller en siste ferie sammen med partneren kan noen begynne \u00e5 true, forf\u00f8lge og til og med drepe partneren n\u00e5r de skj\u00f8nner at denne ikke vil bli. I alle kulturer hvor partnerdrap er kartlagt finner man at det som oftest er menn som dreper p\u00e5 grunn av faktisk eller potensielt brudd i forholdet. Evolusjonsbiologien kan b\u00e5de forutsi og forklare denne kj\u00f8nnsforskjellen i drap\u00a0med grunnlag i at menn og kvinner har fysiologisk forskjellige roller i reproduksjon (Ottesen, 2006 i Arr id\u00e9historisk tidsskrift (4)<\/a> og Ottesen i Ny Tid nr. 8<\/a> og Ny Tid nr. 9<\/a>). Mannsforsker og sosiolog Knut Oftung og psykolog og prosjektleder ved Alternativ til vold P\u00e5l Kristian Molin har p\u00e5st\u00e5tt at en evolusjonsbiologisk tiln\u00e6rming til partnerdrap ikke kan forklare hvorfor ikke flere menn dreper sine partnere (Ny Tid nr. 9<\/a>). Denne p\u00e5standen medf\u00f8rer ikke riktighet.<\/p>\n

Kort oppsummert er evolusjon “forandring i gen frekvens i en gitt populasjon over tid”. Evolusjonsbiologi er fagfeltet som unders\u00f8ker hvordan<\/em> evolsujon foreg\u00e5r. Funn fra dette faget ligger til grunn for moderne evolusjonsteori. Evolusjonsbiologi har avdekket flere sterke drivkrefter\u00a0for evolusjon. Den meste kjente er nok naturlig seleksjon. Dette er prossen hvor egenskaper naturlig nok sprer seg i populasjonen gjennom de individ som f\u00e5r avkom. En kanskje mindre kjent prosess er seksuell seleksjon. Seksuell seleksjon skjer i arter hvor det er to kj\u00f8nn – som hos mennesket. Siden de har forskjellige roller i reproduksjon, vil forskjellige egenskaper – b\u00e5de fysiske og psykiske –\u00a0v\u00e6re gunstig for de to respektive kj\u00f8nnene i anledning \u00e5 fostre egne avkom.\u00a0Dersom det \u00e5 drepe en (tidligere) partner ved eventuelle brudd skulle v\u00e6re en selektert egenskap hos menn, s\u00e5 sier evolusjonsbiologien at det \u00e5 beg\u00e5 drapet\u00a0m\u00e5 da ha\u00a0v\u00e6rt gunstig for hans evne til \u00e5 fostre egne barn i v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie. Dette er det et tynt grunnlag for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det ville ha gjort. Derfor er det f\u00e5 som bruker en evolusjon\u00e6rtiln\u00e6rming til \u00e5 forst\u00e5 partnerdrap som p\u00e5st\u00e5r at parterndrap har evolvert\u00a0som en egenskap\u00a0hos mannen<\/strong>, og f\u00e5 som forventer at alle menn ville kunne drepe sin (tidligere) partner ved et eventuelt brudd (for unntak se David Buss, 2005<\/a>). Det man imidlertid tenker seg kan ha blitt selektert hos menn i st\u00f8rre grad enn kvinner er \u00e5 v\u00e6re opptatt av at partneren er seksuelt tro.<\/p>\n

I Afrika er det et\u00a0eldre ordtak som sier: Mommy’ baby, daddy’s maybe.<\/em> I v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie har ikke mannen hatt umiddelbar innsikt i om\u00a0barnet han investerte i faktisk var\u00a0hans eget slik kvinnen hadde. Menn var derfor mer avhengig av at partneren var tro for \u00e5 sikre at han investerte i egne barn og –\u00a0evolusjon\u00e6rt sett – etterlot sine spor i arten. De av v\u00e5re forfedre som var opptatt av at partneren var tro ville trolig etterlate flere avkom og dermed spor i arten enn de av v\u00e5re forfedre som ikke var s\u00e5 opptatt av om partneren var tro eller ikke. Seksuell seleksjon ville derfor f\u00f8re til et kj\u00f8nnstypisk m\u00f8nster hvor menn vil\u00a0oppleve det som en st\u00f8rre trussel enn kvinner n\u00e5r partneren\u00a0er eller potensielt vil kunne v\u00e6re utro. \u00c5 bli forlatt \u00e5pner selvf\u00f8lgelig for at partneren ikke lenger vil v\u00e6re seksuelt tro. Derfor er det ikke overraskende at menn dreper sine (tidligere) partnere oftere enn kvinner n\u00e5r partneren \u00f8nsker ut av forholdet.<\/p>\n

MEN dette er ikke ensbetydende med at menn n\u00f8dvendigvis vil reagere med drap n\u00e5r partneren \u00f8nsker ut av forholdet! Drap er en ekstrem reaksjon som ligger ytterst p\u00e5 skalaen over hvilke reaksjoner som kan komme. N\u00e5r Molin p\u00e5st\u00e5r at jeg sier at “s\u00e5nn er menn” i anledning at jeg bruker en evolusjonsbiologisk tiln\u00e6rming til \u00e5 forst\u00e5 partnerdrap (Ny Tid nr. 9<\/a>), s\u00e5 medf\u00f8rer ikke dette riktighet. Det jeg sier er at ut fra evolusjonsbiologiske prosesser er det \u00e5 forvente at n\u00e5r noen f\u00f8rst tar livet av en partner, s\u00e5 er det st\u00f8rre sannsylighet for at det er en mann enn en kvinne som er for\u00f8ver dersom motivet for drapet er trusselen om et brudd i forholdet.<\/p>\n

 <\/p>\n\n\n