{"id":645,"date":"2011-02-20T18:26:04","date_gmt":"2011-02-20T17:26:04","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=645"},"modified":"2011-02-21T08:26:37","modified_gmt":"2011-02-21T07:26:37","slug":"utakt-mellom-hva-vi-far-lov-til-a-l%c3%a6re-gjennom-media-og-forskning","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=645","title":{"rendered":"Utakt mellom hva vi f\u00e5r lov til \u00e5 l\u00e6re gjennom media og forskning"},"content":{"rendered":"

Tirsdag 22. februar i \u00e5r starter en ny sesong med \u00abPolitiet\u00bb<\/a> p\u00e5 TV Norge<\/a>. I dette programmet blir politipatruljer i Norge fulgt av kamerateam, og seerne f\u00e5r innblikk i arbeidshverdagen til politiet. Ut av ren nysgjerrighet s\u00e5 jeg en episode i en av de tidligere sesongene av programmet. I den episoden kom politiet hjem til en kvinne som hadde blitt utsatt for vold av en hun var i en n\u00e6r relasjon til. If\u00f8lge politiet var det ikke f\u00f8rste gang de hadde rykket ut til dette hjemmet. Ut i fra opptakene jeg s\u00e5 vil jeg tro at enkelte seere kunne gjenkjenne nabolaget, og til og med kvinnen. Den kommende premieren p\u00e5 tredje sesong av dette programmet mener jeg er en passende anledningen til \u00e5 rette fokus p\u00e5 den utakt som finnes i Norge mellom hva vi som samfunn f\u00e5r lov til \u00e5 l\u00e6re gjennom media og hva vi f\u00e5r lov til \u00e5 l\u00e6re gjennom faglig grunnet forskning, da det av noen anses som uetisk n\u00e5r faglig kvalifiserte forskere f\u00e5r tilgang til de samme kildene som journalister f\u00e5r i sitt arbeid.<\/p>\n

For snart ett \u00e5r siden tok Schr\u00f6dingers katt p\u00e5 NRK 1 (se det programmet her)<\/a> opp dette problemet i anledning forskning p\u00e5 famievold og partnerdrap i Norge. I programmet ble Geir Aas, f\u00f8rsteamanuensis ved Politih\u00f8gskolen i Oslo, intervjuet om hvordan han som forsker ikke f\u00e5r gjennomf\u00f8re en observasjonsstudie av hvordan norsk politi h\u00e5ndterer familievold. Dette fordi R\u00e5det for taushetsplikt og forskning<\/a> avslo s\u00f8knaden hans for \u00e5 gj\u00f8re en slik studie i 2005. Begrunnelsen til R\u00e5det var bl.a. at hovedregelen for samfunnsvitenskapelig forskning er \u00e5 innhente samtykke fra deltakerne i studien i forkant av datainnsamling, og slik samtykke kan jo vanskelig innhentes i den typen studie Aas \u00f8nsket \u00e5 gjennomf\u00f8re. R\u00e5det mente videre at det m\u00e5tte antas \u00e5 v\u00e6re en ekstra belastning for de innvolverte at en forsker var tilstedet i en slik traumatisk situasjon som det at politiet kom etter en voldsepisode i hjemmet (les en diskusjon rundt bl.a. R\u00e5dets avgj\u00f8relse av professor i politivitenskap, Tore Bj\u00f8rgo, i fagbladet Forskningsetikk<\/em> her<\/a>).<\/p>\n

N\u00e5 er det faktisk slik at Personopplysningsloven<\/a> \u00e5pner for at man kan forske uten \u00e5 innhente samtykke fra deltakerne i studien dersom samfunnets interesse klart overstiger den ulempen forskningen utgj\u00f8r for den enkelte deltakeren i studien. Det r\u00e5der ingen tvil innen volds- og politiforskning om at den typen studie Aas \u00f8nsket \u00e5 gjennomf\u00f8re er helt n\u00f8dvendig forskning, om man vil kvalitetssikre politiets arbeid og dermed redusere vold i n\u00e6re relasjoner. Skal man p\u00e5virke et fenomen gjennom politiske og sosiale tiltak, m\u00e5 man ha kunnskap om fenoments natur og forekomst. Og n\u00e5r det gjelder vold og drap, vil mangelfull kunnskap ved utarbeidelse av preventive tiltak kunne ha sv\u00e6rt alvorlige konsekvenser (se f.eks. Sherman et al, 1992<\/a>).<\/p>\n

Denne utakten som finnes mellom hva vi som samfunn har lov til \u00e5 l\u00e6re gjennom media og gjennom faglig grunnet forskning er ogs\u00e5 blitt tydeliggjort i mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en studie p\u00e5 risikofaktorer og rettslige utfall ved partnerdrap i Norge for tidsperioden 1980 – 2009. I slik forskning er det helt avgj\u00f8rende \u00e5 ikke basere utvalget p\u00e5 samtykke. Det er faktisk helt uh\u00f8rt innen fagfeltet drapsforskning \u00e5 skulle basere en kvantitativ studie av risikofaktorer p\u00e5 et utvalg som har gitt samtykke. Dette fordi det ikke vil v\u00e6re til \u00e5 unng\u00e5 at det blir avgj\u00f8rende skjevheter i utvalget. Skjevhetene i utvalget skaper skjevheter i kunnskapen som utledes fra studien. Det forringer nytteverdien av studien i det den mister overf\u00f8ringsverdien den kunne hatt i \u00e5 kunne informere beslutningstakere og hjelpeapparatet som utformer tiltak for \u00e5 forebygge drap.<\/p>\n

La meg tenke h\u00f8yt rundt dette. Noen gjerningspersoner tar sitt eget liv etter drapet (drap-selvdrap).Vi vet at dette skjer oftere ved drap i n\u00e6re relasjoner enn ved andre drap. Noen domfelte kan med all sannsynlighet ogs\u00e5 antas \u00e5 ha d\u00f8dd av andre \u00e5rsaker il\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene som studien skulle dekke. Man kan videre anta at il\u00f8pet av tidsperioden studien skal dekke, og p\u00e5 grunn av alvorlighetsgraden av handlingen deres, vil noen domfelte ha flyttet til utlandet og\/eller skiftet navn. Da disse ikke kan bes om samtykke, skal de da utelates fra studien? Eller er det greit \u00e5 ikke innhente samtykke fra disse gruppene gjerningspersoner, for s\u00e5 \u00e5 be om samtykke fra de som lever og er lettere tilgjengelig? Ikke i en studie som skal ha et representativt utvalg. Ikke n\u00e5r det gjelder noe s\u00e5 alvorlig som drap. Samfunnsnytten av \u00e5 kartlegge risikofaktorer for partnerdrap, ut i fra et representativt utvalg, er noe hele det internasjonale fagfeltet drapsforskning og beslutningstakere og hjelpeapparat b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt er i skj\u00f8nn enighet om. Men kan den samfunnsnytten veies opp av ulempen det kan v\u00e6re for den enkelte gjenlevende domfelte \u00e5 ikke bli bedt om samtykke i anledning studien?<\/p>\n

N\u00e5r jeg gjorde min avveining rundt dette, kom jeg frem til at det ville faktisk v\u00e6re en st\u00f8rre ulempe for de domfelte om jeg skulle innhente samtykke, enn om jeg lot v\u00e6re. Studien skulle tross alt benytte offentlig tilgjengelig dommer (man kan f.eks. finne de fleste dommene p\u00e5 lovdata.no<\/a>) i avidentifiserte form (alts\u00e5 ingen navn, personnummer og adresser). Ansatte ved Kripos skulle fylle inn skjema med avidentifiserte opplysninger for de tilfeller hvor gjerningspersonene begikk selvdrap i ettertkant av drapet. Skulle jeg innhentet samtykke fra gjenlevende domfelte, m\u00e5tte jeg ha innhentet deres navn, personnummer og bostedsadresse for s\u00e5 \u00e5 kunne opps\u00f8ke de med denne typen forsep\u00f8rsel. Alts\u00e5 identifisert de. En etter en. Domfelte som n\u00e5 har nye liv, nye relasjoner, og som med all sannsynlighet ikke \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 sitt liv forstyrret med en slik opprivende foresp\u00f8rsel. En foresp\u00f8rsel som i form av et brev kunne komme til \u00e5 bli lest av noen andre enn den domfelte selv. Man kan ikke forsvare dette med at dette er prosedyren i forskning p\u00e5 andre tema. Ford\u00f8mmer samfunnet andre handlinger og mennesker like hardt som vi ford\u00f8mmer drap og de som beg\u00e5r drap?<\/p>\n

Det viste seg at hverken Riksadvokaten, Den nasjonale forskningsetiske komit\u00e9 for medisin og helsefag<\/a> (NEM)\u00a0 eller den Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk<\/a> (REK) hadde innvendinger<\/strong> til den planlagte studiens bruk av avidentifiserte opplysninger fra offentlig tilgjengelige dommer og Kripos sitt register for drap-selvdrap uten innhenting av samtykke. Likevel godkjente ikke personverombudet hvor jeg er ansatt studien. En av begrunnelsene til ombudet var at selv om alle dommene og opplysningene jeg ville f\u00e5 tilgang p\u00e5 var avidentifisert, s\u00e5 ville jeg som forsker kunne gjenkjenne gjerningspersonene nettopp fordi media har dekket disse sakene s\u00e5 utf\u00f8rlig som det de har de siste \u00e5rene.<\/strong><\/p>\n

I Norge er det journalister og ikke forskere som kartlegger fellestrekk ved partnerdrap. I intervjuer r\u00e5der jeg journalister ut i fra min faglige ekspertise til \u00e5 se etter visse trekk ved drapene de kartlegger uten samtykke. Men jeg f\u00e5r ikke kartlegge slike fellestrekk og risikofaktorer selv av personvernombudet hvor jeg er ansatt som forsker. Hvordan politiet h\u00e5ndterer vold i n\u00e6re relasjoner, f\u00e5r hele Norge heller bare se p\u00e5 programmet \u00abPolitiet\u00bb p\u00e5 TV Norge. Observasjonsstudier av faglige kvalifiserte forskere kommer visst ikke p\u00e5 tale.<\/p>\n\n\n