{"id":602,"date":"2010-11-26T13:21:17","date_gmt":"2010-11-26T12:21:17","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=602"},"modified":"2010-11-26T13:48:39","modified_gmt":"2010-11-26T12:48:39","slug":"svar-pa-tiltale","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=602","title":{"rendered":"Svar p\u00e5 tiltale"},"content":{"rendered":"

F\u00f8lgende tekst er av en ganske annen art enn det jeg pleier \u00e5 legge ut p\u00e5 bloggen min.\u00a0 Det er en tekst som jeg publiserte ig\u00e5r (uke 47) p\u00e5 kriminalpolitikk.uio.no<\/a> som et svar p\u00e5 en tekst som ble publisert p\u00e5 samme side i uke 45, og som omhandlet meg og et foredrag jeg har holdt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO<\/a>.<\/p>\n

Jeg legger ikke ut mitt svar p\u00e5 tiltale her p\u00e5 biososial.org for \u00e5 henge ut forfatteren av det innlegget, men for \u00e5 understreke og oppklare eventuelle misforst\u00e5elser rundt mitt faglige st\u00e5sted som en biososial kriminolog for mine lesere. Slik “sampublisering” er avklart med Thomas Ugelvik<\/a>, redakt\u00f8r for siden kriminalpolitikk.uio.no<\/a>.<\/p>\n

HVA ER PROSJEKTET TIL YSTEHEDE?<\/strong><\/p>\n

Tirsdag 19. oktober i \u00e5r holdt jeg et foredrag ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi (IKRS), UiO, i anledning fagkritisk uke etter invitasjon fra fagutvalget for masterstudenter ved instituttet. Tilstede p\u00e5 foredraget var blant andre id\u00e9historiker og kriminolog Per J\u00f8rgen Ystehede. Han har i ettertid delt sine tanker her p\u00e5 kriminalpolitikk.uio.no om det han kaller for mitt biososiale kriminologiprosjekt og foredraget jeg holdt ved IKRS. Etter \u00e5 ha lest innlegget til Ystehede er jeg ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at han kan ha v\u00e6rt tilstede under hele foredraget mitt, og jeg er heller ikke sikker p\u00e5 om han kan ha v\u00e6rt helt tilstede da jeg svarte p\u00e5 p\u00e5stander og sp\u00f8rsm\u00e5l fra ham under sp\u00f8rrerunden etter foredraget. Jeg vil i dette innlegget korrigere noen av de mer alvorlige misforst\u00e5elser og misvisende fremstillinger i Ystehedes innlegg om meg og mitt foredrag.<\/p>\n

Fagutvalget inviterte meg til \u00e5 holde foredrag fordi de ville l\u00e6re om en tiln\u00e6rming til sitt fag som de ellers ikke l\u00e6rer om i l\u00f8pet av sine studier ved IKRS. \u00d8nsket fra fagutvalget var at jeg skulle ta for meg evolusjon, kj\u00f8nn og kriminalitet. Det er en stor utfordring \u00e5 skulle dekke sammenhengen mellom evolusjon, kj\u00f8nn og kriminalitet for et publikum som ikke har grunnleggende kunnskap om verken evolusjon\u00e6re prosesser eller atferdsbiologi. Jeg svarte derfor at jeg helst skulle hatt en rekke med forelesninger for \u00e5 kunne gi dem en grunnleggende introduksjon i biososial kriminologi, men at jeg likevel skulle pr\u00f8ve \u00e5 skreddersy ett foredrag for dem. Med kun ett foredrag til r\u00e5dighet ville jeg ikke kunne gi studentene mer enn en liten smakebit p\u00e5 hva biososial kriminologi har \u00e5 by p\u00e5. Men jeg tenkte at dersom jeg bare kunne vekke nysgjerrigheten deres for hva mer biososial kriminologi kan by p\u00e5, ville jeg ha gjort jobben min.<\/p>\n

Determinisme<\/strong><\/p>\n

En av de mer alvorlige misforst\u00e5elser man som samfunnsviter kan m\u00f8te n\u00e5r man p\u00e5peker at individets biologi p\u00e5virker dets evner og atferd, er at man anses som deterministisk. I sitt innlegg skriver ogs\u00e5 Ystehede at jeg, i min iver etter \u00e5 p\u00e5peke at biologi spiller en rolle for kriminell og antisosial atferd, kan virke mer deterministisk enn de fremste innen biososial kriminologi internasjonalt. Denne beskrivelsen av meg f\u00e5r meg til \u00e5 sp\u00f8rre hvor Ystehede var da jeg tok opp myten om genetisk determinisme i foredraget mitt?<\/p>\n

I foredraget presenterte jeg adopsjonsstudien omtalt i artikkelen til Mednick, Gabrielle og Hutchings fra 1984: \u00abGenetic influences in criminal conviction: evidence from an adoption cohort \u00bb<\/a>. Jeg ba om at de som var tilstede skulle merke seg tittelen p\u00e5 artikkelen. Det er ingen genetisk determinisme \u00e5 lese ut av denne tittelen. Det er det heller ikke i resten av artikkelen. Studien viste at domfellelse b\u00e5de hos de genetiske og hos adoptiv foreldrene var assosiert med domfellelse av adoptivbarna ved voksen alder, men at hverken<\/em> arv eller milj\u00f8 determinerte at individet selv ble domfelt. Jeg ba dem som var til stede \u00e5 videre merke seg \u00e5rstallet artikkelen var publisert, for \u00e5 vise til at den ikke-deterministiske forst\u00e5elsen av geners p\u00e5virkning har r\u00e5det lenge i v\u00e5rt fag. Jeg presenterte ogs\u00e5 studie som mer direkte g\u00e5r p\u00e5 samhandlingen mellom gener og milj\u00f8 og som dermed faller innenfor faggrenen epigenetikk (Caspi, McClay, Moffitt, Mill, Martin, Craig & Taylor, 2002)<\/a>. Jeg ber leserne merke seg at n\u00e5r Ystehede i sitt innlegg karakteriserer det som at jeg kan virke mer deterministisk enn andre i feltet, s\u00e5 viser han bare til sin egen, generelle oppfatning av meg, og ikke noen konkrete utsagn jeg faktisk har kommet med. Dette er hverken etterrettelig eller konstruktivt av Ystehede i en faglig debatt om biologiens stilling i norsk kriminologi.<\/p>\n

Lombroso<\/strong><\/p>\n

I sin karakterisering av meg som deterministisk g\u00e5r Ystehede s\u00e5 langt som \u00e5 trekke en assosiasjon mellom meg og Lombroso<\/a> ved \u00e5 skrive at jeg f\u00f8lger i Lombrosos tradisjon \u2013 til og med mer enn jeg selv innser, skriver han. Med \u00e5 trekke en slik assosiasjon mellom Lombroso og meg, eksemplifiserer Ystehede det jeg p\u00e5stod tidlig i foredraget mitt ofte blir gjort i undervisningen i v\u00e5rt fag; nemlig \u00e5 bruke historien om den for lengst avd\u00f8de Lombroso i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skremme kriminologistudenter bort fra \u00e5 leke med den \u00abbiologiske ilden\u00bb. Jeg har selv h\u00f8rt slike \u00abscare them straight\u00bb historier som student, b\u00e5de ved IKRS og ved University of Edinburgh hvor jeg tok min MSc in criminology & criminal justice (jeg har aldri opplevet tilsvarende i mine studier i psykologi verken ved Universitetet i Oslo eller ved Universitetet i Bergen). Jeg p\u00e5pekte videre at Lombroso og andre som har hatt tilsvarende mangler i sin kunnskap om evolusjonsteori og atferdsbiologi ikke b\u00f8r brukes som et argument for ikke \u00e5 benytte seg av oppdatert kunnskap fra disse fagefeltene i faget v\u00e5rt i dag. B\u00e5de teori og metoder fra de biologiske fagene er blitt betydelig mer sofistikerte siden Lombrosos tid, og bare de siste par ti\u00e5r har det kommet mye spennende og nyttig kunnskap fra de biologiske fagene som bare venter p\u00e5 norske kriminologer og kriminologistudenter som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re om hele spekteret<\/em> av \u00e5rsaksforhold for atferd.<\/p>\n

Opplyste forbrukere<\/strong><\/p>\n

Men for \u00e5 kunne benytte seg av kunnskap fra de biologiske fagene, m\u00e5 kriminologer og kriminologistudenter bli opplyste forbrukere av de biologiske fagene. Dersom dette skjer, kan de ogs\u00e5 komme i en posisjon til \u00e5 kunne samarbeide med de biologiske fagene, og s\u00f8rge for at studier som utforsker den mulige evolusjon og biologi som ligger til grunn for kriminalitet og antisosial atferd blir tilf\u00f8rt sosiologisk forst\u00e5elser og kunnskap. I motsetning til hva som er \u00e5 lese utfra Ystehedes innlegg, mener jeg ikke at studier av hva som f\u00f8rer til antisosial og kriminell atferd n\u00f8dvendigvis m\u00e5 velge et hovedfokus p\u00e5 enten biologi eller sosiologi. Det er tross alt en samhandling mellom individets milj\u00f8 og genetiske arv som skaper individet, med hud, h\u00e5r, og atferd<\/em>! Men et samarbeid p\u00e5 tvers av fagene avhenger av at biologer og kriminologer ikke lager seg str\u00e5menn av hverandre, noe jeg opplever Ystehede gj\u00f8r i sitt innlegg med \u00e5 tilegne meg meninger og utsagn jeg ikke kjenner meg igjen i.<\/p>\n

Det er i det hele tatt mye jeg ikke kjenner meg igjen i Ystehedes innlegg. For \u00e5 ta nok et eksempel, s\u00e5 tror jeg ikke diskusjonen om arv og kriminalitet verken begynte eller sluttet med Lombroso. Ei heller tilla jeg Lombroso hovedansvaret for den reelle motstanden biologiske tiln\u00e6rminger har m\u00f8tt i v\u00e5rt fag p\u00e5 1900-tallet, slik Ystehede p\u00e5st\u00e5r at jeg gjorde. Jeg mener at jeg avklarte dette b\u00e5de i foredraget og ved sp\u00f8rsm\u00e5l og p\u00e5stander om dette fra Ystehede i sp\u00f8rrerunden etterkant. Det f\u00e5r meg til \u00e5 undre over hva som er prosjektet til Ystehede.<\/p>\n

Samtlige oppm\u00f8tte svarte ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt om de hadde h\u00f8rt om Lombroso. Men da jeg senere i foredraget spurte om de visste at hjernen har en gr\u00e5 og en hvit masse, og hvilken funksjon disse respektive massene har, var det helt stille i rommet. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre hvorfor en av Ystehedes st\u00f8rste bekymringer etter foredraget mitt er at jeg bare trakk fram ett navngitt eksempel p\u00e5 tidligere fors\u00f8k p\u00e5 bruk av evolusjonsteori og atferdsbiologi til \u00e5 forklare kriminell atferd? Burde han ikke heller ha et st\u00f8rre problem med at masterstudenter i kriminologi i Norge i dag ikke har den mest grunnleggende kunnskap om hjernen v\u00e5r? Hvordan skal de da v\u00e6re rustet til \u00e5 avsl\u00f8re eventuelle Lombroso-er i v\u00e5rt fag? Er det virkelig greit at studentene ikke blir kjent med hele spekteret av mulige \u00e5rsaksforhold for kriminell og antisosial atferd (og straff)? Er \u00abhalve historien\u00bb nok?<\/p>\n

Samfunnsengasjement<\/strong><\/p>\n

Avslutningsvis vil jeg ta fullstendig avstand fra insinuasjonen i Ystehede sitt innlegg om at det \u00e5 v\u00e6re opptatt av individuelle forskjeller betyr at man ikke er opptatt av \u00e5 forst\u00e5 og forbedre samfunnet. Det er uklart for meg hvorfor Ystehede fors\u00f8ker \u00e5 fremstille det slik med tanke p\u00e5 at jeg i min doktorgradsstudie kartlegger risikofaktorer for barne- og familiedrap i Norge med det form\u00e5l at hjelpeapparatet skal kunne v\u00e6re bedre rustet i \u00e5 forebygge denne typen drap. Eller at jeg stadig p\u00e5peker i media og p\u00e5 bloggen min at vi trenger et tilgjengelig hjelpeapparat for menn i Norge med drapstanker<\/a>. P\u00e5 bloggen min kan man ogs\u00e5 lese innlegg om hvordan barn har det i etterkant av drap og vold, b\u00e5de i sin familie<\/a> og i nabolaget for \u00f8vrig<\/a>. Andre innlegg tar for seg det at velferdssamfunnet med lav relativ fattigdom og h\u00f8y sosial mobilitet kan f\u00f8rer til lavere draps- og kriminalitetsrater i samfunnet<\/a>. Jeg mener mine tidligere forskningsprosjekter p\u00e5 teater i fengsel<\/a> og soningsforhold for innsatte ogs\u00e5 viser mitt tydelige samfunnsengasjement.<\/p>\n

Honn\u00f8r til \u00e5pne studenter og ansatte<\/strong><\/p>\n

Jeg vil gi honn\u00f8r til fagutvalget for masterstudentene ved IKRS og hvor proaktive de har v\u00e6rt i anledning deres \u00f8nske om \u00e5 l\u00e6re om tiln\u00e6rminger de ikke har blitt kjent med il\u00f8pet av sine studier ved IKRS. Jeg gir ogs\u00e5 honn\u00f8r til de alle de studentene og ansatte som var tilstede ved foredraget jeg holdt. Jeg er trygg p\u00e5 at en videre nysgjerrighet for biososial kriminologi ble vekket hos studentene, ut fra den positive tilbakemeldingen de ga og sp\u00f8rsm\u00e5lene de stilte meg i etterkant av foredraget. Ystehede fikk ikke dette med seg. Han gikk kort tid etter \u00e5 ha advart mot hva han karakteriserte som en \u00abfetisj for biologi\u00bb. Det er godt \u00e5 vite at denne plumpe advarselen ikke n\u00f8dvendigvis skremte studentene bort fra \u00e5 tilegne seg mer kunnskap. <\/strong><\/em><\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

Caspi, A., McClay, J., Moffitt, T.E., Mill, J., Martin, J., Craig, I.W., Taylor, A. & Poulton, R. (2002) Role of genotype in the cycle of violence in maltreated children. <\/strong>Science, 297<\/em> , 851 \u2013 854<\/a>.<\/p>\n

Mednick, SA, Gabrielli, WF, HUtchings, B (1984) Genetic influences in criminal convictions: evidence from an adoption cohort. Science<\/em>, 224, 891 – 894.<\/a><\/p>\n

Ystehede, PJ (2010) Den undertykte biologien? Noen refleksjoner rundt Vibeke Ottesens biososial kriminologi prosjekt. http:\/\/kriminalpolitikk.uio.no\/ukensspalte.html<\/a><\/p>\n\n\n