{"id":573,"date":"2010-09-20T13:03:18","date_gmt":"2010-09-20T12:03:18","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=573"},"modified":"2010-09-24T08:33:45","modified_gmt":"2010-09-24T07:33:45","slug":"hvordan-drap-i-n%c3%a6romrade-kan-pavirke-barn","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=573","title":{"rendered":"Hvordan drap i n\u00e6romr\u00e5det kan p\u00e5virke barn"},"content":{"rendered":"<p>Jeg har i en tidligere post skrevet om <a href=\"http:\/\/biososial.org\/?p=444\" target=\"_blank\">barn som blir etterlatt ved partnerdrap<\/a>, og hva vi vet &#8211; eller hvor lite vi vet &#8211; om hvordan det g\u00e5r med disse barna i etterkant av slike drap. Vi er ogs\u00e5 bare i den spede begynnelsen av \u00e5 forst\u00e5 hvordan alle barn i n\u00e6romr\u00e5det kan bli p\u00e5virket av et drap, og ikke bare de barna som er i n\u00e6r relasjon til offeret og gjerningspersonen.<\/p>\n<p>Forskning har avdekket at barn kan oppleve angst, s\u00f8vn- og oppmerksomhetsvansker og andre symptom p\u00e5 <a href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Posttraumatisk_stresslidelse\" target=\"_blank\">post traumatisk stresslidelse\u00a0<\/a> i etterkant av alvorlige tilfeller av vold. Det er ikke bare n\u00e5r barna er offer eller vitne til volden at slike reaksjoner kan komme, men ogs\u00e5 n\u00e5r barna opplever volden indirekte ved at de f\u00e5r vite at volden har skjedd i deres n\u00e6romr\u00e5de. Med bakgrunn i denne kunnskapen, gjennomf\u00f8rte sosiologen Patrick Sharkey nylig en studie i Chicago, USA, for \u00e5 se i hvilken grad drap i n\u00e6romr\u00e5det p\u00e5virker barns spr\u00e5k- og leseferdigheter\u00a0(<a href=\"http:\/\/www.pnas.org\/content\/107\/26\/11733.short\" target=\"_blank\">Sharkey, 2010<\/a>).<\/p>\n<p>I USA p\u00e5virkes drapsraten i et gitt omr\u00e5de betydelig av sammensetningen av sosiale grupper i omr\u00e5det. De omr\u00e5dene i Chicago som har en h\u00f8y frekvens av afro-amerikanere, har ogs\u00e5 de h\u00f8yeste drapsfrekvensene. Videre har de omr\u00e5der med en h\u00f8y frekvens av <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Hispanic\" target=\"_blank\">hispanics<\/a>\u00a0en lavere drapsrate, og omr\u00e5der med en h\u00f8y frekvens hvite har den aller laveste drapsraten. P\u00e5 grunn av den lave drapsraten i de omr\u00e5dene hvor det hovedsakelig bor hvite, ble disse omr\u00e5dene utelukket fra studien til Sharkey.<\/p>\n<p>For \u00e5 m\u00e5le om drap i n\u00e6rmilj\u00f8et p\u00e5virker barns spr\u00e5k- og leseferdigheter, hentet Sharkey sk\u00e5rer fra <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Wechsler_Intelligence_Scale_for_Children\" target=\"_blank\">Wechsler Intelligence Scale for Children-Revised (WISC-R)<\/a> og <a href=\"https:\/\/shop.acer.edu.au\/acer-shop\/group\/QDF\/19;jsessionid=3A70BA6073339452361F9FAB1632385C\" target=\"_blank\">Wide Range Achievement (WRAT3<\/a>) test for barn i alderen 5 \u2013 17 \u00e5r fra\u00a0 studie <a href=\"http:\/\/www.icpsr.umich.edu\/PHDCN\" target=\"_blank\">Project on Human Development in Chicago Neighborhoods<\/a>.\u00a0Sk\u00e5rene fra disse to testene for barn i omr\u00e5der av Chicago hvor drap hadde skjedd ble s\u00e5 sett i forhold til n\u00e5r drapene hadde skjedd og hvor n\u00e6rt barna bodde stedet drapet skjedde.<\/p>\n<p>Studien fant at sk\u00e5rene p\u00e5 WISC-R blant afro-amerikanske barn ble signifikant lavere i etterkant av drap i deres n\u00e6romr\u00e5de. Det var imidlertid ikke noen signifikant endring i sk\u00e5rene blant\u00a0hispanics barn i etterkant av drap i deres n\u00e6romr\u00e5de. Graden et drap p\u00e5virket WISC-R resultatene til barna avtok etter ni dager. Studien ble gjentatt med data for barn i Chicago fra studien <a href=\"http:\/\/www.icpsr.umich.edu\/icpsrweb\/ICPSR\/studies\/04701\" target=\"_blank\">the Three City Study of Welfare, Children and Families<\/a>, med tilsvarende utfall.<\/p>\n<p>Sharkey har ikke et svar p\u00e5 hvorfor hispanics barna ikke fikk d\u00e5rligere WISC-R sk\u00e5rer i etterkant av drap i deres n\u00e6romr\u00e5de slik de afro-amerikanske barna fikk. Han spekulerer i sin artikkel at forskjellen mellom de to sosiale gruppene kan komme av at drapene i de afro-amerikanske omr\u00e5dene virket mer truende p\u00e5 barna, da de oftere tilh\u00f8rte samme gruppe som drapsofrene. Dette er en mulig tolkning da hele 87 % av drapsofrene i de afro-amerikanske omr\u00e5dene var afro-amerikanere. Til sammenligning var 54 % av drapsofrene i de omr\u00e5dene hvor hispanics barn bodde ogs\u00e5 hispanics.<\/p>\n<p>Resultatene fra denne studien kan selvf\u00f8lgelig ikke overf\u00f8res direkte til Norge. Vi har ikke den samme raten for vold og drap i Norge som de har i deler av USA, og vi har ikke de samme klare sosial gruppene i Norge som er mer utsatt for drap i sine n\u00e6romr\u00e5der. Men studien gir oss en pekepinn p\u00e5 hvordan barn kan p\u00e5virkes av de drap som skjer i deres n\u00e6romr\u00e5de og at <strong>det kan tenkes \u00e5 v\u00e6re noen barn som rammes ekstra hardt ved vold og drap i deres n\u00e6romr\u00e5de, ogs\u00e5 i Norge<\/strong>.<\/p>\n<p>Se ogs\u00e5: <a href=\"http:\/\/www.vg.no\/nyheter\/innenriks\/artikkel.php?artid=10036534\" target=\"_blank\">VG Nett<\/a><\/p>\n\n<!-- Facebook Like Button v1.9.6 BEGIN [http:\/\/blog.bottomlessinc.com] -->\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=http%3A%2F%2Fbiososial.org%2F%3Fp%3D573&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowTransparency=\"true\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height: 70px; align: left; margin: 2px 0px 2px 0px\"><\/iframe>\n<!-- Facebook Like Button END -->\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg har i en tidligere post skrevet om barn som blir etterlatt ved partnerdrap, og hva vi vet &#8211; eller hvor lite vi vet &#8211; om hvordan det g\u00e5r med disse barna i etterkant av slike drap. Vi er ogs\u00e5 bare i den spede begynnelsen av \u00e5 forst\u00e5 hvordan alle barn i n\u00e6romr\u00e5det kan bli [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[17,62],"class_list":["post-573","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-regularpost","tag-drap","tag-vold"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/573","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=573"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/573\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=573"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=573"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/biososial.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=573"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}